Debatt

Basepolitikken forsvant

Stortinget har i hemmelighet godtatt en viktig omlegging av sikkerhetspolitikken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mandag kveld ble Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité informert om at regjeringen har sagt ja takk til et amerikansk ønske om å plassere 330 marinesoldater på Værnes i Nord-Trøndelag der amerikansk militærutstyr er forhåndslagret.

Bak lukkede dører takket og bukket representantene for orienteringen fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Dermed var baseerklæringen fra 1949 om ikke å tillate stasjonering av allierte styrker på norsk jord i fredstid, skrevet om i en håndvending.

Utenfor møterommet var det bare SVs Audun Lysbakken som hadde motforestillinger. Komiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap) lød som et ekko av Høyre-statsråden i forsvaret for å vrake viktige deler av baseerklæringen.

Forsvarsministeren påstår med krav på å bli trodd at stasjonering av 330 kampklare soldater fra U.S Marine Corps på norsk jord ikke er noe nytt. De kommer bare for å øve sammen med våre soldater. Amerikanerne er med i en rotasjonsordning og det er bare en prøveordning. Påstanden er like hul som den regjeringen i sin tid serverte befolkningen om at Norge ikke er i krig i Afghanistan.

Opposisjonens viktigste jobb er å gå regjeringen kritisk etter i sømmene på alle politikkens hovedområder. Dette gjelder også på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet. Ap og Høyre har i hele etterkrigstida stort sett hatt sammenfallende syn på hovedlinjene i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det har likevel ikke hindret de to partiene fra å være i tottene på hverandre om sikkerhetspolitikken. Ap må gjerne mene at det er riktig å stasjonere amerikanske soldater på norsk jord i fredstid. Men det er en unnlatelsessynd ikke å stille kritiske spørsmål om vi står foran en endring av vår basepolitikk. Og det går ikke an å begrave debatten i all hemmelighet i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.

Baseerklæringen fra 1949 var ment å berolige Sovjetunionen etter at statsminister Einar Gerhardsen, utenriksminister Hallvard Lange og forsvarsminister Jens Chr. Hauge fikk Norge inn i NATO. Alle Aps stats-, utenriks- og forsvarsministre har etter den tid slått ring om baseerklæringen. Dagens Ap er forpliktet til å være på vakt når statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren fra Høyre tukler med arven etter Gerhardsen, Lange og Hauge. Baseerklæringen var et signal til daværende Sovjetunionen om at Norge ønsket avspenning. Basen på Værnes er et signal om avskrekking. Den føyer seg inn i NATOs omringing av Russland med allierte styrker utplassert i Baltikum og Polen.

Ap-ledelsen vil ikke ha en opphetet sikkerhetspolitisk debatt ved starten på den lange valgkampen. Partiet gjør det for tida bra på meningsmålingene. Det kan være taktisk klokt å ligge lavt. Men ligger man for lavt for lenge blir man glemt av velgerne. Også i politikken er det noe som heter ute av øye, ute av sinn. Den beste politikken og den beste strategien er å si hva man mener til enhver tid.

Vi må utenfor Stortinget for å finne kritiske røster til forsvarsministerens omskrivning av baseerklæringen. NUPI-forsker Ståle Ulriksen kaller den amerikanske tilstedeværelsen på Værnes en hybrid, en mellomting mellom en fast militærbase og en avtale om regelmessige øvelser. Han sier til NTB at et nesten permanent nærvær av amerikanske soldater i Norge helt klart innebærer en endring i norsk basepolitikk.

Direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) sier til NRK at ordningen er en «grunnleggende endring» i norsk forsvarspolitikk. Det er nokså åpenbart et svar på den forverrede sikkerhetssituasjonen og det dårligere forholdet til Russland.

Det er trist at Stortinget ikke tar debatten i åpent stortingsmøte, men nøyer seg med å ta endringen i basepolitikken til etterretning bak lukkede dører. Når man undertrykker det som ikke lar seg undertrykke, er det noe galt med de politiske nervene. Stortinget har skaffet seg et problem.

Mer fra: Debatt