Debatt

Bør aksjeselskap drive offentlig velferd?

Offentlige velferdstjenester skal imøtekomme behov og løse samfunnsoppgaver.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Anne-Marie Pålsson er tidligere riksdagspolitiker for Moderaterna og dosent i nasjonaløkonomi ved universitetet i Lund.

Formålet med et aksjeselskap er lønnsomhet. Formålet med offentlige velferdstjenester er å ivareta behov og samfunnsoppgaver som nødvendigvis ikke er lønnsomme. Bør da aksjeselskaper drive offentlige velferdsoppgaver?

Debatten om velferdsprofitt har aktualisert behovet for å regulere kommersielle aktører som opererer innen skattefinansierte velferdstjenester. Det er lett å bli opprørt av medieoppslag om hvordan offentlige bevilgninger til sentrale velferdsoppgaver som barnehager, skoler, barnevern, hjemmehjelp og renovasjon omdannes til store økonomiske gevinster hos eierne av kommersielle velferdsselskaper. Men dette er, paradoksalt nok, ikke det største problemet. Hovedproblemet er aksjeselskapenes inntog i driften av den offentlig finansierte velferdssektoren.

Aksjeselskapets formål er å skaffe til veie avkastning på eiernes investerte kapital, med mindre annet er stadfestet i vedtekter. I tillegg til det eksplisitte formålet om lønnsomhet, har aksjeselskapet en tydelig fordeling mellom rollene til eier, styret og ledelse. Eierne er kun ansvarlig for den kapitalen de har investert. Ingen andre forpliktelser.

Både lønnsomhetsformålet og eiernes fravær av personlig ansvar, styrer aksjeselskapets virksomhet og setter klare rammer for prioriteringene som tas av selskapets styre og ledelse. Aksjeselskapet er en selskapsform som skal prioritere lønnsom produksjon og lønnsomme kunder, og ekskludere det som ikke er lønnsomt, uavhengig av hva oppgaven er.

Offentlige velferdstjenester skal imøtekomme behov og løse samfunnsoppgaver – uavhengig av den enkeltes økonomiske forutsetninger. Nettopp derfor er ikke velferdstjenester som andre tjenester. Det er forskjell på å la et aksjeselskap levere gulvbelegg til en skole, og at et AS skal drive skolen.

Dette er veldig tydelig når vi ser de svenske erfaringene fra skolesektoren.

I Sverige er det mange aksjeselskap som driver skoler. Finansieringssystemet er slik at det gis en offentlig bevilgning per elev (skolepenger) uavhengig av hvilken skole vedkommende går på, og uavhengig av eier eller driftsform.

For en AS-skole er ulike læringsevner blant potensielle elever helt avgjørende for lønnsomhetsformålet. Hvis skolen får like mye betalt for hver elev, samtidig som de vet at en elev krever en time for å nå det oppsatte målet (godkjent) mens en annen elev trenger ti timer, kommer naturlig nok skolen til å ønske å trekke til seg den første eleven. Tid er penger.

For en offentlig skole skal ikke «lønnsomme elever» være et tema. For AS-skoler er det helt avgjørende. Kjennskap til hvilke elever som er lønnsomme, og evnen til å tiltrekke seg disse, vil derfor være sentralt for oppnåelsen av formålet. For eksempel vil det være gunstig å etablere AS-skolen i områder med høyt utdanningsnivå og der folk har høye inntekter. Da er sannsynligheten stor for at innbyggerne – og elevene – er friske, ambisiøse og «smarte».

Skolepengene beregnes ut fra hva som er den gjennomsnittlige elevens behov. Dette betyr at «de flinke elevene» er overkompensert med offentlig støtte, mens de elevene som har behov for mer hjelp og støtte er underkompensert.

Hvis aksjeselskapsskolene kan plukke de elevene som koster mindre enn gjennomsnittet, men få tilgang til skolepenger ut fra en gjennomsnittsberegning, blir det totalt sett mindre ressurser til de svakere elevene for at disse skal nå målet om «godkjent». Disse svake elevene henvises til de mindre populære skolene. De offentlige bevilgningene som var tiltenkt for å hjelpe de svake elevene, omgjøres til økonomisk gevinst hos selskapets eiere.

Hva så med de «sterke elevene»? De aller fleste elevene tilstreber høye karakterer, ikke høye kunnskaper, av den enkle grunn at det er karakterene som avgjør de framtidige utviklingsmulighetene. Og når det ikke finnes noen uavhengig kunnskapskontroll, er det lett for skolene å sette den karakteren deres kunder (elevene) ønsker. Og hvorfor skulle en skole, som har avkastning på investert kapital som sitt primære formål, bruke ressurser på noe som ikke øker deres inntjening?

Aksjeselskapets lønnsomhetsformål og eiernes fravær av personlig ansvar, bryter med fundamentet i den offentlige forvaltningen av en skattefinansiert velferdsstat. Det vil kreve enormt med ressurser, kontrollmekanismer, lovverk og oppfølging for å hindre at aksjeselskaper forfølger lønnsomhetsformålet sitt.

Fordi offentlige velferdstjenester ikke har lønnsomhet som formål, er det formålstjenlig å holde aksjeselskapene unna offentlige velferdstjenester.

Mer fra: Debatt