Kultur

DAGENS UTRYDDELSE AV JORDENS ARTSMANGFOLD

Direktøren for Artsdatabanken, Ivar Myklebust, har skrevet en viktig kronikk i Aftenposten 4.05. Den beskriver med all tydelighet med hvilken hastighet artsmangfoldet på jorden desimeres.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

DAGENS GLOBALE UTRYDDELSE AV JORDENS ARTSMANGFOLD Ivar Myklebust, direktør, Artsdatabanken, har skrevet en svært viktig artikkel om artsmangfold i Aftenposten i dag, 4.05-2014. Artikkelen viser med all tydelighet hvordan artsmangfoldet på jorden med stor hastighet er i ferd med å desimeres. Det haster i denne sammenheng også å få kartlagt hvilke, og hvor mange, arter vi har på jorden, - dette gjelder også for Norge. Ivar Myklebusts artikkel og opplysninger blir ikke minst viktig å lese, hvis den sees på bakgrunn av hva den allerede genierklærte James Lovelock sier om de samme økologiske tendensene til artsutryddelse. I boken ”Gaias hevn” (2006) gir han blant annet et sleivspark til de bekymringsfullt miljøforkjemperne som er så opptatt av dagens utryddelse av arter. Lovelocks argument er, at hele evolusjonshistorien er full av eksempler på slike masseutryddelser og desimeringen av artsmangfoldet på jorda. Arter kommer, og arter dør ut. Enten Lovelock sier dette bevist provokativt eller ikke, er han ikke villig til å se den enorme forskjellen som er oppstått mellom tidligere og nåtidens utslettelse av arter og økosystemer. Hyppigheten og graden av dagens utryddelse av artsmangfoldet og våre økosystemer, er for en stor del styrt og forårsaket av vår Vestlige teknokapitalistiske markedsliberalisme. Prosessen skjøt enorm fart med industrialismens inntog for noen århundrer tilbake, i dag foregår desimeringen av artsmangfoldet og våre livsviktige økosystemer med en hastighet som er ukjent i tidligere historiske epoker. Det mest skremmende med Lovelockes perspektiv, er hans form for argumentasjon. I stedet for å knytte forringelsene av våre økosystemer og artsutryddelse sammen medl vårt kapitalistiske system og globalismen, overlater han hele naturens og menneskets skjebne i Gaias hender. Gaia vil selv på sikt ordne opp i det vi mennesker skaper av rot og uorden i naturen, sier han. I denne tankegangen ligger også innbakt hans uttalelse, at vi er alt for mange mennesker på jorden. Lovelock estimerer Gaias bærekraft til ca 2milliarder mennesker. Selv om Lovelock skulle ha rett i dette synspunktet, gir han uttrykk for en form for biosentrisme, der liv generelt står i sentrum, samtidig som han utelukker muligheten for et kritisk, antroposentrisk syn, der også menneskets verdi som art på jorden står sentralt. Dermed ender Gaias hevn ut i ren misantropi og antihumanisme, etter mitt syn. Når for eksempel honningbiene og humlearter er i ferd med å dø ut på grunn av vårt industrielle jordbruk, opprettholdt av blant annet massiv bruk av ulike pescidier, er disse oppdagelsene en meget alvorlig hendelse som kan tjene som dagens alarmklokke for helsetilstanden i det økosystemet vi selv er en del av, lever i og er fullstendig avhengig av. Menneske som art er kun del av en større og altomfattende ”organisme-miljø-relasjon”. Ved våre ”egosentriske” menneskelige handlinger er vi i ferd med å ødelegge den større relasjonen vi er fullstendig avhengig av på lengre sikt. Gregory Bateson beskriver i sin bok ”Angel’s Fear” denne altomfattende ”organisme-miljø-relasjonen” for ”hellig”. Jeg er fullstendig enig med ham og velger å lese Ivar Myklebusts viktige artikkel i lys av dette.

Mer fra: Kultur