Kultur

Barn er ikke en vare

Byrådets konkurranseutsetting gjør barna våre til en handelsvare i et barnehagemarked i Oslo.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den første runden av Høyre-byrådets privatisering av Oslo-barnehagene, er i gang. Sju barnehager konkurranseutsettes og i løpet av våren får vi vite hvilke ti kommunale barnehager byrådet ønsker å selge. Byrådet har møtt kritikken med argumentasjon om at alle skal høres, det skal evalueres, det skal bli et like godt tilbud, og det er et prøveprosjekt. Alle kan stille seg bak sannheter om at det viktigste er at det blir et best mulig tilbud, samtidig som samfunnet får mest mulig igjen. Men det får vi ikke med byrådets barnehagepolitikk.

Høyre-byrådets privatiseringer skjer som regel skrittvis, for institusjoner gjerne med prøveprosjekter. Med Oslo kino gikk man veien til foretak først, så til A/S, deretter til salg. Vi har sett prøveprosjekter bli evaluert, og uavhengig av konklusjon i en evaluering, har vi erfart at byrådet vil fortsette privatiseringen. Bygging av OPS-skoler er et godt eksempel på ikke-lønnsom privatisering. For det dreier seg ikke om økonomi. Det dreier seg ikke om barnas beste. Det dreier seg om at vi har et politisk flertall som mener at private skal drive tjenestene. Private barnehager har bidratt til full barnehagedekning, og gjort mye bra. Men private barnehager som sektor er i endring. Det blir færre familiebarnehager, færre ideelle stiftelser og flere aksjeselskaper med konserner i ryggen som går inn i barnehagesektoren. Byrådets konkurranseutsetting gjør barna våre til en handelsvare i et barnehagemarked i Oslo. Det vil vi ikke.

Private barnehager har ikke like gode lønns- og arbeidsvilkår som Oslo kommune. Hvis for eksempel Private Barnehagers Landsforbund (PBL) vil gjøre noe med det i tariffoppgjøret til våren, står Fagforbundet med åpne armer. Vi tar gjerne en blåkopi av Oslo kommunes tariffavtale: PBL vil bli et foregangseksempel for kvalitet i barnehage, hvis de er med på å tariffeste Oslo kommunes bemanningsnorm. Det er en sammenheng mellom antall ansatte, gode lønns- og arbeidsvilkår og kvaliteten barnehagene tilbyr. Barnehagene som nå privatiseres i Oslo har en bemanningsnorm som gir flere voksne per barn enn minstekravet, men en ny eier trenger ikke opprettholde det. Vi skjønner at foreldrene frykter en lavere bemanning og konsekvensene det får for kvaliteten. Byrådet konkurranseutsetter barnehagene av en viktig grunn: Å senke snittprisen i Oslo. Når den synker blir bevilgningene til alle barnehager i Oslo lavere, også de private. Kutt gir ikke bedre barnehager.

De privatiserte barnehagene blir verken pålagt å følge kvalitetsundersøkelser eller utviklingsprosjektet Oslo-barnehagen, som kommunen nå har satt i gang. Vi mener Høyre-byrådet og det borgerlige flertallet i bystyret kunne stilt langt hardere krav til kvalitet og kvalitetskontroll enn det de er villige til. Det er fint at private barnehager scorer bra på kvalitetsundersøkelser, men det er galt at det er frivillig for dem å delta når de lever av offentlige midler.

Private barnehager i Oslo har reelt sett bedre finansiering enn de kommunale. Det har De Facto nylig dokumentert. Selv Frp, i sitt alternative budsjett, konkluderer med at private barnehageeiere kan trekke ut gevinster utover normal profitt i Oslo. Frp konkluderer: «Vi ser at Private Equity-bransjen inntar barnehagesektoren, og det kan kun være fordi de ser en betydelig inntjening i sektoren.» Barnehagesektoren er ikke et velfungerende marked. Barn er ikke en vare foreldre bare vil flytte rundt, det er mangel på plasser som gjør at foreldre tar den plassen de får, og nærhet til hjemmet, og vennskap gjør barnehagesektoren til et dårlig fungerende marked. Barn er noe annet enn sko og dagligvarer.

Fagforbundet Oslo vet hvor Høyre og Frp står i forhold til privatisering, men vi er overrasket over at privatiseringen ikke plager sentrumspartiene og spesielt KrF mer. For Fagforbundet Oslo er det et paradoks at Frp har mer gjennomslag utenfor byråd enn i byråd. Det bør også plage de som kaller seg det politiske sentrum, spørsmålet er om vi vil merke det i praktisk politikk. Å sette en stopper for barnehageprivatiseringen er en god begynnelse. Men Venstre og KrF frykter kanskje Carl I. Hagen mer enn de frykter sinte barnehageforeldre?

Mer fra: Kultur