ANNONSE
nordiska

Nordiska Motståndsrörelsen demonstrerte i Falun 1. mai i år. Kronikkforfatterne spør om innvandringsfiendtlige holdninger er i ferd med å spre seg og normaliseres. FOTO: NTB SCANPIX

Vis bildetekst

16-05-2017

Blir ekstreme holdninger normalt?

Nasjonalistiske og fremmedfiendtlige bevegelser er på fremmarsj rundt om i verden. Mye av bakgrunnen for denne fremveksten er tilskrevet arbeidsledige, sinte hvite menn fra arbeiderklassen.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Claudia Lenz, Det teologiske Menighetsfakultetet og HL-senteret

 

Ny forskning viser imidlertid at fremmedfiendtlige og autoritære holdninger lever i beste velgående blant «helt alminnelige borgere».

I disse dager kommer tyske forskere til Norge, for å fortelle om forskningsresultater som viser at fremmedfiendtlige og autoritære holdninger ikke lenger er forbeholdt marginaliserte grupper i samfunnet. Forskerne advarer mot at det i samfunnets midte kan vokse fram et antidemokratisk potensial som er villig til å akseptere eller bruke vold. Også blant mennesker vi ser på som «helt alminnelige borgere», finnes det en liten andel som forakter mangfold, demokratiske prinsipper og ideen om menneskelig likeverd.

Med denne kunnskapen må vi spørre om vår tilnærming til radikalisering og ekstremisme, som nesten utelukkende har hatt fokus på sårbare, marginaliserte grupper, må endres. Hvilken relevans har denne forskningen for Norge? Og hvorfor skal forskerne fra Leipzig snakke med lærere mens de er her? Kanskje må vi rette blikket mot midten av samfunnet. Er vi i ferd med å bli vant til at minoriteter blir stigmatisert og delvis avhumanisert, på en måte vi tidligere ville sett på som helt uakseptabel?

Forskningen peker på at sterke negative holdninger mot minoriteter og innvandring, henger sammen med en opplevelse av avmakt, og av manglende mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon. Det å heve seg over andre blir en måte å bøte på et skadet selvbilde. Slike holdninger utvikles gjennom erfaringer i sosiale kontekster.

Skolen er en særlig viktig sosialiseringsarena, der elevenes holdninger endres og påvirkes gjennom erfaringer og refleksjon. Skolen har dessuten et uttrykt mandat om å tilrettelegge for erfaringer av likeverd og deltagelse. Det forskere kaller en «ideologi av ulikhet», kan forebygges gjennom erfaringer av reell likeverd, inkludering og deltagelse. Elevmedvirkning blir et viktig stikkord, men også en skolekultur og et læringsmiljø som gjenspeiler de verdiene skolen skal utvikle.

Demokratiske verdier læres gjennom å håndtere uenighet på respektfulle måter og av å erfare deltagelse i et fellesskap som kan finne kompromisser. Læring er en prosess som kopler kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Skolens læringsprosesser skal sette den enkelte i stand til å delta i et pluralistisk og demokratisk samfunn, og å anerkjenne andre som likeverdige deltakere. Er dagens skole en arena for slike læreprosesser?

Det er grunn til å hevde at vi har fått en skolekultur med større vekt på konkurranse mellom elever, og med smalere forståelse av målene for undervisningen. Dette kan føre til at skolen forsterker elevers opplevelse av utilstrekkelighet. Funn fra PISA-undersøkelsen 2015 viser at andelen elever som føler seg ensomme, og opplever at de ikke passer inn, har økt fra 9 til 17 % siden 2003. Utenforskap underminerer demokratiets mest verdifulle ressurser; gjensidig tillit og opplevelse av likeverd.

I disse dager har vi mulighet til å påvirke skolens verdiplattform. Læreplanens generelle del skal skrives på nytt, og etter hvert skal hele læreplanen revideres. Verdier og fagkunnskap kan ikke undervises atskilt fra hverandre, og hvordan vi utformer den generelle delen, må få betydning for hele det faglige tilbudet til elevene. Derfor er det så viktig at vi i revideringen av læreplanene, klarer å utforme en verdiplattform som også virker inn på fagenes kompetansemål. Dette har vært en mangel ved dagens læreplan.

Skolens mandat angår oss alle. Hva vil vi at skal prege skoledagen til barn og unge? Hvordan kan skolen bidra til et godt og demokratisk samfunn. Alle borgere kan engasjere seg i disse spørsmålene.


"nyemeninger"

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!