Skriv, sa stemmen - skriv. Du som ellers skriver og blander deg opp i alt mulig hvorfor skriver du ikke nå? Så gjør jeg det.

Det har for kort tid siden vært kommunevalg i fedrelandet og kommentarene, særlig om valgresultatene i de store byene har blitt diskutert og analysert. Fra bygdenorge har det stilnet og livet går sin gang uten rikssynsernes påtrenge talestrøm Med ett unntak: Vågå. Stedet havner i medias søkelys for en stakket stund fordi ordføreren er involvert i en sak hvor en ung kvinne har anmeldt ham for seksuelle overgrep. Utfallet av en eventuell rettssak er - så underlig det kan høres - relativt uinteressant på det nåværende stadium. Før det er fattet noen beslutninger av juridisk karakter opplever vi nemlig at en avdeling av landets største største parti bestemmer seg for at ordføreren har tillit og skal ufortrødent fortsette i sitt ordførerverv, bare avbrutt av en kort sykemelding. Arbeiderpartiets nestleder blir intervjuet på TV og tar, i likhet med andre politikerkolleger den feigeste måten: hun tar det til etteretning. På journalistens spørsmål får vi altså svaret at hun mener ingen ting om denne saken. Hun synes ellers å være ganske talefør og mene det meste om det meste, men ikke slik nå. Er den for ubetydelig for en rikspolitiker til å ha noen mening om eller er det feigheten som forhindrer et meningsfullt svar?

Jeg har aldri vært i Vågå og jeg kjenner ingen i Vågå og slett ikke de impliserte parter, men jeg har gjort meg noen tanker om saken som jeg muligens er alene om siden jeg har ventet forgjeves på at det også her i NM skulle komme et innlegg eller to. Jeg har faktisk tenkt på hvordan det må føles for en ung og muligens sårbar kvinne å vente på at denne saken skal bli ferdigbehandlet og hvordan hun har det i en bygd hvor Arbeiderpartiets lokalavdeling foretar seg noe som fra mitt ståsted betraktes som en forhåndsfrikjennelse. Jeg håper at det er flere enne meg som har vært inne på tanken. Ord som empati og anstendighet kommer seilende forbi men de ser ikke ut til å stanse der hvor det muligens kunne være bruk for dem.

Det blir en hektisk og opphetet debatt i Underhuset i morgen og hva skjer hvis det blir ja til en folkeavstemning om å gå ut av EU`?

David Cameron & Co. har fått et meget delikat problem i fanget, nemlig spørsmålet om UK skal forlate EU eller ikke. Det som er et særdeles ubehagelig faktum for regjeringen før debatten finner sted er at en del av representantene som tilhører statsministerens eget parti vil bryte ut og stemme ja til en folkeavstemning. Meningsmålingene er på utbryternes side og viser i øyeblikket ar 66% av de spurte er for en folkeavstemning og 64% har sagt at de vil stemme for en utmelding av organisasjonen. Cameron, som inntrengende har anmodet sine konservative representanter om å avvise forslaget til folkeavstemning, har imidlertid blitt møtt med sterke argumenter - også fra egen leir - om at han inntar en udemokratisk holdning.

Resultatet av debatten blir vel etter all sannsynlighet at forslaget ikke blir vedtatt, men en kan jo ikke vite dette på forhånd og hvis det skulle bli et ja vil sensasjonen være et faktum da det med største sannsynlighet vl føre til et folkeavstemningsresultat som betyr UKs utmeldelse av EU avhengig av hva som står på stemmeseddelen. Det er nemlig de som mener at spørsmålet om hva man skal si ja eller nei til vil innebære et smutthull da man vil linke det til "the current terms" . Det vil i så fall si at man kan fortsette i organisasjonen på endrede vilkår som vil måtte bli forhandlet frem. Det knytter seg en rekke spørsmål til en slik situasjon om den skulle oppstå. Som om EU ikke pr. dags dato har nok problemer å stri med.     

Det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før djevelskapen ville komme også til dumsnille Skandinavia.

Det eneste som er egnet til å forbause noe er vel at det ble Sverige og ikke Danmark som fikk føle ondskapen og hatets konsekvenser. Så kommer det selvsagt en erklæring fra en eller annen imam som tar avstand fra det hele offisielt, men hva han eventuelt måtte si på bakrommet får vi aldri vite. Politikerne som er ansvarlige for den høyst uansvarlige innvandringspolitikken vil så stå frem og advare fredelige svensker om ikke å la rasismen komme frem hos folket, som om dette skulle ha noe med "rase" å gjøre.    

Når kirkeklokkene kimer klokken elleve den ellevte dag i den ellevte måned da vet vi alle hvorfor de oppmarsjerte engelske soldater har fått sin dronning og andre notabiliteter på besøk, nemlig for å vise sin respekt for de som døde i 1. verdenskrig

Den årvisse seremonien påkaller to minutters stillhet - og det blir stille, men et par kilometer fra appellplassen brytes stillheten brutalt ved at en muslimsk demonstrasjon starter sin hatefulle holdning ved å synge "Britiske soldater brenn i Helvete" (British soldiers burn in Hell) samtidig som de setter fyr på en kjempe-"Poppy". De marsjerer så med plakater som har samme tekst og også "Vi har en beskytter - dere har ingen beskytter" etc. Siden de bor i et land med ytringsfrihet marsjerer de med politibeskyttelse.

  Krenkelsen og forakten overfor den nasjonen som har gitt dem anledning til å leve i et demokrati er enorm og forteller lkke så rent lite om den multikulturelle "berikelse" som vi til stadighet blir minnet om.

Men en karikatur tåler de ikke, da brennes flagg og ambassader over halve globen.

En rolig tirsdagskveld blir undertegnede sittende og se "Brennpunkt" på TV2. Den rolige kvelden ender opp med en emosjonell karastrofe. Ikke så mye på grunn av hovedsaken i sendingen, men faktisk det som er en "birolle" i programmet..

Det sitter en liten lyshåret pjokk på 5 - 7 år gammel på fanget til det mennesket han føler er sin mor. Han kaller henne mamma og kvinnens mann  pappa. Vi får ikke se ansiktene til noen av dem bortsett fra øyepartiet til "mamma" og ryggsiden til barnet. Vi hører henne gråte stille og snufse i bakgrunnen. Pjokken har knyttet seg til disse  fosterforeldrene og aner lite eller ingenting om det som om kort tid skal skje, han skal nemlig flyttes. Det har nemlig paragrafrytterne og BARNEVERNET bestemt på tvers av fosterforeldrenes ønske. Denne institusjonen som hevder at alt de foretar seg og bestemmer er gjort ut fra ønsket om at det skal være til barnets beste. Står det til troende?  Tidligere i programmet har vi sett representanter for dette vernet formulere seg slik at det bare kan oppfattes som et forsvar - ikke for barnet - men deres egne (mis?)gjerninger.

Hva er det som skjer med disse små og sårbare menneskebarna i et land som angivelig er sivilisert? Har vi tapt enhver form for empati og medmenneskelig forståelse og omsorg i en sektor av vårt samfunn som burde vise at vi har klatret noen trinn opp på humanismens stige i løpet av de siste 1000 år.

Jan Bøhler er blitt urolig. Det er et alvorlig signal fra Oslo APs leder og nestlederen i Stortingets justiskomite. Da lytter vi så gjerne til hva denne uroens årsak kan være

For en tid tilbake tillot Siv Jensen seg å anvende ordet "snik-islamisering" fra talerstolen og trakk også frem den radikalisering som foregår i de muslimske miljøer. Det førte (selvsagt) til et øredøvende politisk rabalder med dertil hørende skjellsord og det snart utslitte rasismekortet ble umiddelbart trukket frem.

Nå er Jan Bøhler blitt urolig, noe han har vært i et års tid, og så forteller han oss om uroens årsak og det er da man må holde seg fast. Han har nemlig blitt oppsøkt av "nøkkelpersoner" i det muslimske miljø som er bekymret over den radikalisering som foregår i visse muslimske miljøer og har delt sine bekymringer med Bøhler.

Hvorvidt Jan Bøhler hadde hatt disse nøkkelpersonene på besøk før eller etter Siv Jensens utsagn vet jeg ingenting om og det spiller forsåvidt heller ikke den helt store rollen. Inntil nå har det vært en fortielse. Allikevel vil jeg gi Jan Bøhler ros for at han omsider slapp katten ut av sekken. Særlig mye ros fra sine egne kolleger, og da spesielt de på toppen av AP-pyramiden kan han neppe forvente seg.

Det har forbauset meg at ikke norsklærere har rykket ut mot den forflatning av det norske språk som daglig finner sted i norske media. Det som har forbauset meg er særlig den språkbruk som finner sted hos programledere i det statlige TV-medium NRK..

Det som etter min mening er beklagelig og medvirker til en ødeleggende prosess er den "frihet" som er gitt til programlederne ved å kunne anvende en dialektbruk som både verbalt og grammatikalsk er utenfor enhver språklig norm. Det er selvsagt o.k. at intervjuobjekter kan anvende sin lokale dialekt og si både itte, hoschen og koshen for ikke å snakke om "dæm folkan", men programledere bør, fortsatt etter min mening, holde seg enten til bokmål eller nynorsk. Når det gjelder nynorsk hadde NRK en mann som het Hartvig Kiran og som det var en ren fornøyelse å høre på. Når det gjelder normert riksmål så hadde vi for ikke så mange år siden også programledere som førte et språk som var i samsvar med det som anses som "normalt" for en riksdekkende kanal. Er det noen som huske Richard Hermanns reportasjer fra UK? En kultivert språkføring som det  var både interessant og rent språklig oppløftende å lytte til.

Hvor er det forresten blitt av "på"?  Man jakter ikke lenge på noe, man bare jakter enten det er rekorder eller dyr. For barn som har en hang til å se (litt for)mye  TV er dette heller ikke heldig. Kan noe gjøres? 

Den norske Høyesterett har talt. Ikke bare skal de vi betrakter som potensielle kriminelle løslates, nei den norske skattebetaler skal i tillegg få lov til å være med på å betale erstatning til kjeltringene.

Dette minner meg om mannen som ble tatt for hjemmebrenning men hvor politiet ikke fant noen sprit, bare et hjemmebrenningsapparat og da mannen forsøkte å argumentere basert på dette faktum, ble han bryskt avbrutt av ordensmmakten som fortalte  ham at han "hadde jo remediene".

Den trønderske mannen var imidlertid ikke uten humor til tross for sin ublide skjebne og repliserte at da fikk de jo også anklage ham for voldtekt: han hadde jo "remediene"

Det er nå til overmål konstatert av dertil egnet ekspertise at det såkalte skimmingsutstyret ikke kan anvendes til annet enn kriminalitet, men allikevel så er det altså lovlig å importere det til det naive Norge. Gratulerer !