Debatt

Blå-blå liberalisme til sjøs

Frihet for noen få nå kan bli til ufrihet og skade for alle oss andre som ferdes til vanns.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vannscooterproblematikken opptar mange som bryr seg om vår skjærgårdsnatur og ferdselskultur til sjøs. Regjeringen planlegger etter press fra Frp å avvikle de nåværende særregler om fartslek med vannscooter fra mai 2017. Disse «farkoster» kan kjøre 100 kmt/t og er i konflikt med sine omgivelser pga støy og fart. Saken er i disse dager på høring, bl.a til alle kommuner. Derfor har fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv nylig samlet 18 organisasjoner som overleverte felles skriv til Miljødirektoratet rett før nyttår. Friluftslivet får nå føle konsekvenser av et politisk-ideologisk prinsipprytteri, der frihet for noen få nå kan bli til ufrihet og skade for alle oss andre som måtte ferdes på sjøen, og ved kyst og vassdrag. Det angår normale sjøfarende, samt hyttefolk, turgåere, turister og fastboende langs land. Og vi får samtidig demonstrert hvordan den samlede frihet for flertallet i neste omgang blir betraktelig innskrenket som konsekvens av at enkeltgrupper fritt skal få utfolde sin lekelyst uten hensyn til omgivelsene.

Forslaget begrunnes av regjeringen på 2 fronter: For det første ønsker man ikke «særnorske forbud» og for mange restriksjoner, sies det. Dernest argumenteres det for at det heretter skal bli opp til kommunene å fastsette lokale regler for ferdsel i skjærgård og i vassdrag. Nåværende generelle regel – at fartskjøring over 5 knop med vannscooter må være 400 meter fra land (500 meter i innlandsvann/vassdrag) – skal derfor skrotes, og fri fart blir i utgangspunktet OK.

Vannscooter er et støyende fartsleketøy annet enn en båt for familien, og går greit i 100 km/t. Motforestillingene blir da først og fremst at det ikke foreligger tilstrekkelige forutsetninger for at scootere med fart som primært formål nå skal sidestilles med en søndagstur i snekka eller kajakken, og at fartslek innenfor 400-metersbeltet skal tillates.

For det første er planverket i de enkelte kommuner, med mer detaljerte fartsgrenser, og oppmerking for dette, IKKE på plass i den sterkt differensierte norske skjærgården. Dette tar laaaang tid å utvikle lokalt. I mellomtiden skjer ulykkene og naturmiljøet forstyrres. Og ønsker vi egentlig en skjærgård skiltet som på bilveien? For det andre har myndighetene tidligere avviklet registreringsplikten for småbåter, slik at identifikasjon av scooterførere ikke er mulig. Her er det derfor fritt frem for sjenerende, støyende og farlig opptreden – uten noen som helst fare for å bli innrapportert til myndighetene. I praksis er dette det samme som om man på veiene skulle ha avviklet bilskilting for distriktets rånere – og så invitert dem inn til å herje fritt i lokaltrafikken, uten fare for å bli gjenkjent.

Og uansett er det generelt tynt med politiovervåking av ferdsel på sjøen og ved vassdrag. Politietaten var i 2016 de fleste steder underfinansiert, og overvåking på sjøen nedprioriteres. Det vil nok fortsette i 2017 og fremover. Slik overvåking er det heller ikke ønskelig at vi skal trenge å ha. Sjøen bør i størst mulig grad kunne være vårt fristed.

Konsekvensen av det som nå kan skje fra neste sommer, er at antall ulykker til sjøs vil stige. Dyre- og fugleliv blir også skadelidende, «myke» trafikanter som padlere, roere, seilere og tøff-tøff snekkefolket får sin rekreasjonsverdi sterkt redusert. Til og med de nye nasjonalparker, som Jomfruland-Kragerø, og Ravet ned langs kysten til Grimstad, skal åpnes for full speed. Den allmenne sjøkulturen oppmuntres i gal retning, til mer fart og støy til sjøs.

For å stagge farts-anarki og redusere ulykker er da eneste utvei at det ette hvert tvinges fram krav om sterkere overvåking og kontroll av ferdsel langs strand og kyst. En overvåking vi – og paradoksalt nok regjeringen selv – ikke ønsker. Og nå vil det for alvor settes fart i kravet om at registreringsplikt for alle småbåter MÅ gjeninnføres!

Høringsinvitasjonen fra regjeringen motsier seg selv når den på den ene side forfekter at særnorske forbud skal innskrenkes og avskaffes. Og så samtidig legaliserer fartslek langs land og tar til orde for at de enkelte kommuner nå må utarbeide nytt planverk for å regulere ferdsel på sjøen. Regjeringen fremtvinger altså MER regulering, behov for MER politi og flere påbud samtidig som den proklamerer det motsatte. Vannscooter-saken forteller i klartekst hvordan en særgruppes egoisme kan motarbeide liberale tilstander for flertallet. Da er det svært trist at våre øverste politikere biter på Bård Hoksruds gimmick, og fører en politikk som demonstrerer så tydelige selvmotsigelser og kunnskapsmangel om konsekvenser og sammenhenger.

Saken ble sendt ut på høring i desember og høringsfrist er frem til medio mars i år. Det er valg i september. Blir regjeringens forslag satt ut i livet kan velgere på sjø og langs land etter sommerens opplevelser da avgi sitt forsinkete høringssvar ved valgurnene.

Mer fra: Debatt