«Behovet før mottaksplasser er synkende», påstår avdelingsdirektør i UDI Borghild Fløtre selv om strømmer av flyktende må forventes å øke, ikke bare på grunn av krig, men også klima. Seks mottak til legges nå ned nå hvorav tre for mindreårige asylsøkere. Unge menn fra bl.a. Afghanistan, et land der Norge har blandet seg inn militært uten å skape grobunn for hverken stabilitet eller folkestyre, får utkastelse i bursdagspresang. 128 unge afghanere har fått en slik «gave.» «Vi er stort sett enig i at det er utrygt å være i Afghanistan», sier APs talsperson for innvandring, «men vi må forholde oss til det regjeringen sier.» Amnesty har stilt krav om full stans i tvangsutsendelsene, noe SV hang seg på, men hverken et tamt AP eller SP i opposisjon vil visst vise varme.
Rimelighetsvilkår og trygge tilholdssteder. Definisjoner av hva som er rimelig og hva som er trygt kan fjernes med få tastetrykk. Tidligere ble det ansett som urimelig å returnere enslige asylsøkere som manglet omsorgspersoner eller nettverk i sine hjemland selv om norske myndigheter hadde erklært området trygt. Nå bryr vi oss mer om endret ordlyd enn reelle forhold. Halvparten av 17-åringene med midlertidig asyl har rømt fra norske mottak. Noen lever på gata i europeiske storbyer, mens over halvparten er sporløst forsvunnet. Mennesker i nød utsettes for misbruk og utnyttelse. Dette kaller myndighetene forsvarlig. Vi styrker ikke solidaritetsfølelsen ved å få det til å handle om vern av norsk velferd og verdier.
Familiegjenforening blir stadig vanskeligere. De, som frykter for at fattige foreldre sender barna sine ut på livsfarlige reiser for selv å følge etter, kan ta det helt med ro. Bare 1 av 18 mindreårige fikk innvilget en slik søknad i 12014. Takk og pris for at vi slipper å sende unger ut på «oppdrag impossible», for hva gjør vi ikke for egne barn? Den politiske ledelsen strammer skruer og kutter i alt, også antall flyktninger. EU har demmet opp lenger sør, men antall mennesker med behov for trygghet og levelige liv avtar ikke av den grunn, de strander bare utenfor norske synsfelt. Her, hvor vi bygget opp et stort mottaksapparat da flyktningene kom som en flom. Nå er det meste avviklet, ansatte er sagt opp. Ikke alle jobber er hellige, og kommuner mister inntekter.
Listhaug er redd vi vil bli nedrent av mindreårige asyl-søkere hvis de 128 det er snakk om får bli. Men det går vel an å formulere vedtaket slik at det i første rekke gjelder bare dem? Regjeringa er så durkdrevne når det gjelder finurlige formuleringer at det får de til hvis de vil. Det er dessuten direkte sørgelig at vår norske Stat bruker midler på å anke dommer hvis noen gis retten til å bli via rettssystemet. Farida 11 år har vunnet to rettsrunder. Kunne ikke hun og familien sluppet å befinne seg i Kabul i påvente av at Staten atter vil anke og prøve saken i Høyesterett?
Snart er det jul.
Det nytter ikke med rapporter som sier at færre dør i krig nå enn før og lukke øynene for all elendighet som beror på kriser, skapt av nasjoner, som blant annet vår. Nato skal trappe opp hærstyrken i Afghanistan. Jeg tviler ikke på at vi har råd til å bidra mer i en krig vi ikke vinner. Selv skulle jeg gjerne sendt politikere, som påstår at krigssoner er trygge havner, på førjulstur til Kabul ubemidlet og uten nettverk av noe slag.