Debatt

Brenn BHen, brenn hijaben. Men slokk hatet.

Hijaben er i vinden som aldri før, denne uken mye takket være oppmerksomheten Malika Bayan pådrar seg, og Mina Bai oppsøker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Og folkets egen shariadomstol i de tusen hjem er opptatt med å felle dommer.

De strengeste dommerne er de selvutnevnte "islamekspertene" og "islamkritikerne", som er ubestridte eksperter på hva som er "riktig" islam. Den kunnskapen har de tilegnet seg gjennom sin kulturkristne bakgrunn, ateistiske livssyn og langvarige studier på Youtube akademiet.

Mina Bai - vil forby hijab. God muslim.
Malika Bayan - vil ha lik rett til tjenester uavhengig av religion. Dårlig muslim. Vil slutte å bruke hijab. Dårlig muslim.

Denne uka har hijaben fått luftet seg i offentligheten hele uka, og har vært riktig så i vinden i både media og den digitale, sosiale media vi kulturberiker oss med i vår hverdag.

Lenge har vi lest om Malika Bayans runde nr 2 i retten mot dobbelt nederlagsdømte Merete Hodne
Retten har slått fast at frisører har ikke anledning til å nekte muslimer service i sin serviceytende bedrift, enten de har hijab eller ei.

Hodne fikk redusert boten fra 10 000 kr til 7 000 kr, men hun har altså ikke anledning til å nekte andre kvinner med hijab service i framtiden heller.

Enten de som meg, bruker hijab sjelden - eller om de bruker det hele tiden, hver dag gjennom hele sitt voksne liv, eller om de i perioder går uten, eller hvilke andre variasjoner som enn måtte oppstå hos det enkelte individ. Ut fra deres ønsker og behov.

For det er hva Malikas valg om å ta bort hijaben er.
En privatsak, hos et enkelt individ.

Men fordi hun er i offentlighetens interesse, så begynner spekuleringer om bakenforliggende motiver, konspirasjonsteorier fødes og fornuften dør mens den klamrer seg til anstendighet og sømmelig atferd på et mellommenneskelig plan.  - Som hurtig forsvinner som ild i tørt gress, og skittkastingen er like rundt neste hjørne av Facebook.

Nyhetslenker deles, kommentarer faller og folkedomstolen er den strengeste shariadomstolen i landet.

De egentlig shariadomstolene her i landet er paradoksalt nok drevet av såkalte "islamkritikere".
Det er ihvertfall ingen andre som besitter sterkere meninger om hva som er "riktig" islam enn disse.
Og de tuter ørene fulle av hva som passer best med deres mistenksomme oppfattelse av fremmed atferd, tankesett og levesett. De murrer om skjulte bakenforliggende motiver - det var planlagt!

- Malika har levd i mange år som tildekket muslim, sånn at hun skulle få sjangsen til sitt livs opptreden som superagent.
Hun skulle få en mulighet til å rive islamofobenes dronning ned i grisemøkka på Horpestad, alt var et spill. 
Skjønner.

- Å nei, hun ble sikkert pressa til å gå med hijab?
- Ja, da har hun ihvertfall ikke rett til å anmelde at noen diskriminerer henne basert på utseende.
Og om hun slutter å la seg presse til å gå med hijab av en person, så må vi sannelig sørge for at folkedomstolen gjør henne redd for sine nådeløse represalier. 

Og la oss betvile etikk, moral - kaste hennes person til ulvene i kommentarfelter og ekkokamre.
Ta og henge henne ut til offentlig tørk på torget.

" Hvordan kunne hun? "

Hun kunne.

Enhver kvinne skal stå fritt til å bestemme over eget liv, egen kropp, eget hode - eller hva?


Hun står fritt til å dekke seg, kle seg foruten, hun kan danse med hijab som Mina Bai eller brenne den, som Sara Azmeh Rasmussen gjorde på kvinnedagen i 2009. Rasmussen valgte å fri seg fra noe hun hadde blitt trykket ned av, og det er alltid vakkert å se et menneske ta tilbake makt over eget liv. Min eneste innvending var timingen.

Så jeg støttet også Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadahl, som pekte på at Rasmussens timing gjorde det vanskelig å gi helhjertet støtte til stuntet. Hun sa : " Det å brenne en hijab er et fryktelig sterkt virkemiddel, og for de som har valgt å gå med hijab, føles det krenkende. Kvinner vi gjerne skulle hatt med i 8. mars toget, vil nå ikke gå sammen med oss."

Og jeg støtter mitt eget utsagn som dere skal høre nå: Jeg har vært påtvunget hijab, avtvunget hijab, valgt å bære hijab og valgt det bort igjen. Mitt liv, til dels mine valg - og ihvertfall ikke opp til  lokalpresse, rikspresse eller lokale shariadomstoler i den enkeltes klamme kjellere og lokalsamfunn å bestemme.

Vårt eget liv, vår egen kropp, vårt eget valg - med og uten slør.

Søstre, kamerater. Vi slites i alle retninger i denne sårbare tiden, hvor alle kappes om å markere sin rett til å si hva en vil og gjøre hva en vil, koste hva det enn vil. Og underveis har vi mista solidaritet, medmenneskelighet og evnen til å unne noen andre vel.
Vi unner oss selv, men det er ikke like nøye med andre.

Timing og hensyn er to elementer muslimer og eks muslimer av alle tildekkingsgrader med fordel bør utforske snarest.

Selvfølgelig skal Mina Bai danse sine danser med slør i festlige lag. Men jeg ber henne og hennes miljø av Ex Muslims Norway ha en viss forståelse for at folk føler seg utilpass og såra - ikke krenka. De er usikre på motivasjonen, når kvinner som står i offentligheten og vil forby slør bak lukkede dører fester med hardcore ateister som ser ned på enhver troende innenfor enhver religion og ikke er redd for å legge skjul på sin superioritet, og som er svært aktive i å rope etter hijabforbud - danser med hijaben.

Hva betyr det? Er det morsomt? Hva er morsomt? På hvem sin bekostning går latteren?

Så kan poenget tilsløres ved hjelp av anekdoter om å bli hyllet inn i slør og danse sammen med tildekte kvinner når en har vært på reise i kulturmuslimske land. Det er sant, det er vanlig, jeg har også danset og levd i Tunisias bakgårder, i et kvinnefellesskap så langt øyet strakk. Kvinner i miniskjørt og stiletter som danset arm i arm med heldekkede damer. De libyske niqabiene som satt i et hjørne og smugdrakk vodka.

Det er helt vanlig å danse med hijab. Men det er uvanlig når kvinner som til daglig tar til orde for å forby den, hyller seg inn i den på fest. Og overser at kampen er den samme, og offeret har gått hen og blitt krenker.

Mina Bai er fri fra sin hijab, og det er henne vel unt. Ingen skal måtte leve med tvang, og uopplyste muslimer er den største trusselen mot islam. "Det finnes ingen tvang i religion" sier vi - fordi det er målet. Det er læresetningen gitt oss, men målet er ikke nådd. Fremdeles lever mange med tvang, verden er stor, mennesketallene og skyldfordelinga er mange å dele mellom.

Og ingen skal måtte leve med avkledningstvang heller.

Dans bak lukkede dører med plagget som du vil forby, Mina Bai. Dans med lengsel eller avmakt, men ikke gjør det for å latterliggjøre muslimaher som kjemper samme kampen du en gang gjorde. Du for retten til å gå uten hijab, og dine medsøstre for retten til å bære den.

Vi støtter deg Mina Bai, hånda er strekt ut. Alt som trengs for å gå styrket sammen mot mørke krefter i begge leire, er en vilje til å forstå den andres ståsted - og litt fintfølelse.

Og vi skal alle støtte Malika Bayan, enten hun har hijab og ønsker er hårklipp uten å bli utsatt for rasistisk forulemping, eller om hun velger å gå i bikini hver bidige dag.

Hennes liv, hennes kropp, hennes valg.

Vi har også noen viktige valg fremover. Hvilke signaler vi sender hverandre er ikke uviktig.

La oss heller finne styrke i fellesskap, enn å sitte i hver vår krok og føle oss misforstått og ikke tatt på alvor.

Og la oss i fellesskap adressere den store shariadomstolen vi alle dømmes av i det daglige, det norske folks opinion som har tilranet seg makten til å skulle mene noe som helst om voksne kvinners bekledning i Norge anno 2017.

Mer fra: Debatt