ANNONSE
Hiroshima

ATOMVÅPENforbud: Målet er at ingen noensinne skal måtte oppleve det disse ofrene har gjennomgått, skriver Anne Marte Skaland. Bildet er fra Hiroshima en måned etter atombomben ble sluppet over byen. FOTO: STANLEY TROUTMAN/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

03-07-2017

Atomvåpenforbudet vil forandre verden

Den Internasjonale Røde Kors-komiteen har omtalt forbudet mot atomvåpen som en uunnværlig byggestein for å oppnå en atomvåpenfri verden. 7. juli kan det være klart.

I disse dager er 130 stater samlet i FN i New York for å forhandle om et forbud mot atomvåpen. Går alt etter planen, vil avtalen være klar 7. juli. Statene som deltar, er enige om at risikoen knyttet til atomvåpen ikke kan aksepteres, og at ansvaret for å avskaffe dem ikke kan overlates til barn og barnebarn. Problemene atomnedrustning har å by på, møtes ikke med hjertesukk, men med hardt arbeid for å finne de beste løsningene. Og bare med det har man kommet veldig langt.

I tillegg til stater og sivilsamfunnsorganisasjoner er forskere og eksperter fra tenketanker som Chatham House og universiteter som Harvard, Princeton og Pace representert. Når statenes diskusjoner suppleres med grundige innspill fra forskere og sivilsamfunnet, blir forbudsforhandlingene en arena for innovasjon. Diplomatene lytter til innspill fra fysikere, jurister, statsvitere og andre fagpersoner for å finne de optimale løsningene. Når diskusjonen blir konkret og faglig fundert, forsvinner også mystikken som har omfavnet atomvåpensaken så lenge. Atomvåpen blir ikke lenger en uhåndgripelig sak som kun møtes av vasne visjoner uten veikart for måloppnåelse.

Det var internasjonalt samarbeid blant fremstående forskere som resulterte i utviklingen av de første atomvåpnene. Nå er tida inne for å bruke de beste faglige ressursene til å legge til rette for nedrustning. Gjennom Future of Life Institute har 3700 forskere innen STEM-feltene, blant dem 29 nobelprisvinnere, gått sammen om et opprop til støtte for forbudsforhandlingene.

Selvfølgelig er det en vesentlig mangel at ingen atomvåpenstater deltar. Smarte problemløsere og planer for nedrustning holder ikke så lenge viljen til å avskaffe atomvåpen er fraværende hos atomvåpenstatene. Men hvorfor forventes det at hvert eneste ledd i arbeidet for nedrustning av atomvåpen skal være på plass før man i det hele tatt begynner? Atomvåpenforbudet vil inneholde et rammeverk for nedrustning, og det vil være et verktøy for å presse atomvåpenstatene til å jobbe hardere for å få til avtaler om gjensidig nedrustning. Det er ikke alt som skal til, men det er en veldig god begynnelse.

Heldigvis lever vi i en verden hvor normer har betydning for stater. Historien har vist oss at våpenforbud endrer normer og svekker våpenets status og legitimitet. Det har vært følgene av forbudene mot biologiske og kjemiske våpen, landminer og klasevåpen. Også andre folkerettslige avtaler har normative konsekvenser. Det totale forbudet mot prøvesprengninger har fortsatt ikke trådt i kraft, men respekteres av alle unntatt Nord-Korea.

Det er ikke gitt akkurat hvordan normendringen som vil komme i kjølvannet av atomvåpenforbudet, vil utspille seg. Kanskje slutter atomvåpenstatene seg til forbudet etter hvert. Mer sannsynlig er det nok at forbudet gjør atomvåpen irrelevante og at det blir for skambelagt og for lite hensiktsmessig for atomvåpenstatene å fortsette å satse på dem. Forhåpentligvis vil kunnskapen som kommer opp i løpet av denne prosessen, få enkeltaktører i atomvåpenstatene til å tenke nytt. Både fordi atomvåpen ikke er noen beskyttelse mot truslene i 2017, og fordi risikoen for at de kan bli brukt har vist seg å være langt høyere enn tidligere antatt. Det er for eksempel umulig å beskytte seg mot terror med atomvåpen, og eksistensen av atomvåpen innebærer en risiko for at terrororganisasjoner kan stjele dem.

I tillegg til å inneholde et rammeverk for nedrustning og å fungere som et pressmiddel opp mot atomvåpenstatene, vil atomvåpenforbudet gi rettigheter til ofre for atomvåpen.

Atomvåpen har blitt brukt i angrep to ganger og prøvesprengt 2000 ganger. Menneskene i de utsatte områdene lever i dag med kreft og andre strålerelaterte sykdommer, barn blir født med misdannelser, og miljøskadene er enorme. Atomvåpenforbudet vil sikre denne gruppen rettigheter slik at de får nødvendig assistanse. Videre vil avtalen legge til rette for å bøte på miljøskader der det er mulig.

I tillegg til at dette er svært viktig for menneskene det gjelder, bidrar diskusjoner om rettigheter for ofre og tiltak for miljø til at kunnskap om konsekvensene av atomvåpen kommer fram i lyset. I løpet av forhandlingene i New York har overlevende fra Hiroshima og Nagasaki, og representanter fra testområder i Australia og Fransk Polynesia fortalt om egne og medborgeres erfaringer som følge av atomvåpendetonasjoner. Historiene som har blitt fortalt, omhandler det atomvåpen representerer i et nøtteskall. Stater som trosser risiko, og sivile som må lide under konsekvensene gjennom generasjoner.

Målet for statene som forhandler i FN nå, er at ingen noensinne skal måtte oppleve det disse ofrene har gjennomgått. Våpen som er laget for å jevne byer med jorden, hører ikke hjemme i en sivilisert verden. Den Internasjonale Røde Kors-komiteen har omtalt forbudet mot atomvåpen som en uunnværlig byggestein for å oppnå en atomvåpenfri verden. 7. juli kan det være klart.


nyemeninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!