«I practiced every night,
now I'm ready.
First we take Manhattan
Then we take Berlin»
(Leonard Cohen)
«Jeg hadde ingen mulighet til å finne ut om oppringingen var alvor eller en tulletelefon». Slik forklarte Yared Tamene hvordan han reagerte da han ble kontaktet av FBI første gang. USAs føderale politi hadde fått snusen i at russerne hacket dataserverne til det demokratiske partiet, der Tamene jobbet med IT-support. Ifølge The New York Times tok han ikke varslene helt på alvor – selv ikke etter at FBI hadde tatt kontakt gjentatte ganger i flere uker.
Det er kanskje ikke så rart. Til denne dag høres det ut som en helt vilter konspirasjonsteori: Russerne hacket Hillary Clintons parti, stjal sensitive eposter, lekket dem til offentligheten via Wikileaks og Guccifer 2.0 og oppnådde på den måten nøyaktig det de ville: Opinionen ble manipulert, fiendebildene av Clinton ble bekreftet, hun måtte tåle uker med dårlig presse og skadelig omtale – og Trump vant valget. Det er selvsagt flere årsaker til Trumps seier, men det er ingen tvil om at Russland og Vladimir Putin selv har jobbet aktivt for å få plassert sin marionett i Det hvite hus. Og klart det.
Med en vellykket operasjon i USA bak seg, er det bare å rette blikket framover for Kreml og andre destruktive krefter. Europa står foran flere skjebnetunge valg i 2017. Viktigst er Tyskland og Frankrike. Men Nederland er også interessant. Trusselvurderingene til de hemmelige tjenestene her i Norge viser at heller ikke vi slipper unna Russlands nyvunne interesse for å påvirke frie valg og politiske prosesser i land de av enn eller annen grunn ønsker å ha innflytelse over.
En seier for Marine Le Pen og Front National i Frankrike vil være en gavepakke for russiske interesser. Le Pen vil ha folkeavstemning om EU-medlemskapet. Får vi et Frexit i tillegg til Brexit er EU lagt på sotteseng. Da vil organisasjonen som sterkest motarbeider Russlands herjinger i egne interessesfærer ikke lenger utgjøre noe alvorlig hinder for Putin.
Klarer russerne i tillegg å påføre Tysklands Angela Merkel et tap, for eksempel ved å bidra til at det høyreekstreme Alternative für Deutschland styrker seg, vil den siste, skarpe motstemmen til Russland ha forduftet fra den internasjonale scenen. For å forstå hvor avgjørende denne forskjellen er, holder det å se for seg hva slags motstand Putin ville ha møtt dersom han hadde måttet leve i den alternative virkeligheten som aldri ble noe av; den der han måtte stå til rette for USAs president Hillary Clinton i tillegg til Merkel. Han er nok glad for å slippe.
I Nederland kan Geert Wilders og hans gjeng på ytterste høyre og islamofobe flanke nyte godt av russisk drahjelp. Her i Norge vet vi at PST ble varslet nå i januar om at de selv, Arbeiderpartiet, Utenriksdepartementet og flere statlige aktører er blitt utsatt for et russisk hackerangrep. Det er uklart om angrepet lyktes eller ikke.
PSTs åpne trusselvurdering for 2017 advarer i generelle vendinger mot russisk etterretning mot norske politiske prosesser. Men da E-tjenesten kom med sin trusselvurdering mandag, ble bildet ganske bekmørkt. Her står blant annet følgende å lese: «Eit meir aggressivt og sjølvhevdande Russland vil bruke ulike medium og metodar for å utfordre og konfrontere Vesten, som vi såg i samband med presidentvalet i USA hausten 2016. I tillegg til tradisjonell innhenting vil ein del av aktiviteten til dei hemmelege russiske tenestene vere driven av ein ambisjon om å svekkje og påverke nære naboland og vestlege samfunn. Slik aktivitet kan ventast i samband med dei viktige parlamentsvala i Europa i 2017. Provokasjonar for å teste vestleg handlekraft og politisk samhald kan bli nytta som virkemiddel for å skape spenning. Det digitale rommet er i realiteten grenselaust, og ved å bruke grupper av stråmenn er risikoen for sanksjonar liten. Aktivitetane til dei hemmelege tenestene kan omfatte avsløringar, lekkasjar, planting og spreiing av desinformasjon, og truslar mot namngitt personell».
Det er vanskelig å forsvare seg fullt ut mot dette. Lykkes denne typen operasjoner, vil de lekkasjene som publiseres kunne være så pikante eller sensasjonelle at innholdet i dem trumfer det faktum at de er et resultat av tyveri og fiendtlige angrep fra fremmede makter. Ifølge norske etterretningskilder er vi så dårlig forberedt på denne type angrep at vi praktisk talt er forsvarsløse. Da står vi igjen med ett våpen: En bevisst befolkning som ikke lar seg manipulere og lure til å stemme eller sitte hjemme på grunn av lekkasjer om politikere eller partier.
Det blir en krevende øvelse å være europeisk velger i 2017.