ANNONSE
youngsters

1965: Vennligst ikke faktasjekk dette bildet, Faktisk!

Vis bildetekst
Foto: Arkivet. Hobbymanipulasjon: Aslak Borgersrud

Da internett drepte politikken

Bare den siste uka har to-tre gode debatter blitt ødelagt av sosiale medier. Er vi egentlig helt sikre på at det IT-greiene var en god idé?

Hvor er alle standbukkene blitt av? Hvor er alle gateselgerne av politiske aviser på lørdagene? Hvor er demonstrasjonene utenfor Stortinget ved hver bidige budsjettfremleggelse? Og ikke minst: Hvor er alle de politiske aktivistene?

Vel, de sitter på kontoret til organisasjonen sin og klekker ut nye Facebook-kampanjer, lager sosiale medier-strategier og … ikke minst … krangler som busta fyker med hverandre på Twitter.

Dæven. Tenk om norsk politisk historie hadde vært laget under sånne forhold?

Året er 1912. Damer over hele landet demonstrerer, samler underskrifter og lager generelt kaos i det virkelige Norge, kampen for stemmerett for alle pågår på ethvert tun, folk går fra gård til gård og fra ting til ting (eller hva de nå hadde på den tida) og protesterer mot urettferdigheten i vårt demokrati.

På Arendalsuka diskuteres kvinnelig stemmerett hyppig, men siden kvinnebevegelsen ikke har daler nok til å kjøpe seg inn der, ender temaet bare opp som litt pussige sidespor av debattene som ellers konverseres om i høflig passiar på møterommene i sørlandsidyllen.

Kvinnelig stemmerett – hvordan vil det påvirke fiskerinæringen? Spørsmålet stilles fra Norsk Fiskelobbyisters konferanse. «Hva med negrene» spør Norsk Afrika-handel, på sitt møte. Fafo varsler at de snart vil utarbeide en rapport om konsekvensene av eventuell kvinnelig stemmerett, men sliter med finansieringen.

Kulturgubber av alle slag konsentrerer seg mest om å si vakre ting om kvinner, om hvor velformede og fruktige de er, og hvordan ingen må tvile på at deres kjærlighet til kvinner er høyst reell.

Samtidig, et sted på vestlandet, sitter en historieprofessor som burde brukt tida si på å studere den nære bronsealder, og sender Facebook-meldinger til litt for unge kvinner.

«Liker du stemming? Du liker.»

Umiddelbart snur all mediaoppmerksomhet seg vekk fra stemmerettskampen, og over til grisekommentarene, for ikke å snakke om den digitale gapestokken mot professoren.

Etter to måneders metadebatt ender hele debatten opp i ingenting, og kvinnebevegelsen gir opp. Noen år senere formulerer Rudolf Nilsen et vakkert dikt om kampen på sin Story på Snapchat. Det ble glemt etter halvannen time.

I 1940, derimot, går det enda verre! Etter at fascister og kommunister har blokkert hverandre i månedsvis (og socialdemokratene blokkerer begge grupper), publiserer Gutta på Skauen en på samme tid håpefull og grusom viralvideo om tyskernes herjinger og Norges framtid. Terboven arresterer umiddelbart alle som trykker «liker» på videoen, og opplyser straks om det er straffbart å endre profilbilde til noe med mer enn 60 prosent cyan og magenta, for å unngå for mange norske flagg på fjesboka.

5080 nyhetskanalen går under jorda, men fortsetter å produsere artige videoer om hvor slemme nazistene er under hele krigen. De får dog ingen likes.

Karikaturtegninger av jøder, derimot, er svært populære på Instagram, ikke minst på grunn av en ny lov, som påpeker at å ikke like jødehets er et angrep på ytringsfriheten og dermed straffbart med døden.

I 1945 blir tyskerne kastet på huet og barten ut av landet igjen.

«Fake news», brøler den «jødekritiske» NasjonalAvisen.com.

Men selv om det blir fred fortsetter kampene å være harde internt i arbeiderbevegelsen. Einar Gerhardsen holder antikommunistisk tale på Kråkerøy.

Peder Furubotn i NKP er dessverre ikke på Facebook, men på det superkommunistiske (men svært lite brukte) sosiale mediet «Diaspora», hvor han skriver et knallsterkt svar, som bare blir lest av Asbjørn Sunde. Men de to er dessverre uvenner på denne tida, og innlegget får ingen likes.

«Jeg skal knuse deg som ei lus», uttaler Haakon Lie.

«Nesten helt korrekt», melder Faktisk.no, som korrekt og pertentlig forteller at en lus kan knuses, men at det er vanskelig å pulverisere et menneske på samme måte, uten bruk av maskinell kraft. Det kan dog ikke utelates at Lie har tilgang på store maskiner.

Seinere drar EEC-kampen seg til. Per Borten må gå av som minister, etter at mailene han sender til en viss Dagbladet-journalist blir offentliggjort på Wikileaks.

«Det er tungt å bære sprikende staur», sier Per Borten. Faktisk helt feil, melder Faktisk.no.

EEC-debatten blir meta etter ca. en halv dag på Twitter. Debatten setter ny rekord, da begge parter har kalt hverandre nazister etter bare halvannet minutts debatt. Norge sier ja fordi nei-sida ligger hjemme og ser på Netflix. TV-serien «Fysikk på roterommet» blir genierklært og det diskuteres hvordan den har forandret Norge for alltid, og samme dag som politikerne vedtar at Norge skal inn i EEC står det 31 kronikker i store norske aviser om seriens påvirkning på de unge.

Sauer er ålreite dyr, sier Liv Finstad. «Nesten helt feil», melder Faktisk.no. 

Nei, folkens. På tide å finne fram sjablongene, standbukkene og bannerne igjen. Og ikke bare for å ha noe å poste på Insta.


nyemeninger meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!