Åse Thomassen
Kriminallitteraturen har handlet om supermenn og antihelter i årtier. Kvinnene har vært vakre,intelligente eller uviktige. Sjelden spennende karakterer.
Kriminallitteraturen har beveget seg mellom supermenn og antihelter i årtier. Kvinnene har vært vakre, intelligente, kjedelige eller uviktige. Stieg Larssons triologi med Lisbeth Salander i hovedrollen var på mange måter et brudd med vår forestilling om hovedpersonene som noe mellom en supermann eller en antihelt. Som skikkelse var hun noe helt nytt da bøkene kom.
Stieg Larssons Lisbeth Salander var en uvanlig hovedperson, både da bøkene kom og senere med filmatiseringen av bøkene. Med Sofia Helins Saga Norén i filmserien ”Broen” er det som et trekløver av tre interessante filmkarakterer har nådd et høydepunkt. Sofie Gråbøls tolkning av Sarah Lund i den danske serien ”Forbrydelsen” var tidligere den mest interessante og nyskapende filmkarakter i denne sjangeren.
Stieg Larsson skapte med Lisbeth Salander en hardtslående utgave av Pippi Langstrømpe, men der Pippi Langstrømpe og forfatteren Astrid Lindgren viste humør, glede og det positive i tilværelsen, er det ingen tvil om Lisbeth Salanders mørke bakgrunn. Det er et bakteppe gjennom både bøkene og filmene. Selv om skikkelsen har en tung sosial og psykologisk ballast, har Stieg Larson laget henne til en superwoman. Gjennom bøkene og filmene behersker hun omgivelsene i stadig større grad, ofte på en suveren måte. Samtidig har hun hele tiden en manglende evne til å kommunisere på en normal måte. Hun viser kun i begrenset grad følelser samtidig som hun behersker hacking og forbrytere som om hun var en kvinnelig James Bond.
Sarah Lund i ”Forbrydelsen” var også en nyvinning som kvinnelig hovedperson i ”Forbrydelsen”. Sofie Gråbøl gestaltet Sara Lund på en fascinerende måte. Hun viste en politietterforsker i strikket genser, som rollefigur var det et fullstendig brudd med våre forestillinger om både en politikvinne og en som spiller en politietterforsker. Hun fremstilte en etterforsker som var intenst opptatt av å løse forbrytelsen, og desto mindre opptatt av å pleie forholdet til omgivelsene. Sofie Gråbøl, som i mange andre roller gestalter kvinner som viser følelser og sensualitet, viste her en intens, innadvendt og innbitt rollekarakter som det til da knapt fantes maken til. Sarah Lund i ”Forbrydelsen” var både fascinerende og provoserende som rollefigur. Sjelden ser man kvinnelige hovedpersoner som lar menn og egne barn bli bipersoner i eget liv. For Sarah Lund var forbrytelsen hun etterforsket viktigere enn menneskene omkring henne, en prioritering man ellers forbinder med menn.
Sofia Helins Saga Norén i ”Broen” er på mange måter høydepunktet i denne gruppen av tre fullstendig atypiske kvinnelige hovedpersoner. Sofia Helins skikkelse i ”Broen” er i likhet med Sofia Gråbøls skikkelse i ”Forbrydelsen” mer opptatt av å løse kriminalsaken enn andre forhold ved jobb og privatliv. Der Sarah Lund jobber intenst uten å stille spørsmål ved egen autoritet i forhold til ledere, familie og øvrige omgivelser, viser Saga Norén et ønske om å lære mer om det sosiale som skjer mellom mennesker privat og i arbeidslivet. Det siste skaper et fornøyelig samspill med makkeren Martin Rohde som spilles suverent av Kim Bodnia. I ”Broen ”begår den kvinnelige hovedpersonen den ene sosiale tabben etter den andre siden hun ikke kjenner til helt vanlige sosiale koder mellom mennesker. Som etterforskningsleder er hun også uvitende om at ansatte gjerne vil ha kommentarer og ros for deres arbeid. På mange måter er blandingen av hovedpersonens dyktighet og mangelfulle sosiale evner og ferdigheter det mest fascinerende med spenningsserien. Det har vært spekulert i om Saga Norén har Aspergers syndrom. Dette er kanskje ingen feil gjetning, men egentlig irrelevant siden skikkelsen Saga Norén kun er en fiksjon i en TV- serie.
De gode dialogene mellom Martin Rohde og Saga Norén er en fornøyelig oppvisning i opplæring i sosiale koder. Kim Bodnia viser her en myk og humoristisk side i sine reaksjoner og råd til den kvinnelige hovedpersonen, Saga Norén. Uten dette samspillet ville ”Broen” vært nok en god spenningsserie. Med rollekarakterene til Sofia Helin og Kim Bodnia blir TV- serien noe langt mer enn en spenningsserie. Det blir også det foreløpige høydepunktet i utviklingen av tre nye og ganske så originale rollekarakterer innen skandinavisk litteratur og film.
Kriger og krigsforbrytelser kan ta motet fra den beste. Det kan ta motet fra de fleste. Derfor er det viktig å insistere på at enkeltmennesker kan gjøre en forskjell. Willy Brandt og Nelson Mandela lyser som gode eksempler.
Det er ikke bare positivt når krigsforbrytere blir arrestert. Arrestasjonen av Ratko Mladic vil minne oss om menneskers evne til å begå bestialske handlinger så lenge rettsaken pågår. Selv om det er viktig å avdekke sannheten bak Ratko Mladics ugjerninger, er det også noe svært så deprimerende med rettssakene i krigsforbryterdomstolen i Haag. Om krigsforbryterdomstolen tjener mange hederlige hensikter, er det også noe svært trist med prosessene der. Som motvekt trenger vi håp som motvekt til kunnskapene om det usle kriger kan frembringe hos mennesker og samfunn.
Peter Brandt har tilbrakt en uke i Norge med studenter i kulturhistorie fra Hagen Fjernuniversitet. Møtet med sønnen til legendariske Willy Brandt var tankevekkende. Da jeg vokste opp var det fremdeles mye bitterhet etter den andre verdenskrig i min hjemby Arendal. Som kontrast til denne bitterheten var Willy Brandt. Han som valgte bort det tyske samfunnet i en tid da ondskapen hadde satt et helt folk i sin tjeneste Han var på mange måter det gode menneske som fungerte som motvekt mot kunnskapen om ugjerningene som ble begått i Europa under nazismen. Selv om hendelser siden gjorde at Willy Brandts ettermæle ikke er plettfritt, var han stor i sin tid. Han var ikke bare en politiker for et parti. Han hadde som menneske en karisma og storhet som viste at politikere kan være store mennesker, både gjennom egne handlinger og gjennom forsoning med tidligere fiender.
Mon ikke vissheten om Willy Brandt gjorde det lettere å komme over nazismens og tyskernes onde gjerninger før og under den andre verdenskrigen. Gjennom eksemplets makt viste han at tyskerne ikke var like onde som nazismen. Om han bare var en, viste han at et menneske kan gjøre en forskjell. Jeg har inntrykk av at mennesker som ikke er politisk aktive ofte savner politikere som er større enn politikk i det daglige. Dette er et savn politikere bør ta på det dypeste alvor.
Nelson Mandelas personlighet og betydning for forsoningen etter apartheid i Sør- Afrika har gitt ham en unik posisjon i verden. For mange har han vært og er et stort forbilde og inspirasjon. Willy Brandt og Nelson Mandela har vist at et menneske kan gjøre en viktig forskjell.
Hvem kan overta arven etter store mennesker som Willy Brandt og Nelson Mandela? Og vil vi få øye på det unike om en ung Herbert Frahm, som Willy Brandt het før navnebyttet, skulle dukke opp på grensen i dag?