Debatt

Banksjef til besvær

Er Rune Bjerke mest til bryderi hvis han ikke har gjort noe galt?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mange rike nordmenn står oppført med 0 i formue. Det har vi alltid visst. En av mange oppskrifter er å ha penger i skatteparadiser. Det har vi også visst. Panama-papirene minner oss på noe vi alt vet. Antakelig er det mer. Hjelper det å gi en banksjef sparken? Eller tetter vi en sprekk i veggen mens vinduet står åpent?

I enkle trekk: Først kommer spørsmålet om hva konsernsjefen visste eller ikke visste. Det er mest en teknisk opplysning. Konsernsjefer kan ikke og skal ikke vite alt og mottar høy lønn for å ha ansvar også for det de umulig kan vite.

Dernest kommer spørsmålet om noen har gjort noe forbudt. Til nå ser det ikke sånn ut. Skattesparing ved kapitalflytting er tydeligvis som røyking: Det er ikke forbudt å gjøre det, bare å reklamere.

Ikke alt er lov selv om det ikke er forbudt. Ledere som handler i strid med styrets pålegg sitter utrygt. Men styret har stilt seg bak Bjerke. Styret kan kastes på en generalforsamling av eiere som ønsker det. Akkurat nå virker det fjernt.

Det må bety at muligheten til å flytte formue unna beskatning er integrert i norsk finans- og skattelovgivning på en måte som banksjefer, styrer og statsråder vanskelig kan beskytte seg mot – om de ønsker det.

Kapital må kunne bevege seg for å settes i arbeid, men ikke for å gjøre rikfolk rikere på lønnsmottakeres bekostning. Reguleringen av dette er komplisert, og de som har peiling er oftest de som også har penger. Vet politikerne hva de vedtar? Og vil de som vet det, gjøre det transparent for alle?

Panama-papirenes viktigste spørsmål har fortsatt ikke vært stilt: Hvis DNB ikke har gjort noe galt, så har banken handlet riktig, og hvem er villig til å stå fram og applaudere det? En journalist som stiller dette spørsmålet kommer til å møte en mur av forbehold og tåke. Andelen personer med null i formue er større på Stortinget enn i resten av befolkningen. Mange av disse har omfattende verv i næringslivet – og mange har ikke. Kunnskapen er skjevt fordelt der også. 79 prosent av næringskomiteens medlemmer har ikke formue og betaler minst skatt av Stortingets komiteer.

Om man til slutt finner et lite svin som tilhører Rune Bjerke langt ute i skogen, er det antakelig andre der som kan puste lettet ut.

Mer fra: Debatt