135 planter er nå definert til å utgjøre en svært høy eller høy risiko for spredning i norsk natur. Blant dem er syrin, rips og edelgran.

Innlegget er skrevet sammen med Hege 
Abrahamsen, faglig utviklingssenter 
for grøntanleggssektoren FAGUS.

Nylig ble «Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012» lansert av Artsdatabanken. Om listene over arter i gruppene høy og svært høy risiko blir ratifisert som en forbudsliste, vil dette få store konsekvenser for grøntanleggssektoren og den alminnelige hageeier. 135 planter er nå definert til å utgjøre en svært høy eller høy risiko for spredning i norsk natur, og en relativt stor andel av disse er vanlige busker og trær som syrin, mispel, rips og edelgran. Hva er konsekvensene av en slik svartelisting?

Er et forbud mot en rekke planteslag nødvendig for å sikre det biologiske mangfoldet? Det ønskede mangfoldet er definert til arter innflyttet til landet før år 1800. Likevel er noen eldre arter å betrakte som så problematiske at de tas med blant verstingene; som pestrot - en rabarbralignende plante som i middelalderen skal ha blitt benyttet mot pest. Av større konsekvens for framtidas parker vil et forbud mot platanlønn være. Denne arten ble introdusert i Norge allerede rundt 1750. Platanlønn er et godt bytre som tåler vind, og er allerede utbredt naturalisert i Norge. Et forbud vil ha liten legitimitet om det ikke samtidig settes i verk vidtrekkende tiltak for bekjempelse.

Fra 1. juli 2012 blir Fylkesmannen myndighet for saksbehandling om utplanting av fremmede treslag i skogbruket. Delegeringen impliserer at geografiske hensyn skal vektlegges i saksbehandlingen. Det ville avgjort være en fordel om Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet i det videre arbeidet med å vurdere såkalte problematiske arter, tar geografiske hensyn. Er det rett at syrin som utgjør et problem i naturområder lokalt langs Oslofjorden, ikke skal kunne plantes andre steder i landet? Særlig i værharde strøk er utvalget av grøntanleggsplanter begrenset, og det vil være vanskelig å finne alternative planter. At hagerips og eple, antakelig de vanligste artene i eldre hager, også er vurdert å utgjøre svært høy risiko for stedegent biologisk mangfold, tilsier at DN og MD bør trå varsomt når de skal sette planter på forbudsliste.

Kunnskapsgrunnlaget som er framskaffet har stor verdi for det videre arbeidet med å forhindre store negative økologiske konsekvenser for artsmangfoldet i Norge. Dessverre er mange hensyn ikke del av vurderingene, slik som kulturhistoriske hensyn, plantenes estetiske verdi og betydning i hager og parker. Grønne områder spiller en viktig rolle i menneskers liv, og er en sentral del av vår kulturarv. I århundrer har det vært innført planter til pryd og nytteformål. Det vil også framover være et stadig behov for å utvide sortimentet av trær og busker, for å tåle klimaendringer og stadig tøffere forhold i byene.