Kort tid etter avsettelsen og den påfølgende henrettelsen av Stalins politisjef, Lavrentij Berija, sommeren 1953 fikk abonnentene på Den store sovjetencyklopedien tilsendt en artikkel om Beringstredet som de ble bedt om å klistre over artikkelen om Berija. Denne hendelsen omtales i norske skolebøker som et eksempel på hvordan den totalitære Sovjetstaten prøvde å manipulere borgernes oppfatning av fortiden så den samsvarte med nåtidens verdier og virkelighet. Vi behøver imidlertid ikke å trekke frem Sovjetstaten for å finne eksempler på totalitær tankegang og manipulering av fortiden. Det holder å gå til det sosialdemokratiske Sverige der den statlige (og som hos oss tvangsfinansierte) kringkasteren har bestemt å fjerne betegnelsen ”negerkonge” og andre angivelig rasistiske utsagn fra de populære filmene om Pippi Langstrømpe.
Begrunnelsen for å forfalske Pippi-filmene er åpenbar: Omtale av Pippis pappa som negerkonge, kinesere som skjevøyde og lignende er ikke i samsvar med det rådende synet på mennesker fra andre kulturer og ”raser” i dagens samfunn. Og for å befeste det rådende synet skal den oppvoksende slekt helst ikke støte på politisk ukorrekte, eller hva man skal kalle det, beskrivelser av folk fra andre kulturer – enn si oppdage at slike beskrivelser en gang til og med var vanlige.
Dette er en totalitær tankegang som allerede har åpnet for ganske mye. Norske skoleelever leser skoleutgaver av litterære klassikere som gir inntrykk av at Ibsen og Bjørnson var tilhengere av samnorsk. Pippi-bøkene har blitt renset for mulig støtende uttrykk. Barnehagebarn blir fortalt nye versjoner av gamle eventyr der prinsessen ikke lenger forelsker seg i fattiggutten som reddet henne fra trollet, men i en jente. Hva blir det neste? At onkel Blå i Elsa Beskows klassiker ”Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett” gjøres til barnehageassistent med pappapermisjon, mens tante Brun (som selvfølgelig ikke omtales som tante) er brannmann, unnskyld brannkvinne? At en av Hardy-guttene forelsker seg i nabogutten?
Dette er ikke bare grovt litterært falskneri som aldri ville ha blitt godtatt for voksenbøker, men også en tilsidesettelse av foreldrenes rett til selv å oppdra sine barn, herunder å velge hva de vil lese for dem. Det store flertall av foreldre synes trolig det er hyggelig å lese bøker de selv vokste opp med for sine barn, uten å reflektere over omtale av negerkonger og kinesere med skjeve øyne. Og dersom noen mener at barn ikke har godt av å høre om negre, negerkonger og lignende, får de selv hoppe over slike betegnelser eller forklare sine håpefulle at man ikke bør kalle noen neger.
Trykket, i lett forkortet utgave, i Klassekampen 1. oktober 2014.