Det betyr ikke at finansminister Siv Jensen kommer ut av denne striden som en vinner. Til det har denne prosessen vært for uryddig. Meyer hevder at hun ble forsøkt presset til å holde en omstridt innvandringsforsker utenfor omstillingsprosessen i SSB. Departementet har avvist dette, men skulle det være riktig, er det et stygt eksempel på utilbørlig og ulovlig politisk innblanding. Det er også grunn til å undre på hvilke kilder som allerede torsdag kunne få flere medier til kategorisk hevde at Meyer ville gå av fredag. NRKs rapporter var oppsiktsvekkende forbeholdsløse, slik man bare kan være hvis kildene sitter svært sentralt i en prosess som denne. Disse lekkasjene må ha kommet fra Finansdepartementet eller kretsen rundt Jensen som visste at Meyer hadde fått tydelige signaler om at hun ikke lenger hadde statsrådens tillit. Det er i så fall et skittent, uverdig spill.
Meyer har mistet jobben, men også et omdømme. Heller ikke hun står igjen med noen glorie. Hun har ikke lyttet til styrets bekymring for omorganiseringen av SSB. At hun troppet opp i møtet med Siv Jensen med advokat, er forståelig gitt signalene hun fikk via mediene. Men valget av våpendrager var uklokt. Dag Steinfelds oppførsel i møtet med mediene fredag, var patetisk. Hans framferd sverter av på Meyer. Han var hennes valg. Avsløringene i gårsdagens Aftenposten av Meyers krav for å gå av med glitrende skussmål og stor økonomisk kompensasjon, taler heller ikke til hennes fordel.
Meyer, departementet og ansvarlig statsråd Siv Jensen tar SSB med seg i fallet. Institusjonens kredibilitet er rammet, og byråets troverdighet som uavhengig premissleverandør i lønnsoppgjør og nasjonale budsjettprosesser, er svekket. Den aller største taperen er tilliten i samfunnet. Støyen rundt SSB rammer publikums tiltro til ledere, politikere og institusjoner. I en tid der fakta utfordres og tilliten til den styrende eliten er betydelig svekket, har denne prosessen vært svært destruktiv.
