ANNONSE
blaahette
Vis bildetekst
Foto: Siri Dokken (tegning)

Blåhette og ulven

Ulvestriden er som hentet ut av folkeeventyrene.

Ulven har et dårlig rykte, for å si det sånn. De gamle eventyrene om ulven som slukte både Rødhette og bestemoren, og eventyret om de tre små grisene som bygde husene sine for å beskytte seg mot den store stygge ulven, har indoktrinert generasjoner av norske barn til å tro at ulven er et livsfarlig dyr.

I det forrige århundret ble ulven utryddet her i landet. Tanken om å bevare mangfoldet i naturen der også ulven har sin naturlige plass sammen med andre norske rovdyr, er av nyere dato.

For mange nordmenn er ulven fortsatt en skapning full av ondskap og djevelskap. Å forsvare ulvens rett til å leve, er som å tale i sterk motvind. Det kan klima- og miljøminister Vidar Helgesen fra Høyre skrive under på.

Det er noe heroisk over en politiker som tør stå opp mot den skrikende majoritet og som snakker egne partifeller midt imot. Det er i stormvær de tøffeste står fram. I maksvær står selv værhanen fast. Det er ikke mange igjen av denne typen politikere. Frp er et unntak. I partiets stortingsgruppe er det god politikk å være uenig med egen regjering. Men Frp-folkene er tross alt populister. Ikke idealister.

Før spetakkelet startet var Vidar Helgesen en ukjent statsråd for velgere flest. Etter å ha stått rank som en flaggstang gjennom disse ulvetider, har han tatt plass blant våre politiske kjendiser. Det er bra for Helgesen i den forstand at det verste som kan skje en statsråd er at vedkommende blir glemt. I politikken gjelder regelen om heller nevnt enn glemt.

Det som ikke er bra for statsråd Helgesen er at han er blitt rikskjent på en tapt sak. En statsråd som ikke bøyer seg for Stortingets flertall, skriver på sitt eget avskjedsbrev. Statsråd Helgesen har på samme tid klart å legge seg ut med sitt eget parti og Stortingets flertall. Det er godt gjort. Klimastatsråden har fått Høyres stortingsgruppe med stortingspresident Olemic Thommessen (H) i spissen ut på plenen foran Stortinget. Det er historisk. Det ble for drøyt for Aftenposten som på lederplass filleristet stortingspresidenten. Presidenten og medlemmer av Høyres gruppe har ikke noe på plenen å gjøre. Plenen utenfor Stortinget er forbeholdt sinte protestgrupper. Thommessen unnskylder seg med at han bare stakk innom for å ta imot et opprop. Omtrent det samme sa SVs stortingspolitikere som sto på plenen i protest mot den rødgrønne regjeringens utenrikspolitikk.

Selv om jeg personlig sympatiserer med klima- og miljøministeren som ønsker en bærekraftig ulvebestand, og som ikke lar seg presse til å skyte et høyt antall ulv, må jeg gi dårlig karakter for politisk håndverk. Hadde Helgesen hatt erfaring fra Stortinget ville han ha forstått at det er livsfarlig for en statsråd å utfordre stortingsflertallet. Ulveforliket fra i fjor sommer er intet unntak fra regelen om at ulv betyr trøbbel. Etter mye politisk klabb og babb ble Høyre, Frp, Ap og KrF enig om å gjøre ulvesonen litt mindre. Bestandsmålet for ulv ble utvidet til 4–6 kull i året. Sp, SV, Venstre og MDG ble ikke med på forliket. Stortinget overlot til rovviltnemndene å bestemme hvor mange ulv som skal «tas ut» som det heter på jegerspråket og militærspråket når noen skal drepes. Rovviltnemndenes vedtak om å åpne for lisensjakt på inntil 32 ulver i fire ulverevir i Hedmark, ble for mye for Helgesen. Han satte seg på sin høye hest og ble regelrytter.

Dagen før juleferien fikk forlikspartiene på Stortinget beskjed fra Helgesen om at vedtaket om å ta ut så mange ulv var i strid med naturmangfoldsloven og Bernkonvesjonen om truede arter. Lovavdelingen i Justisdepartementet støttet Helgesen. Med det var ulvekobbelet løs.

Det er ubegripelig at ikke regjeringen var tettere på sine grupper i Stortinget da regjeringspartiene i fjor forhandlet med opposisjonen om ulveforliket. Høyre og Frp burde sørget for at regjeringens juridiske innsigelser ble tatt hensyn til da ulveforliket ble skrevet og vedtatt. Det er en politisk tabbe av dimensjoner at det ikke ble gjort. Det må Helgesen ta hovedskylden for.

Både Bernkonvensjonen og naturmangfoldsloven kan tolkes i flere retninger. Lovavdelingen i Justisdepartementet er ingen domstol. Det var politisk rom i massevis for statsråden til å la jakten på ulvene få gå sin gang.

Ulvesaken har utløst et opprør i Høyre som mangler sidestykke i partiets nyere historie. Stortingspresidenten fra Høyre står mot statsministeren fra Høyre. Partiets stortingsrepresentanter i Hedmark raser mot egen regjering. I Stortingets spørretime i går fikk statsminister Solberg kjørt seg. Hun opplyste at regjeringen jobber med en løsning. Vidar Helgesen bør ha mer å fare med når han kommer til Stortinget. Blir det ingen løsning på ulvestriden, kan Høyre droppe å drive valgkamp i ulvesonen.


Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!