Debatt

De ti landeplager

Hver Hege har tydeligvis nok med sin egen landeplage.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For noen uker siden skrev Hege Ulstein («Landeplager», 25. juni) at det ikke er islam som er noen landeplage, slik Hege Storhaug vil ha oss til å tro i boken Islam: Den ellevte landeplagen. Ulstein sier det ikke direkte, men kommentaren etterlater likevel inntrykk av at det er vi på høyresiden som er den store landeplagen.

Det er ikke bare på grunn av muslimfiendtlig retorikk, eller fordi vi «luller (...) oss inn i en tro på at løsningen er stengte grenser og færre minoriteter», men også fordi vår økonomiske politikk skaper «sosiale problemer og utenforskap», som, hvis jeg forstår Ulstein rett, er det som fører til voldelig ekstremisme.

Jeg har hatt mange uenigheter med Hege Storhaug, ikke minst når det gjelder denne boken, som tegner et bilde av en generell sivilisasjonskrig der de eneste akseptable muslimene (Mekka-muslimene i Storhaugs terminologi) er en teologisk retning som ikke egentlig finnes, mens hun bryr seg lite om eksisterende retninger med potensial for å bevirke virkelig endring. Jeg er også enig med Ulstein i at kampen mot islam for ofte smitter over på altfor mange debattområder. For selv om jeg mener at innvandring er et spørsmål som både er svært viktig og rent faktisk har berøringspunkter med mange andre politikkområder, bidrar et ensidig islamfokus til å svekke både ordskiftet og evnen til å løse problemer.

Men blant annet nettopp derfor blir jeg skuffet over en venstreside der det for tiden er på moten å erstatte én forståelse av landeplagen som hjemsøker vårt land, med en annen. Fire dager etter Ulsteins artikkel gjentok Jonas Gahr Støre deler av dette budskapet i en kronikk hos NRK Ytring: Høyrepolitikk er ansvarlig for den eliteforakten og innvandringsmotstanden som lå bak Brexit, var budskapet også der.

Jeg er nemlig skeptisk til folk som holder seg med bare én landeplage. Om ikke annet så fordi det så kjent jo var ti av dem. Og islam (den delen av teologien som bidrar ikke bare til voldelig ekstremisme, men også til dypt illiberale politiske holdninger), reinspikka høyrepolitikk (hvis det fører til store økonomiske forskjeller) og muslimfiendtlig retorikk, som polariserer samfunnet, fremmedgjør muslimer og radikaliserer antijihadister, er ikke mer enn tre.

Her er noen forslag til de syv resterende landeplagene som forklarer den innvandringsskepsisen Ulstein er bekymret for:

4. Teknologi: Økonomisk ulikhet skyldes ikke bare høyrepolitikk. 175.000 arbeidere i jordbruket i 1970 er blitt til 50.000, mens matproduksjonen er mangedoblet. Antallet industriarbeidere er halvert, verdien har økt. Men det betyr også at det er færre jobber for ufaglærte.

5. Kina: Midtens rike er blitt verdens industrifabrikk. Studier fra USA viser hvordan områder som konkurrerer med kinesisk industri, har fått vanskeligere kår for arbeidstagere. Men kinesisk vekst er ikke noe Kåre Willoch, Ronald Reagan og Erna Solberg ble enige om, det er noe kineserne gjorde helt selv. Rett nok hjalp den liberale, internasjonale modellen dem med WTO-medlemskap, men det er på den annen side ikke åpenbart at en langvarig handelskrig og større politisk konfrontasjon med Kina er det verden har savnet mest de siste ti årene.

6. Innvandring, del 1: Den rekordhøye migrasjonen bidrar også til økonomisk ulikhet, selv om det er noe annet enn «skatteletter til dem som har mest fra før» eller «rasering av arbeidsmiljøloven». En viktig grunn er at innvandrerne selv, som i gjennomsnitt har lavere eller mindre relevant utdannelse, er fattigere enn gjennomsnittet.

7. Innvandring, del 2: Én annen grunn til at innvandring skaper ulikheter, er at innvandrere oftere konkurrerer med andre ufaglærte arbeidere, slik at lønningene blir lavere enn de ellers ville vært. Bildet kan nyanseres: Forskning viser for eksempel at en respons på innvandring er å bevege seg oppover i verdikjeden, med mer utdannelse. Men ikke alle har forutsetninger for det. Det kan være gode grunner til at Norge bør ta sin andel av Europas forpliktelser – men målkonflikter må erkjennes for at politikken skal kunne finne gode balanser.

8. Innvandring, del 3: Det finnes mange legitime ikke-økonomiske grunner til å være kritisk til høy innvandring. Integrasjonen går ganske langsomt, for mange landbakgrunner er det også i annengenerasjon knapt nok ekteskap på tvers, en generasjon er blitt voksen som ikke husker at det tidligere ikke var sikkerhetssjekk på fly, bydeler i Oslo er forandret svært raskt, og Islam Net er blitt en betydelig ungdomsorganisasjon.

9. Islam, del 1: Det finnes mange andre grunner enn økonomisk usikkerhet til at for mange europeiske muslimer har eller utvikler udemokratiske, reaksjonære og/eller ekstreme og voldelige holdninger. Mange av disse grunnene har å gjøre med islamsk teologisk historie selv. Wahhabismen har vært en faktor siden 1700-tallet, og er blitt spredt med saudiske oljepenger. Også tradisjonell fiqh (islam religiøs rettslære) gir på mange områder svar de fleste av oss regner som langt, langt utenfor det som er akseptabelt. Reform og endring går langsomt, delvis på grunn av geopolitiske spenninger der Vesten også har sin andel, og kompliserte anti-vestlige identiteter, men også på grunn av interne ideologiske forhold.

10. Islam, del 2: Vi sliter med identiteter også i Norge. For mange andregenerasjonsnordmenn velger islam som identitet, fordi de ikke føler seg hjemme hverken i den norske eller i foreldrenes. Etnisitet og religion er kraftige saker, når det tar form som en politisk mobiliserbar identitet. Selvsagt er det viktig å gjøre det vi kan for at flest mulig innvandrere skal få en trygg norsk identitet. Men når vi for ofte feiler, er det ikke bare fordi vi ikke prøver, men også fordi god integrasjon er krevende. Da kan det være greit å senke farten på innvandringen.

I morgen er det fem år siden 77 mennesker ble drept i en terrorhandling begått av en norsk muslimhater. Og det er en uke siden terrorangrepet i Nice tok 84 liv. Det er blitt flere islamister siden 2011, og flere islamhatere. Ingen av delene blir borte hverken av flere forenklede fiendebilder eller av flere rosetog. Vi står overfor komplekse problemstillinger, og komplekse årsaker til radikalisering.

Jeg tror det er for mye å be hver Hege om å lete etter bjelker i egne øyne og gi opp sitt eget fiendebilde og sin egen forståelse av hva som er en landeplage.

Men husk i hvert fall at det er ti av dem.

Mer fra: Debatt