Gjennomsnittet av de nasjonale meningsmålingene i mars viser at Ap, SV og Sp til sammen ligger an til et solid flertall på Stortinget med 89 mandater. Det går fram av beregninger fra nettstedet Poll of polls. Tar vi med Miljøpartiet De Grønne og Rødt i den rødgrønne flokken, som begge får ett mandat hver, øker flertallet til 91 stortingsmandater.
Mens meningsmålingene i valgåret 2013 aldri viste noe annet enn at de rødgrønne partiene ville tape og at det ville bli regjeringsskifte, er tendensen i inneværende valgår at de rødgrønne vinner valget og regjeringsmakten. Det er ikke så tydelig som for fire år siden, og spenningen om utfallet er mye større nå enn ved forrige valg. Men det er ingen tvil om at Ap-leder Jonas Gahr Støre har svært gode muligheter for å bli statsminister.
«Normalen» er at regjeringer ikke overlever stortingsvalg. Gjenvalget av den rødgrønne regjeringen i 2009 var unormalt. «Normalen» ser ut til å bli gjenopprettet ved valget til høsten.
Senterpartiet er driveren i den rødgrønne framgangen. Mars-målingene plasserer partiet på 11,4 prosent. Et slikt resultat 11. september vil gjøre Sp til valgvinner. Partiet vil i så fall ha doblet sin oppslutning fra forrige valg og med det også doble sin stortingsgruppe.
SV er også med på å holde liv i den rødgrønne leiren. For femte måned på rad ligger SV over sperregrensen for utjevningsmandater til Stortinget. Et vellykket landsmøte og et synlig parti bidrar til å holde SV over grensen på 4 prosent.
Ap fortsetter å falle på målingene. Siden oktober i fjor, da Ap fikk 36,6 prosent, har partiet dalt litt hver eneste måned. Noe av dette skyldes at de rødgrønne brødrene SV og Sp plukker velgere fra storebror. Så lenge de frafalne blir i familien og det er rødgrønt flertall, er dette kanskje ikke så farlig for Støre og hans folk. Men det rødgrønne flertallet kan fordufte hvis Ap fortsetter å tape terreng.
Tilbakegangen skyldes blant annet at velgerne ikke har sett noe til Ap etter jul. Partiet fortsetter å sitte stille i båten. Ap har landsmøte over påske. Da må startskuddet gå for en offensiv valgkamp. Uten full fart på båten, taper Ap valget. På mars måneds siste måling i Vårt Land torsdag, fikk Ap 30,8 prosent, det samme som valgresultatet i 2013. Det var Aps nest dårligste stortingsvalg etter krigen. På samme måling sjokkerte Sp med 14,3 prosent. Sp gjør sitt nest beste valg etter krigen med et slikt resultat.
Et Ap på 30 prosent og et Sp på nærmere 15 prosent, vil forrykke maktbalansen mellom de to rødgrønne brødrene så mye i Sps favør, at det får betydning for regjeringsforhandlingene. I en slik situasjon vil Ap trenge SV i regjering for å demme opp for Sps mål om å drive regjeringen i tydelig distriktsvennlig retning. En mindretallsregjering av Ap og Sp tror jeg er lite sannsynlig. Hvis SV velger å stå utenfor, er det best med en mindretallsregjering av Ap.
Det ser sørgelig ut på borgerlig side. Erna Solbergs regjeringsprosjekt er knust til pinneved. Det er ille for samarbeidet når regjeringen slåss med Venstre og KrF på kveldstid i Stortinget om statsbudsjettet. Det blir verre når slåsskampen tas i åpent lende på dagtid. Knut Arild Hareide gikk nylig hardt ut mot Høyre fordi partiet kritiserer Sp for populisme, men er taus om Frp. Onsdag slo Trine Skei Grande til med krav om at Frp må ut av regjeringen for å gi plass til Venstre og KrF.
Kollega Frithjof Jacobsen i VG skrev i en kommentar at «borgerlig side er i full oppløsning». Det andre beinet på Erna Solbergs stadig mer «råteskadede politiske krakk» – KrF – ror nå nærmest panisk vekk fra samarbeidet det så entusiastisk omfavnet for fire år siden.
Det er like sikkert som penger i banken at samarbeidspartier som krangler mister oppslutning.
På gjennomsnittet av målingene for mars har Venstre 3,8 prosent og KrF 5 prosent. De to sentrumspartiene står til sammen uhyre svakt. Når Venstre og KrF krever regjeringsmakt, høres det ut som en dårlig aprilspøk.