Det har i løpet av de senere årene vært stor framgang i forståelsen av demens, men effektiv behandling mangler fortsatt. Det er økende kunnskap om at hjerte-/karsykdommer og demens har mange felles risikofaktorer. Felles forebygging av hjernesykdommer som hjerneslag og demens vil gi enda større helsegevinster i befolkningen enn fokus på hver enkelt sykdom isolert.
Vellykket aldring
Kronologisk alder er bare et grovt mål på biologisk alder. Mange som deltar på kulltreff fra skoletiden har sikkert lagt merke til at noen tidligere medelever ser eldre ut enn biologisk alder og noe ser yngre ut. Det pågår mye forskning på effektive tiltak for å forsinke aldringsprosessen. Diettrestriksjon er vist i dyreforsøk å kunne forsinke aldringsprosessen mens effekten er usikker hos mennesker. Trening er det som per i dag er det mest effektive tiltaket for å forsinke aldringsprosessen mens diabetes-medikamentet metformin har vist lovende resultater i nye studier. Motstandsdyktighet er også et viktig stikkord ved aldring. Halvparten av eldre som ikke har demens, har patologiske forandringer i hjernen uten å få demens. Psykologiske og sosiale forhold er også viktig. Synet på livet, optimistisk holdning og sosial tilknytning har stor innvirkning på hvor motstandsdyktig man er mot sykdom.
Felles risiko
Nyere forskning viser at personer som har patologiske forandringer i hjernen med både karforandringer (som gir redusert blodsirkulasjon) og Alzheimer-type forandringer har dobbelt så stor risiko for demens som personer som bare har Alzheimer-type patologi. Følgelig kan demens forebygges hos mange personer ved å redusere slik vaskulær risiko. Blant eldre som er kognitivt intakte har ½ ikke patologiske forandringer i hjernen, mens ¼ har Alzheimers patologi og ¼ har vaskulær patologi.
Tidlige varselsymptomer
Menneskehjernen er bygd opp av halvparten med grå substans (hovedsakelig hjerneceller), halvparten med hvit substans (mest nervefibre). Hvit substansforandringer er det vanligste tegnet ved begynnende demens både hos de som har vaskulær patologi og de som har nevrodegenerativ patologi. Hvitsubstans-forandringer dobler risikoen for hjerneslag, men øker også risikoen for demens. Hvitsubstansforandringer kan forebygges blant annet ved trening, sunt kosthold, røykeslutt, bedre behandling av høyt blodtrykk, atrieflimmer og diabetes.
Hjernens kompleksitet
Hjernen er den mest komplekse strukturen som vi kjenner til i universet. Ved hjernesykdommer som demens der multiple patologiske forandringer påvirker hverandre innbyrdes, er forskningen for å avdekke sykdomsmekanismene svært krevende. Vanligvis foregår forskning ved at man lager hypoteser og tester disse. Simultan testing av multiple hypoteser er utfordrende. Kaosteori og systembiologi kan være mer nyttige tilnærminger for å finne svar ved komplekse hjernesykdommer med multippel patologi. I mange sammenhenger er totalen større enn summen av hver enkelt faktor, for eksempel hvis man skal studere det å være våt. Da hjelper det ikke å studere hvert enkelt vannmolekyl. Våthet er noe som oppstår når utallige vannmolekyler er samlet på samme sted.
En av de viktigste nye framskrittene ved demensforskning er kommet fra ADNI-studien som ledes fra San Fransisco. I denne studien gjøres omfattende undersøkelser med MR av hjernen, amyloid-deteksjon med PET-undersøkelser, biomarkøranalyser i blod og spinalvæske. Forskningsgruppens enkle spørsmål om hva som er det første trinnet som fører til Alzheimers sykdom hadde et overraskende svar: Det var feilregulering i blodkar, såkalt: vaskulær dysregulering. Dette betyr ikke at Alzheimers sykdom er en vaskulær sykdom. For å forklare dette, kan man bruke den såkalte Romeo og Julie-hypotesen; dersom den ene dør, dør den andre. Nerveceller og cellene som bekler innsiden av blodårene, de såkalte endotelceller, vokser sammen og er avhengig av hverandre. Hvis ikke hjernecellene fungerer og fylles opp med amyloid, hemmer det endotelet. Og motsatt – dersom endotelet ikke fungerer, svekkes nervecellene. Det trengs mer kunnskap om disse sykdomsmekanismene.
Felles strategi for forebygging av demens og hjerneslag
Ny forskning viser betydelig nytteeffekt av felles forebyggingstiltak mot hjernesykdommer som hjerneslag og demens. Etter at det i Canada ble innført en hjerneslagstrategi med slagenheter, klinikker for slagforebygging og informasjonskampanjer for risikofaktorer, så man tydelige resultater. Personer med økt slagrisiko fikk redusert risiko for død med ¼. Nye slagtilfeller i de provinsene der slagstrategien ble gjennomført ble redusert med 1/3 og demenstilfeller med 7%. Dødeligheten i de kanadiske provinsene uten slagstrategi var betraktelig høyere.
I 2015 kom nasjonale og internasjonale hjerneforeninger med en proklamasjon for felles forebygging av demens og hjerneslag. Nå trengs tiltak for å iverksette dette til handling både i Norge og andre land. Her til lands har dødeligheten ved hjerneslag gått ned, og andelen nye slagtilfeller har ikke økt så mye som fryktet. Men det finnes per i dag ingen god oversikt over hvor mange som har demens i Norge. Det skal helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 4, gjøre noe med.
Hjernehelse - verdens hjerneallianse
Skal man lykkes, trengs forebygging av sykdom, men også styrking av hjernehelse. En god start kan være å akseptere premissene som den internasjonale sammenslutningen av hjerneorganisasjoner, World Brain Alliance, har satt opp: Det er ingen helse uten hjernehelse. Den begynner med mors og barnets hjernehelse og utdanning. Hjernen er vår framtid. Formålet til verdens hjerneallianse er å styrke hjernehelse og redusere sykdomsbyrden ved hjernesykdommer. I vår digitale alder kreves høyere intellektuell kompetanse enn tidligere. Framtidens jobber vil kreve enda større kognitiv kompetanse enn mange av jobbene i dagens samfunn. Med bedre hjernehelse står vi sterkere rustet mot framtidens utfordringer. Norge er et land der forutsetningene for å lykkes med styrking av hjernehelse burde være gode. Men for å få til det trengs en tydelig strategi og handlingsplan for tiltak i Norge.