Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse

Catharina Bu

Viser innlegg | Se kommentarer (2)

Hold på din kritiske sans, Holmås!

Publisert 24 oktober 2012

Etter det som må ha vært et oppløftende årsmøte i Verdensbanken, sier Heikki Holmås at han ønsker å vri norsk støtte fra bilateral bistand til lånebistand gjennom Verdensbanken. Dette er urovekkende tanker fra den tidligere bankkritiske ministeren.

Innlegget er skrevet sammen med Ane Schjolden, seniorrådgiver i Forum for Utvikling og Miljø og Ingvild Reymert, politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Verdensbanken er nå midt i en reformprosess som ser ut til å vanne ut sikringstiltak for miljø og menneskerettigheter. I morgen skal bankens styre møtes for å diskutere, og eventuelt vedta, store endringer i måten banken gir lån på.

Kina og Brasil har for lengst forbigått Verdensbanken som verdens største utlånere til utviklingsland. Både mottagere av Verdensbankens utlån og banken selv har pekt på det tunge bankbyråkratiet som forklaring på at utviklingsland ser til andre finansieringskilder.

Som svar har banken lansert en moderniseringsagenda som skal effektivisere prosessene slik at hverdagen blir enklere for både banken og låntagere. Det er bra at banken tar et oppgjør med tunge byråkratiske prosesser, men i kjølvannet av bankens effektiviseringsiver blir sosiale og miljømessige hensyn skjøvet til side.

Et eksempel på dette er reformen av bankens investeringslån som skal vedtas av bankens styre i morgen. Reformforslaget innebærer at retningslinjer som sikrer revisjon og overvåkning av bankprosjekter skal slettes. Går forslaget gjennom vil det frata berørte samfunnsgrupper muligheten til å klage på dårlig prosjektovervåkning til bankens uavhengige klageinstans.

Retningslinjene som nå står i fare for å svekkes har blitt til etter at sivilsamfunnsorganisasjoner over mange år har fått gjennomslag for en rekke utlånsregler som skal sikre mot undertrykkelse og miljøødeleggelser.  Hvis Verdensbanken på styremøtet i morgen bestemmer seg for å vedta reformforslaget av investeringslån, vil tiår med kamp for en mer ansvarlig Verdensbank undergraves.

Verdensbanken har lenge blitt kritisert for å fremme utlånsmengde over prosjektkvalitet. Nå er det viktig å huske at Verdensbankens rolle ikke er å låne ut mest mulig, men best mulig. Færre og svakere retningslinjer vil kanskje gi flere, men ikke bedre utlån.

Norge har de siste årene fått en sterk profil som en ansvarlig utlåner, blant annet gjennom arbeidet med FNs prinsipper for ansvarlig utlån. I tråd med dette bør utviklingsministeren, før han trapper opp bistand til Verdensbanken, arbeide for at FNs prinsipper implementeres i bankens utlån og at sikringstiltak for miljø og menneskerettigheter ikke svekkes.

Les utviklingsministerens uttalelser i artikkelen Kims nye bank.

Et bedrøvelig jubileum

Publisert 20 august 2012

Gjeldskriser har herjet med den globale økonomien i tretti år. Drastiske tiltak må til for å sette en stopper for krisene.

I dag er det tretti år siden Mexico erklærte at landet ikke lenger kunne betjene sin utenlandsgjeld. Mexico ble etterfulgt av en rekke utviklingsland, og dermed ble 20. august 1982 stående som begynnelsen på u-landsgjeldskrisa.

På 1990- og 2000-tallet brøt gjeldskriser ut i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dagens krise i Europa er en dyster illustrasjon på at gjeldskriser er et strukturelt problem som ikke bare rammer utviklingsland.

En av rotårsakene til krisene er at det ikke finnes regler for ansvarlig utlån og låneopptak på tvers av grenser. Derfor har ikke utlånere blitt stilt til ansvar for den lånemanien vi har vært vitne til de siste tiårene.

Det finnes håp

I år ble retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak lansert av FN konferansen om handel og utvikling (Unctad). De er et viktig skritt på veien mot mer ansvarlighet i lånetransaksjoner.

Forrige onsdag annonserte utviklingsminister Heikki Holmås at Norge vil anvende Unctads retningslinjer i det som blir verdens første gjeldsrevisjon gjennomført av et utlånerland. Holmås uttalte også at han vil fremme retningslinjene overfor sine kollegaer i andre land og hos Verdensbanken.

Den norske gjeldsrevisjonen kan sette presedens internasjonalt og bidra til at flere land tar ansvar for tidligere og fremtidig utlånspolitikk. Da er det mulig at vi kan slippe tretti nye år med gjeldskriser.