"
Forskning er viktig både for praksis i barnehagen, kvalitet i barnehagelærerutdanningene og som grunnlag for politiske beslutninger
" hevdes det i Stortingsmeldingen. Jeg kan ikke se at dette er hva som skjer i praksis. Det er en massiv mobilisering nå, både blant ansatte, foreldre, barnehagelærerstudenter og forskere mot meldingens språkbruk i forhold til normer, progresjon og evaluering. Disse begrepene hører ikke hjemme i barnehagen, roper vi. Dette er nå gjentatt til det kjedsommelige uten at statsråd eller statssekretærer virker å ta reaksjonene inn over seg. Regjeringen bruker rett og slett kvantitetsbegreper for å definere kvalitet. Og hvorfor blir det ofte slik? Jo, fordi kvalitet ligger i det relasjonelle, mellommenneskelige og såkalt "unyttige". Og det er jo ikke målbart.
Det er trygt å greit med noe som er målbart i politiske planer. Men det skaper ikke kvalitet.