Det er ikke tillatt å bruke kvinner som rugekasse, skrev Venstres Abid Raja og Erik Lundeby i 2013. Men i helgen gikk Venstres landsmøte inn for å åpne for ikke-kommersiell surrogati. Venstre er første stortingsparti som vil tillate dette.
Barn er ikke noe man kan bestille eller tvinge andre til å bære fram, sa nestleder i Kristelig Folkeparti, Olaug Bollestad til NRK søndag. Standpunktet er så selvsagt at det er vanskelig å være uenig i. Men løsningen på vanskelige etiske spørsmål er ikke alltid slik KrF foretrekker: Nemlig et forbud.
For surrogati forekommer, og vi har sett eksempler på hvordan utenlandssurrogati har medført at både barnet og foreldrene har havnet i vanskelige situasjoner, blant annet på grunn av ulike lovgivning på tvers av landegrensene. For ett år siden fortalte TV 2 om 8 måneder gamle Oscar som var statsløs, og kunne bli sendt ut av Norge, etter at mor og far hadde benyttet en surrogatmor i Ukraina.
En åpning for ikke-kommersiell surrogati kan bidra til å begrense bruken av utenlandssurrogati, argumenterer de som støtter Venstres forslag. Men en åpning for at en venninne kan bære fram barnet ditt kan bidra til å sette et utilbørlig press på kvinnene rundt ufrivillig barnløse, parerer motstanderne. Dette minner om argumentasjonen mot selvbestemt abort: Kvinner er ikke i stand til å bestemme over egen kropp, og må beskyttes mot seg selv.
Å tillate ikke-kommersiell surrogati vil medføre lovendringer og noen tøffe etiske diskusjoner. Men et totalforbud har så langt ikke ført til at folk ikke benytter seg av surrogatmødre i utlandet. Vi må se på mulighetene for å regulere surrogati, slik at barna som fødes på denne måten kan få en avklart juridisk situasjon. FNs barnekonvensjon forplikter Norge å sikre at barnets beste skal ligge til grunn ved alle handlinger som berører barnet. Det følger vi ikke opp ved å la barna som fødes gjennom utenlandssurrogati i stikken.