Uroen som har feid over de nordlige deler av Tsjekkia i de siste par måndene er ikke noen form for ringvirkninger av opptøyene i Hellas eller Spania selv om den også har klare økonomiske overtoner. Ei heller dreier det seg om et problem av ny dato. Nøkkelordet her er sigøynere eller romfolket som har bodd i dette landet i flere århundre.
Styr unna denne bydelen
Motviljen den jevne tsjekker nærer mot den sigøynerske minoriteten er noe man vanskelig kan unngå å legge merke til. Likeledes er det umulig å overse den litt mer mørkhudede minoriteten som lever utenfor samfunnets hovedstrøm. Da jeg, kort tid etter å ha kommet til Tsjekkia, var på jakt etter en leilighet, ble jeg sterkt frarådet visse strøk i Brno med den begrunnelse at der bor det sigøynere. Som nykommer i byen, fulgte jeg rådene og angrer egentlig ikke på det fordi jeg i etterkant oppdaget at det fleste av det som beskrives som sigøynerbygårder, neppe kan sjanse til å bli kåret til årets best vedlikeholdte bygårder. Over mange av dem henger det en gråaktig aura av fattigdom i østeuropeisk stil
Vi og de
Man snakker om sigøynerkvartaler og sigøynerbygårder. Man snakker om oss – tsjekkere og dem – sigøynere, og etter hvert som jeg har bodd i Tsjekkia, har jeg lagt merke til at ordet ”sigøyner” brukes i beste fall synonymt med begrepet ”sosial klient”. Sigøynere eller romfolk framkaller bilder av fattigdom, flerbarnsfamilier og småkriminalitet hos de fleste jeg kjenner. De oppfattes nærmest som et slags fremmedlegeme i samfunnet. Det er bare at dette fremmedlegemet har vært her lenge, og absolutt ingenting tyder på at det kommer til å bli assimilert av kroppen, for å holde oss til det kjølige medisinske språket.
Macheteangrep eller en ulykke kommer sjelden alene
I august fant det sted et par uheldige episoder som tente gnisten. En liten gjeng med lokale sigøynere gikk berserk mot gjester på en bar på et tettsted nordpå i landet. Utestedet skal ha sett ubehagelig ut etter at de ble ferdig, og det er bare hell at ingen av de skadede døde. Kort tid etterpå kom det enda en nyhet som satte i sving sterke følelser hos de fleste. Seks ungdommer ble brutalt overfalt og slått ned av en mye større gruppe lokale sigøynere på vei hjem fra diskotek. Det hjalp ikke at de skjulte seg i den nærmeste bygården da den aggressive gjengen sparket inn døra.
Moderne folkevandring
Hver av de to ugjerningene hadde nok blitt betegnet som en voldshandling i mediene og gått i glemmeboka noen få dager etterpå hvis det ikke hadde vært for omstendighetene. Og med det mener jeg det faktum at det var romfolk som sto bak samt de litt spesielle forholdene nordpå i landet der det skjedde. Det dreier seg nemlig om områder som i utgangspunktet sliter med høy arbeidsledighet, men som de siste årene er blitt rammet av ett problem til. Problemet er en massiv innflytting av sosialt svakstilte romfolk fra hele regionen til en del småbyer i den nordlige delen av Děčín-distriktet ved tyskegrensa. Selve innflyttingen er litt av en gåte. Noen peker på at det er eiendomsbyråer og eiendomsmeglere som har skylda. De skal nemlig drive og kjøpe opp eiendommer andre steder i Tsjekkia, og flytter de problematiske leietakerne nordover, men det er ikke godt å vite om det virkelig er tilfelle. I det hele er det mye usikkerhet rundt denne situasjonen, men uansett hva som ligger til grunn for denne folkevandringen, så er resultatet at det har oppstått en del gettoer i Nord-Tsjekkia. Nå er det en gang sånn at en høy konsentrasjon av sosialt svake grupper som dertil tilhører en etnisk minoritet som sees på som problematisk, aldri er en oppskrift på en vellykket sameksistens. Men når slike gettoer oppstår på områder som fra før sliter med økonomiske problemer, må det lite til for at det skal oppstå sosial spenning eller konflikt.
Det hører med til bildet at det hadde det bodd en del romfolk side om side med tsjekkere her fra før, og det fungerte stort sett bra. Problemet kom med den uventede tilstrømningen av nyinnflyttede og uvelkomne naboer, noe som de stedlige romfolkene påpeker selv.
Det var et spørsmål om når
Det var i en slik spent situasjon at begge voldshandlingene ble begått. Angrepene vakte vrede og utløste en flere uker lang serie med til dels voldelige demonstrasjoner, sammenstøt med politi og til og med forsøk på å ta seg til boligene der romfolk bor i den hensikt å holde oppgjør med dem - kort og godt forsøk på lynsjing. Selv om størrelsen på det som skjedde overrasket de aller fleste, kom det nok ikke akkurat som lyn fra klar himmel på lokale folk i de rammede områdene. Både de og lokale politikere hadde lenge pekt på en klar sammenheng mellom endringene i de lokale samfunnene og økt vinningskriminalitet og voldskriminalitet (i følge to tsjekkiske venstrepolitikere har kriminaliteten økt med så mye som 200% enkelte steder).
Kodede meldinger
Et av de mest interessante momentene ved urolighetene var mediedekningen eller mer presis ordvalget i mediedekningen. Konfliktlinjene var klare fra begynnelsen. På den ene siden var den etniske minoriteten og på den andre siden har vi, la oss kalle dem, etniske tsjekkere. Det lot imidlertid til at mediene valgte å la være å bruke etniske betegnelser, og ble enige om å anvende uttrykket ”mistilpassede borgere”. Intensjonene var absolutt gode, og meningen var naturlig nok å unngå å styrke fordommene. Resultatet ble derimot en smule komisk, for alle skjønte umiddelbart at ”mistilpassede borgere” var et kodeord for ”de nyinnflyttende sigøynerne” eller ”de nyinnflyttede romfolkene”. For hver gang en nyhetsoppleser eller reporter nevnte disse mystiske mistilpassede borgerne, innbilte jeg meg hvordan han/hun blunket konspiratorisk til seerne sine liksom for å si ”men dere vet uansett hvem jeg mener”. Ikke bare var det komisk med i tillegg virket litt mot sin hensikt. Siden det var åpenbart at man mente sigøynere, og siden man liksom satte likhetstrekk mellom ”sigøynere” og ”mistilpasset”, så ble bildet av dem som en problematisk minoritet enda forsterket. Til medienes forsvar må man konstatere at det her dilemmaet var det vanskelig å komme seg ut av.
Et uønsket folkeferd
Tsjekkia har tidligere blitt kraftig kritisert av EU for diskriminering av romfolk. Blant annet sendes det et stort antall sigøynerske barn til skoler for psykisk utviklingshemmede her til lands. Tsjekkia er dessuten ikke alene om det. Det samme foregår i Bulgaria og Slovakia. Men diskriminering av romfolk er ikke begrenset til Øst-Europa, og tvangsutsendelsene av romfolk i regi av Frankrike er det mest kjente men langt fra det eneste eksemplet på det. Det kan omtales som skjebnens ironi at både massedeportasjonene fra Frankrike og urolighetene i Tsjekkia skjedde på slutten av perioden som inngår inn i "Decade of Roma Inclusion" som altså er et initiativ av 12 europeiske land som har som formål å bedre levekårene for denne minoriteten og inkludere den i arbeidslivet og samfunnet. Integreringen går visst ikke så bra som man har planlagt…
Trøtt av å demonstrere
I skrivende stund har demonstrasjonsbølgen dabbet av. Men uroen, den ulmer, og media rapporterer fortsatt om mindre ansamlinger av demonstranter som uttrykker sin misnøye. Det at urolighetene har avtatt betyr ikke annet enn at folk etter hvert ble trøtt av å demonstrere. Mange sa seg også frustrert over at små politiske ekstreme grupperinger forsøkte å ri på bølgen av misnøye og kapre demonstrasjonene for å bygge politisk kapital. Heldigvis ble de raskt gjennomskuet av folk flest. Selv om man kan være glad for situasjonen endelig har roet seg etter flere ukers spenning, er det egentlig en mager trøst da det koker ned til at ”folk ble lutalei av å demonstrere” som en intervjuet mann sa i et innslag på tv. Uroen ulmer, og romfolkets problematikk byr på utfordringer det moderne Europa ikke kan eller vil løse.