I morgen kan den politiske karrieren til Brasils tidligere president Luis Inácio «Lula» da Silva (2003–2011) bli det neste offeret i den gigantiske korrupsjonsopprullingen som har rammet politiske og økonomiske eliter over hele Latin-Amerika. Den involverer alt fra næringslivstopper til sosialistpresidenter. Men én ting har de fleste av sakene til felles: det globale brasilianske gigantselskapet Odebrecht.
Lula ble i sommer funnet skyldig i å ha fått en ferieleilighet til en verdi av rundt fem millioner kroner i bytte mot kontrakter med oljeselskapet Petrobras. Om han taper ankesaken som kommer opp i morgen kan han ikke stille til valg i oktober. Det vil bli avgjørende for presidentvalget, siden Lula nå leder klart på meningsmålingene.
Saken Lula ble dømt for er bare en del av det enorme korrupsjonsnettverket som ble avslørt under den såkalte Operasjon Bilvask-etterforskningen som startet i 2014. Den avslørte at blant annet at Odebrecht systematisk hadde betalt valgkamper og gitt enorme personlige gaver til politikere, summert til over 300 millioner dollar. Det sikret ikke bare Odebrecht kontrakter med Petrobras, men også for bygging av anleggene til OL i 2016 og fotball VM i 2014. I 2016 ble 77 ledere i Odebrecht, inkludert hovedeierne Emilio Odebrecht og hans sønn Marcelo, arrestert, og Marcelo berettet villig i det som er kalt «århundrets tilståelse». Det resulterte i ytterlige arrestasjoner: over halvparten av regjeringsmedlemmene i Brasil og en rekke andre politikere er nå siktet.
I 2017 ble Odebrecht stilt for retten i USA, siden datterselskapet Braskem er registrert på New York-børsen. Som en del av en tiltaleoverenskomst godkjente Odebrecht i desember en gigantbot på 3,5 milliarder dollar og innrømmet å ha betalt 788 millioner dollar i ulike former for bestikkelser i 12 land. Selskapets tidligere advokat bekreftet at beløpet var minst 2–3 milliarder dollar, utbetalt via offshorebanker og et intrikat nett av stråselskaper. Korrupsjon var en del av selskapets kjerneoperasjon. Kommandosentralen var en egen «korrupsjonsavdeling», kryptisk kalt «Divisjon for strukturelle operasjoner».
Da hadde hodene for lengst begynt å rulle i Latin-Amerika. I Ecuador ble tidligere visepresident Jorge Glas dømt til seks års fengsel for korrupsjon. I Colombia nådde president Juan Manuel Santos’ popularitet et nytt bunnivå da det ble kjent at han hadde mottatt ulovlige valgkampbidrag fra Odebrecht, men det hadde også hans motstander ekspresident Alvaro Uribe. I Mexico og Argentina er Odebrecht bannlyst mens etterforskningen av toppolitikere pågår. I Den dominikanske republikk er en tidligere minister for offentlige arbeider og et dusin andre siktet. Guatemala og Panama var også involvert, og nye saker rulles nå opp i El Salvador, Chile, Portugal og Angola. Venezuela ga Odebrecht millionutbetalinger for å sikre kontrakten, blant annet på å bygge metroen i Caracas, uten at det har fått konsekvenser hittil.
Peru toppet det meste. I 2017 ble ekspresident Ollanta Humala fengslet, og hans forgjenger Alejandro Toledo siktet for korrupsjon. Da det i desember ble kjent at også sittende president Pedro Pablo Kuczynski hadde mottatt penger fra et av Odebrecht datterselskap på tross av å ha nektet for det til kongressen, kom det til avstemning om han skulle stilles for riksrett. Han ble «reddet» av en hestehandel med Keiko Fujimori som kontrollerer halvparten av kongressen. Hun er datter til ekspresident Alberto Fujimori som satt fengslet for maktmisbruk, korrupsjon, og omfattende brudd på menneskerettighetene. Han ble benådet på julaften, mens Kuczynski fikk fortsette som president, men på Fujimoris nåde, som i et gufs fra Perus udemokratiske fortid.
Det samme kjennes i Brasil. Lula og gigantselskapet Odebrecht har det til felles at de begge på ulike måter har vært symboler for Brasils modernisering og fremskritt. Odebrecht ble etablert i 1944 og bygget seg opp via politiske kontakter fra å være et lokalt tømmerselskap, til et globalt industrikonglomerat med operasjoner i 26 land. Det var både var et nasjonalt symbol på ingeniørkunst og storhet, og Brasils globaliseringsflaggskip. Lula var den tidligere fagforeningslederen som ga Brasil et sosialt inkluderende image. Da han kom til makten i 2003 visste han imidlertid godt at den reelle makten i Brasil lå hos Odebrecht og andre storselskaper. Hans strategi var å støtte oppbygning av nasjonale selskaper og deres internasjonalisering, og sikre statlig aktivitet, arbeidsplasser og fordeling gjennom store sosiale programmer, som igjen skapte konsumenter og vekst. Men kombinasjonen av offentlig-privat samarbeid, en århundrelang korrupsjonskultur og elitenes forakt for loven, ble fatal.
I morgen kommer hele Brasil til å holde pusten. Men selv om Lula mot formodning skulle frikjennes, har Brasil for alltid tapt viktige symboler for «det nye Brasil». I Peru blir det sagt at «ikke engang Jesus går fri fra Odebrecht-skandalen», siden kristusstatuen i Lima, som er en replika av den som troner over Rio de Janeiro, var en gave fra Odebrecht. Den ble brent i protester tidligere i januar. I Rio står kristus-statuen fremdeles støtt, men resten vil det ta tid å bygge opp igjen.