I løpet av den siste tiden har det vært mange historier om ofre for menneskehandel i mediene. Vi har lest om Dianas historie i VG og om barneslaver i Dagbladet. Menneskehandel er et fenomen som lenge har levd utenfor medias søkelys, men som nå endelig får viktig oppmerksomhet. Det er likevel et problem at mediene og diverse hjelpeorganisasjoner gir oss informasjon som ofte bare omhandler seksuell utnyttelse av kvinner. Så hvor er historiene om mennene?
21 millioner mennesker blir utnyttet i tvangsarbeid i dag, melder FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). Disse er ikke alle ofre for seksuell utnyttelse. Dette er det viktig å poengtere når vi diskuterer menneskehandel. Husarbeid, landbruk, bygg og anlegg, industri og underholdning er de sektorene som er mest berørt av problemet.
Ifølge Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandels (KOM) rapport fra 2015 har antallet kvinnelige, men også mannlige, ofre for menneskehandel økt i Norge de siste årene. 18 % av alle registrerte ofre er nå menn. Det er den høyeste andelen noensinne, og dette tallet utelater likevel alle uregistrerte ofre, og representerer trolig kun en brøkdel av alle som blir utnyttet i menneskehandel – alle bransjer inkludert. Disse tallene viser oss at menneskehandel, eller moderne slaveri, er et mye mer komplekst og omfattende problem enn det de fleste av oss forbinder det med i dag. Det er med andre ord veldig mange samfunnsområder som trenger økt oppmerksomhet når det gjelder dette problemet.
Det er bra at historiene til ofrene blir fortalt videre. Dette skaper bevissthet og kan gjøre oss i stand til å gjenkjenne og hjelpe mulige ofre. Av samme grunn er det viktig at vi får kunnskap om alle utsatte grupper og ulike former for menneskehandel, og ikke bare den ene vi har mest tall på. FN melder at mangel på kunnskap er en av de største problemene for å bekjempe menneskehandel.
I Norge utnyttes menn i arbeid under uverdige forhold i ulike bransjer. Det går under radaren til de fleste av oss. Dette kan være på grunn av forestillingen om at menneskehandel kun omhandler kvinner og barn, men også våre egne holdninger og hva vi selv er åpen for å se. Dette kan få store konsekvenser for de som da blir usynlige. Flesteparten av de som kommer til landet for å arbeide, frivillig eller ikke, kjenner ikke til hvilke reguleringer det norske arbeidsmarkedet er forpliktet til å etterfølge. Slik blir de et lett bytte for skruppelløse mennesker som ønsker å utnytte andre. Konsekvensen er at mange ofre for menneskehandel, ikke engang vet at de blir utnyttet. ILO, med flere, forteller at arbeidsinnvandrere er spesielt utsatt for menneskehandel og misbruk. Det er på tide å få øynene opp for mennene og for forskjellige bransjer – særlig nå når vi ser en økende gruppe migranter og flyktninger komme til Norge.
Migrantene kommer fra kulturer som er svært ulik den norske, spesielt når det kommer til arbeidsforhold og rettigheter. Det er dermed viktig at vi forstår deres bakgrunn og kultur når vi utarbeider forebyggingsstrategier. Blant registrerte mannlige ofre for menneskehandel i Norge, kommer ifølge KOMs rapport de fleste fra Romania, India, Pakistan og Polen. Informasjonsmateriell må lages slik at det treffer denne målgruppen, på språk de forstår. For de fleste vil ikke en norsk film om utnyttede kvinner og barn være til hjelp. De må få informasjon der de faktisk befinner seg, og om situasjoner de ikke skal måtte oppleve.
Denne informasjonen må opp og frem. Vi har foreløpig tilgang på noe informasjon på internett gjennom Utlendingsdirektoratets (UDI) nettsider, men menneskehandel og arbeidsutnyttelse burde helst få et dedikert nettsted som enkelt tar for seg alt man behøver å vite. Informasjon må være lett tilgjengelig på naturlige knutepunkt som flyplasser, togstasjoner, bensinstasjoner, språkskoler og butikker. Slike kampanjer er tidligere blitt gjennomført av UDI, men da med andre hensikter. Åpenhet rundt problemet vil virke opplysende, så holdningskampanjer rettet mot befolkningen og arbeidsgivere innen for eksempel byggebransjen og fiskeindustrien bør vi også se mer av.
Det er på høy tid at bildet av menneskehandel forandrer seg. Det er et stort, internasjonalt problem hvor menn, kvinner og barn er utnyttet i mange ulike bransjer og på forskjellige måter. Det er ikke bare én gruppe som blir ofre, men mange, og de er rundt oss hver dag. Vår tilnærming må bli proaktiv, ikke reaktiv. Tallene vi ser i dag er bare toppen av isfjellet. Det må utarbeides strukturerte strategier og forskning for Norges innsats mot problemet. Dagens praksis er diskriminerende.