Det blir selvfølgelig veldig konkret og en gave til de tabloide kreftene når Norges idrettsforbund legger fram 16.000 bilag og vi kan dykke ned og studere hvor mange gin/tonic, vinflasker og champagne norske idrettsledere har fortært. Når det offentlige, altså deg og meg, er idrettens største sponsor, vekker det reaksjoner. Naturlig nok.
Vi vet ikke hvilke alkoholvaner andre organisasjoner har, men uansett hvordan man snur og vender på det, gjør det inntrykk når det arrangeres middager der hundretusener går med til innkjøp av alkohol i en organisasjon der «Idrett og alkohol ikke hører sammen». Det er rett og slett skandaløst.
Mye kan forklares med representasjon, forpliktelser og kulturforskjeller i en stor idrettsverden, men inntrykket som sitter igjen er helt ødeleggende. Derfor har også idretten selv reagert og garanterer at slike rutiner ikke gjelder lenger. Vi får stole på at NIFs nye generalsekretær Karen Kvalevåg har litt mer moderate drikkevaner enn sine forgjengere. For idrettspresident Tom Tvedt er det verre, han har om ikke annet en stor pedagogisk utfordring i å forklare og rettferdiggjøre kulturen. Det er ikke et slikt stempel norsk idrett fortjener.
Med doping- og astmasakene, med åpenhetsdebatten som VG har kjørt med damplokomotiv, og med detaljene som nå kommer, er det en ny tilstramming av omdømmekrisen til norsk idrett. Og det nye forsøket på å starte en OL-debatt ble vel skutt ned før den fikk lette. Norges nye IOC-kvinne Kristin Kloster Aasen kan også benytte anledningen til å tenke nytt selv om hun tilhører en organisasjon med høy stett. Og hun har også lang fartstid i ledelsen av norsk idrett. Hvorfor var det ingen som reagerte på dette?
Tidligere idrettspresident Børre Rognlien, som var sjef blant annet under OL i London i 2012, kommer med massiv mediekritikk i sin ferske bok «Jeg var i rommet». Hvor han var i lokalet da det ble servert heftig og begeistret i London, vet vi ikke og han nevner det heller ikke i en bok som handler om mye interessant i hans 50 år som tillitsvalgt. Kanskje han ikke var i de rommene? Under lanseringen hadde han med seg alle sine reiseregninger uten at det ble noe tema. Det han skriver om er blant annet kritikken mot det berømte Norway House i Sotsji og den etter hans mening uberettigede kritikken mot kostnadene rundt det. Vi ser ikke på Rognlien som noen utpreget begersvinger. Men som idrettspresident har han jo måttet vite hva som foregikk?
Det vi nå trenger er en edruelig idrettsledelse som er i stand til å ta avstand fra den praksisen som har vært ført. Det var altså så enkelt som at man kunne ha med seg NIFs kredittkort og bestille hemningsløst? Det ser i hvert fall slik ut på de kvitteringene som ligger i NIFs arkiver. Nå er det innført ny praksis ifølge kommunikasjonssjef Niels Røine, som så langt har måttet svare på ukulturen. Men han er så fersk i jobben at han ikke var ansatt da idrettstoppene satte seg ned og studerte vinkartene. Nå er det helt andre kart som er nødvendige.