“Limitless undying love which shines around me like a million suns”; det hellige er verdt å streve etter, noe som bringer en i friksjon med maktpyramider av typen som blant annet de kapitalistiske strukturer representerer.

Heidi Stakset skrev 22 januar i en kommentar:

«Når det gjelder "portrettforbud", er spesielt protestantismen preget av det.

Man skal ikke dyrke avgudsbilder. Man trenger ikke å forholde seg til avgudsbildene som, i ekstreme tilfeller, trekker det guddommelige ned.

Ideen bak er vel at det hellige er en væren, en skapning og et skaperverk, ikke en representasjon eller bilde av noe.»

Jeg kom til å tenke på dette da jeg i dag hørte Across the Universe. Det hellige er noe grenseløst immaterielt noe, eller som det står i Rock 'n' Roll Wisdom: What Psychologically Astute Lyrics Teach about Life and Love:

«[The] merging [with the sacred], sometimes referred to as a mystical experience, is often described as a kind of energy or unconditional love that envelops the soul; many believe that this love is the essence that connects every living thing in the universe. For example, Depeche Mode in “Personal Jesus” extorted us all to “reach out and touch faith.” But it's the Beatles that have probably addressed this theme more than any other prominent rock band in the history of music. In “Across the Universe,” they brilliantly capture this notion: “Limitless undying love which shines around me like a million suns.” They also present it as a kind of energy, assumedly experienced through meditation, in “Within You without You.”»

Det hellige må være noe som det er verdt å streve etter også i politikken. Det dreier seg om en dimensjon av væren som er helt vesentlig for en konstruktiv utvikling. Det dreier seg om en dimensjon av væren som er i friksjon med maktpyramider av typen som blant annet de kapitalistiske strukturer representerer. I dagens situasjon finnes det bare ett antikapitalistisk og -imperialistisk parti som har god grunn til å håpe på plass på tinget etter årets valg: Rødt.

Før den avgjørende delen av valgkampen er det bare Høyre og Rødt som ligger bedre an enn på samme tidspunkt 2009 av partiene med best muligheter til å velges inn på tinget.

[Collasje: NRKP3]

I juni skjer det en intensivering av valgkampen. Gjennomsnittet for mai 2013 viser at Høyre og Rødt er de eneste av partiene med best muligheter til å velges inn på tinget som går frem i forhold til mai 2009.

Mai 2013/2009:

Rødt 1,6/1,4
Sosialistisk Venstreparti 4,7/7,5
Arbeiderpartiet 28,9/32,9
Senterpartiet 4,4/5
Venstre 4,8/5,4
Kristelig Folkeparti 5,2/6
Høyre 32,1/13,8
Fremskrittspartiet 15,5/26,4

I tillegg får De grønne 1,6 - det samme som Rødt - i mai i år, men ligger et godt stykke bak Rødt når det gjelder stortingsplass: TV 2s beregninger på grunnlag av snittet for mai og, ikke minst, Klassekampens Oslo-måling viser at De grønne er langt fra å nå opp.

På siste snittmåling før valget 2009 og i valget 2009 fikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre mer enn på gjennomsnittet for målingene i mai samme år. Selv om Senterpartiet bare får 4,4 i mai i år, er derfor spørsmålet om ikke Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti har større grunn til bekymring i forhold til sperregrensen.

En kan konstatere at Rødt har god grunn til å håpe på stortingsplass, også fordi mye taler for at dynamikken frem mot årets valg kommer til å være annerledes enn i 2009 på en måte som til og med gir grunn til å håpe på mer enn ett mandat. 9. juni 2009 startet en oppgang for partiet på snittmålingene og på siste snittmåling før valget hadde de 1,9% - derfor er det ekstra spennende å følge Rødt f.o.m. juni.

At Rødt endte på 1,3% 2009 har nok mye å gjøre med det jevne valget mellom regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget som favoriserte taktisk stemmegivning som gikk utover partiet, likevel holdt det til et valgresultat som i år gir stortingsplass. I år tyder mye på at det kommer til å se annerledes ut: Det virker sannsynlig at Rødt akkurat som i 2009 kommer til å øke etter hvert som medieeksponeringen øker og at valgresultatet kommer til å stemme bedre overens med siste snittmåling før valget eller overgå den.

17. mai er vanskelig å forstå for den som ikke er helt norsk.

[Foto: Alexander Winger]

Det er kanskje ikke Deres første 17. mai? I så fall vet De at det som skjer denne dagen er institusjonalisert. Det er bare en praksis som utføres en gang i året.

Om det er Deres første 17. mai, er det viktig å vite at den varme og glede som 17. mai kan by på stues vekk den 18. mai.

Men 17. mai er ikke og har ikke alltid vært bare varme og glede. Det har De forresten kanskje allerede lagt merke til. Etter andre verdenskrig kunne det være tøft å være for eksempel krigsbarn på 17. mai. Både før, under og etter andre verdenskrig kunne det være tøft for andre:

«Steriliseringslovgivning, med fokus på «åndssvake og visse forbrytere etc» ble innført tidlig på 1900-tallet i deler av USA, fremfor alt i California. Det samme gjaldt Danmark (1929, se Christian Keller), Norge (1934), Sverige (1934) og Finland (1935).»

«I rapporten blir det dokumentert at 125 personer av taterslekt – 109 kvinner og 16 menn – ble sterilisert med hjemmel i steriliseringsloven av 1934 og folkeættloven av 1942. Taterkvinner som ble definert som «omstreiferkvinner» ble oftere enn andre kvinner underkastet sterilisering mer eller mindre med tvang. Haave mener at mer enn 230 taterkvinner ble sterilisert utenfor lovens rammer og at over 300 taterkvinner ble sterilisert fra 1930-årene til 1970-årene.[11] Det totale antall steriliseringer som ble gjennomført etter steriliseringsloven av 1934 er i underkant av 44 000. Dette tallet dekker steriliseringene mellom 1934 og 1977.»

Nå skjedde disse steriliseringene neppe på 17. mai, men enkelte befant seg nok i skyggen denne dagen, for å si det sånn.

Betyr dette at varmen og gleden som en har kunnet registrere opp gjennom årene på 17. mai er bare grotesk? Nei, denne dagen har aktivert mange gode krefter. De gode kreftene har villet at dette skal være en dag for livets, og ikke dødens, metoder.

Men årene har gått og dagen er blitt mer og mer av et rituale. Mormor og morfars Norge er, i likhet med dem, ikke lenger. Vi har isteden New public management-Norge, korrupsjon og konsumsamfunn. Heller ikke 17. mai slipper unna. Heller ikke 17. mai varer evig. Heller ikke 17. mai er uforanderlig.

Så hva er 17. mai, i Norge, i dag? Det kan nok heller ikke jeg svare på. Jeg er nemlig heller ikke helt norsk, men 3/8 svensk og 1/8 tysk-sveitsisk. Riktignok har jeg aldri vært i Sveits og kjenner ingen tysk-sveitser, men det gjør jo noe med en å være 1/8 tysk-sveitsisk. Det er vel derfor jeg skriver som jeg gjør.

Med Nye meninger håper det gamle mediet Dagsavisen å overleve. Men hvor attraktivt er Nye meninger når dets underordning under Dagsavisen As fører til vilkårlig moderering og innlegg en må betale for å se og kommentere? Hva sier det om dagens Norge?

[Foto: Aksjeselskap Norge]

Viser til kommentarer fra og med

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/post274647.zrm

Viser også til

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/post265702.zrm

Hvor går grensen for hva en skal akseptere fra det gamle mediet Dagsavisen på Nye meninger? Er det på tide å boikotte Nye meninger?

Nye Norge og Nye meninger: Sier Nye meninger noe om dagens Norge? Er dagens Norge underordnet gårsdagens Norge?

Hva skal en tro om TV2s vilkårlige behandling av de seneste meningsmålingene?

[Foto: Monica Løvdahl / Miljøpartiet De Grønne / TV 2 (montasje)]

"Miljøpartiet De Grønne får 1,8 prosent (+1,3), mens Rødt får 1,3 prosent (-0,6)" kan en lese på http://www.tv2.no/nyheter/politisk/ap-stoerre-enn-hoeyre-paa-ny-maaling-4044064.html. Men på TV2s partibarometer får R 2,1% (+1,4) og stortingsplass i denne målingen og ikke 1,3%, noe som antakelig stemmer bedre da Dagens Næringsliv som den er gjort for skriver: "Dersom tallene fra målingen skulle bli resultatet ved valget i høst, vil også Rødt være inne på Stortinget med en representant fra Oslo".

Naturligvis kan en tro at det bare er en glipp fra TV2s side. Men også på forrige måling var det merkelig behandling fra TV2s side. Viser til korrespondanse:

From: Magnus Edgren
To: kjetil.loset@tv2.no
Subject: RE: SV: Feil i teksten som følger med dagens InFact/VG-måling i partibarometeret?
Date: Fri, 10 May 2013 14:10:21 +0000

Hei,Som utenforstående synes jeg det er en forskjell på "kan holde til" og "holder til". Det er derfor jeg fikk inntrykk av at det dreide seg om Rødt, ettersom Rødt faktisk får ett mandat ifølge både Infacts og deres beregninger.
MvhMagnus Edgren

From: Kjetil.Loset@tv2.no
To: Magnus Edgren
Subject: SV: Feil i teksten som følger med dagens InFact/VG-måling i partibarometeret?
Date: Fri, 10 May 2013 13:58:02 +0000

Hei,

Viser til presentasjonen i VGs papiravis der det heter «Miljøpartiet De Grønne er så vidt større en Rødt med 1,9 prosent i partibarometeret for mai. Blant de yngste og i Oslo får MDG over 4 prosent oppslutning, som kan holde til ett mandat fra Oslo, opplyser Infact».

Mvh

Kjetil Løset

Fra: Magnus Edgren
Sendt: 10. mai 2013 13:37
Til: Kjetil Løset
Emne: FW: Feil i teksten som følger med dagens InFact/VG-måling i partibarometeret?

Hei, videresender dette, da det virker som det er en feil i presentasjonsteksten for målingen nedenfor på TV2s partibarometer.

Mvh

Magnus Edgren

From: Magnus Edgren
To: nyhetstips@tv2.no
Subject: Feil i teksten som følger med dagens InFact/VG-måling i partibarometeret?
Date: Thu, 9 May 2013 12:05:56 +0000

Hei!

Siste setningen i presentasjonen av dagens InFact/VG-måling på http://politisk.tv2.no/spesial/partibarometeret/maalinger/10509/ er for øyeblikket slik:

"Byrået oppgir at tallene for MDG i Oslo er over fire prosent, noe som holder til mandat i hovedstaden."

Er det ikke Rødt det her er snakk om, og ikke MDG?

Med vennlig hilsen,

Magnus Edgren

Høyre og Rødt ligger fortsatt best an av partiene med best muligheter til å velges inn på tinget i forhold til 2009.

[Collasje: NRKP3]

Det er bare Høyre og Rødt som ikke går tilbake når en sammenligner gjennomsnittet for april 2013 med det for april 2009.

April 2009:

H 14,1

R 1,4

April 2013:

H 32,4

R 1,4

Rødt kan i tillegg glede seg over å være inne på tinget på snittet i april ifølge TV2s mandatberegninger, noe partiet ikke var på snittet i mars ifølge samme beregninger.

Slutten av mars og begynnelsen av april kunne gi inntrykk av at SV var i ferd med å vokse ved å ta velgere fra AP, men snittet i april tilsier at KRF, SV og V ligger utrygt i forhold til sperregrensen, ikke minst V som kom under sperregrensen sist valg og ligger dårligere an i år.

April 2009:

KRF 6

SV 7,2

V 5,1

April 2013:

KRF 5,1

SV 4,7

V 4,5

FRP og SP ligger også an til dårligere valg i år enn 2009, men FRP ser ut til å være trygt over sperregrensen og SP kommer gjerne styrket ut av valgkampen. I forhold til snittet i mars 2013 går FRP litt tilbake, mens SP får det samme.

April 2009:

FRP 26,8

SP 5,6

April 2013:

FRP 16,6

SP 4,8

Derfor ligger fortsatt H og R an til å være vinnerne i årets valg, mens utsiktene ser mer dystre ut for de andre partiene.

«Det er ikke krigens konsekvens men dens begrunnelse som er sentral i Norge i dag», skriver Aslak Sira Myhre i «Godhetskrigerne» (Dagsavisen 26/04). «Gamle medier» med TV i spissen har bidratt ved å vinkle og utelate.

Å stemme frem Oslo-OL 2022 er å ta for lett på terrorangrepene i Norge 2011. Disse angrepene bør ikke reduseres til en gal persons verk, men ses som et varsel om at noe er alvorlig galt med utviklingen i Norge og Oslo.

[Foto: AP / Shakh Aivazov]

Det er mulig at noen tenkte "La oss arrangere OL i Oslo 2022!" etter terrorangrepene i Norge 2011, men ikke jeg i hvert fall. Det Norge og Oslo trenger er å snu en destruktiv utvikling, ikke å arrangere OL i 2022. For meg er terrorangrepene i Norge 2011 knyttet til den utvikling som har pågått i lengre tid med stadig større forskjeller mellom blant annet vestkant og østkant i Oslo. Gjerningsmannen ble registrert innmeldt i Oslo Vest FpU den 7. mars 1997, knapt to måneder etter at Fritz Huitfeldt - far til arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) - den 15. januar 1997 ble den første i rekken av byrådsledere fra Høyre som Oslo har hatt siden da.

Om Anders Behring Breivik (sitater fra Wikipedia):

Han bodde "sammen med moren og halvsøsteren på vestkanten i Oslo, og han reiste på besøk til faren, som sammen med sin nye kone bodde i Paris i Frankrike. Han var også på farens feriehus i Normandie."

"I begynnelsen av tyveårene skal han ha gjennomgått noe kosmetisk kirurgi, ifølge venner i haken, nesen og pannen, med hvilket resultat han var meget fornøyd."

"Etter at han sluttet med produksjon av falske vitnemål i 2006 levde Breivik på oppsparte midler og aksjehandel."

"Breivik var engasjert i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) fra 1997 til 2007, som nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004. Han skal ha festet med og hatt kontakt med sentrale FpU-medlemmer, både hjemme hos seg selv og hos andre FpU-medlemmer."

"På ungdomspartiets nettforum uttrykte Breivik et intenst ønske om økonomisk rikdom."

Det virker opplagt at Breiviks sort-hvite vrangforestillinger hentet næring fra Norges og Oslos utvikling. Oslo blir stadig mer segmentert, noe som oppmuntrer sort-hvite vrangforestillinger og gjorde det mulig for Breivik å stenge seg inne i en sort-hvit fantasiverden.

Oslo-OL 2022 fremstår som et forsøk på å feie Norges og Oslos problemer under teppet. Naturligvis finnes det idrettsentusiaster som bare vil vel og ikke har noe til overs for at det var dopingdømte blant vinnerne i siste OL eller at grensen mellom multisport- og reklamekonkurranse er blitt hårfin når det gjelder OL, men en gjør ikke 22. juli-ofrene noen tjeneste ved å lukke øynene for de faktiske forhold og stemme ja til Oslo-OL 2022.

Bombeangrepene ved Boston Marathon denne måneden, akkurat som bombeattentatet i Centennial Olympic Park under Sommer-OL 1996, sier oss at et samfunn må vite hva det skal prioritere. Oslo er i dag en segmentert by med mangelfull integreringsevne og bør derfor tenke på andre ting enn OL.

Derfor: Stem nei og vis at du er bekymret for Norges og Oslos utvikling!

[Foto: Jens Kvale NTB / Scanpix]

@erna_solberg @siv_jensen_frp @arbeiderpartietaftenposten.no/nyheter/uriks/… Og deres hyllest til Thatcher lukter vondt. Hva vil dere med Norge ?

— Geir Vollsæter (@GeirVoll) April 10, 2013

Good company: Jean-Marie Le Pen, Shimon Peres and Barack Obama all lament the passing away of #Thatcher

— ibnkafka (@ibnkafka) April 8, 2013

[BFMTV]

[Scriptonite Daily]