– Gråter hun mye?
Jeg var på kafé med min nyfødte datter i fjor vinter. Damen som spør ammer en baby selv, og ser forståelsesfullt på meg der jeg står og vugger for harde livet mens svetten renner i ryggraden.
– Ja, hun har vært litt grinete i det siste, sier jeg.
– Hvor gammel er hun?
– 5 uker.
– Uff, da min var på den alderen gråt hun også mye, men så kom vi oss til en manuellterapeut. Han fant ut at babyen hadde låsning i nakken og var litt stiv og vips etter et par konsultasjoner var det som å få en ny baby i armene. Du kan få nummeret av meg hvis du vil.
Jeg gir damen iPhonen min slik at hun kan legge inn nummeret til denne mirakelmannen, mens jeg lurer på hvordan en baby kan ha låsninger.
Fra 2004, da jeg fikk min første datter, til nå har det skjedd en endring i tilbudet til nybakte foreldre. Før var du prisgitt legen og helsesøster, men nå står en drøss av alternativbehandlere klare, og sier de har spesialisert seg på spedbarn.
Sliter babyen med stiv nakke, stivt bekken, låsning i nakken? Er babyen generelt urolig, sover den nyfødte lite, har hen en favorittside, smiler den lite?
Vel, alt dette kan du tydeligvis få hjelp til hvis du tar deg en tur til en manuellterapeut, osteopat eller kiropraktor. Hva med litt akupunktur til den nyfødte? Eller soneterapi for en urolig baby med uregelmessig avføring? Hva med litt tankefeltterapi til nurket? Litt lett banking på kroppens energibane kan gi deg en mer harmonisk baby.
Alle som har vært i nærheten av en baby vet at friske, nyfødte babyer kan være grinete, bæsje uregelmessig, de smiler ikke så mye de første ukene, de har mer enn nok med å være babyer og ta inn alt det som er nytt. Noen barn har kolikk, andre er generelt bare misfornøyde. At desperate foreldre som sover lite og har nok med å tilpasse seg ny tilværelse som foreldre søker hjelp når gråten ikke stilner, er ikke rart. Det er fullt forståelig, men at det står en haug med sjarlataner som påberoper seg en kompetanse de ikke har, er hårreisende.
Men hva vet man om alternative behandlere som behandler spedbarnsplager?
Jeg tar en telefon til Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). De forteller at i 2014 sa 4 av 10 voksne nordmenn at de oppsøkte alternativ behandling. Men de vet ikke hvor utbredt det er å bruke alternativ behandling på barn i Norge. De vet at det tilbys rundt 200 alternative behandlingsformer i helsemarkedet utenfor den offentlige helsetjenesten. Og de kjenner til noen behandlinger og behandlere som mener at deres tilbud til er spesielt gunstig for barn og typiske barnesykdommer og -plager. Men per i dag finnes det ingen oversikt over hvem disse behandlerne er.
NAFKAM forteller at de daglig får telefoner fra foreldre som lurer på om den og den behandlingen kan hjelpe deres barn.
Det er ingen tvil om at en alternativbølge skyller over Norge. Det ser ut som at jo bedre råd vi får, jo mindre respekt får vi for skolemedisin. Vi romantiserer gamle dager. Derfor kan du møte på folk som i fullt alvor sier at nå spiser de kun «steinaldermat» og de siste årene har antall kvinner som planlegger fødsel hjemme doblet seg, (det er så kjedelig å føde på sykehus liksom), mange foreldre takker nei til vaksiner, (det er naturlig å være syk), osv.
I Norge trenger man ingen medisinsk kompetanse for å tilby alternative behandlinger. Så hvem som helst kan starte i morgen. Og det er ingen forskning som viser at soneterapi, tankefeltterapi, homøopati, akupunktur eller alle disse andre behandlingene har noen som helst effekt på babyer.
I praksis overlater du babyen din til en du ikke vet noe om og som ikke har medisinsk kompetanse. Babyen blir utsatt for behandling som foreldrene ikke vet noe om, og som man ikke engang kan vite om er egnet å gi babyer. Og du kaster penger ut av vinduet.
I verste fall kan den manglende kompetansen hos behandler føre til at han overser eller feiltolker symptomer, så hvis det er noe alvorlig kan viktig medisinsk behandling bli utsatt.
Norge er, sammen med Sverige og Nederland, på verdenstoppen i barnetrygghet. Vi har egne forskrifter for hvordan vi sikrer lekeplasser. Men, noe av det viktigste, barselomsorgen, kuttes ned på. På 1950-tallet var det vanlig å ligge 14 dager på sykehus. I dag er det vanlig å dra hjem allerede etter et par dager. Mange som har behov for hjelp og veiledning den første tida med nyfødt baby, får ikke hjelp og vet ikke hvor de skal henvende seg. Da er ikke Google og en alternativ behandler så langt unna. Et innbydende rom, en voksen person som ser deg og ikke minst spør deg hvordan du og babyen har det, og som kommer med løsninger på dine utfordringer.
Førstegangsfødende kan ofte ha en forventning av hvordan den første tida med baby skal være: Harmonisk, koselig, alle er blide, babyen spiser og sover. Tror man. Men den første tida med en baby kan også være et lite helvete på jord: Grining døgnet rundt, bæsjebleier, mangel på bæsj, gulp, magevondt og luft i magen og ørten andre ting. Bare én ting er sikkert – det meste går over.
Mitt tips: Ta heller en telefon til en god venn som kan holde babyen for deg mens dere foreldre låser dere inne på badet og banner litt. Det er mer effektivt enn en alternativ behandler.