Gode læringsresultater og et stimulerende læringsmiljø for elevene handler selvsagt ikke om antall prøver. Det handler om at skolen har presis og systematisert kunnskap over tid om elevenes styrker og utfordringer.

Dagsavisen hadde rett før jul oppslag med påstander om for mye testing og kartlegging i Osloskolen. Påstandene krever en faglig respons. Faktamangler preger oppslagene, og ansvar for elevenes læring er ikke framtredende.

Det påstås at elevene i Osloskolen er pålagt minst en prøve i uka. Dette er fullstendig feil. De obligatoriske prøvene for Osloskolen utgjør 25 prøver fordelt på 11 årstrinn, hvorav 18 prøver er nasjonale prøver og statlige kartleggingsprøver. Gjennomsnittlig utgjør dette to-tre prøver i skoleåret for den enkelte elev. Prøvene er på 60 eller 90 minutter, og de fleste rapporteres elektronisk.

Tidlig innsats: Statlige myndigheter har utvidet prøvebanken kraftig de siste årene, særlig på de laveste trinnene; en riktig prioritering. Det er alvorlig å erfare år etter år at elever uten lærevansker går ti år i skolen uten å kunne lese og regne tilfredsstillende. Er det bare elevene som har sovet i timen? Men tidlig innsats er aldri for sent; derfor følger osloskolene ekstra godt med elevene på årstrinnene 7–11, slik at de skal mestre både brøk og de fire regneartene og kunne lese og forstå fagtekster. I desember hadde 7.-trinns­­elevene derfor en times terminprøve (juletentamen) i lesing og regning. Ingen resultater skulle rapporteres. Slik arbeider skolene for å utfordre alle elever og for å hindre drop-out i videre­­gående. Ungdom som avbryter skole­­gangen kjennetegnes ved at de ikke kan lese og regne godt nok.

Profesjonelle lærere: All læringsteori understøtter at kunnskap om hva eleven kan, er selve grunnformelen for pedagogisk arbeid. Hvordan skal skolen ellers sikre retning på undervisningen? Lærernes pedagogiske autonomi er bare en verdi i seg selv så lenge den gir et godt læringsutbytte for elevene. Kartlegging og prøving i Osloskolen er ingen mekanisk aktivitet. I Dags­­avisens oppslag gjøres antall prøver til den kritiske hovedsaken; ikke hensikten med prøvene og læringsvilkårene for elevene. Gode læringsresultater og et stimulerende læringsmiljø for elevene handler selvsagt ikke om antall prøver. Det handler om at skolen har presis og systematisert kunnskap over tid om elevenes styrker og utfordringer, som grunnlag for motiverende og målrettet undervisning.

I avisoppslagene gis det inntrykk av at prøver og kartlegginger skaper uro i undervisningen. Dette kan være en viktig uro, hvis det viser seg at undervisningen ikke har forventet effekt på elevenes læring. Det er en lederoppgave på alle nivåer å tilse at elevene ikke utsettes for store kvalitetsforskjeller i undervisningen. En forutsetning er at både lærer og leder kjenner resultatene av undervisningen og har en meningsfull dialog, som skaper kontinuerlig forbedring og utvikling av profesjonalitet. Dette er tilfellet i osloskolene. I motsatt fall hadde ikke osloelevene, i alt sitt mangfold, klart seg så bra både på prøver og til eksamen.

Sosial mobilitet: Det er langt fram på flere områder i Osloskolen, men den innsatsen som lærere og skoleledere gjør må anerkjennes fordi den gir resultater for elevene. Jeg vet hva deres systematiske arbeid koster av solid faglighet og omsorg for elevene. Å kartlegge elevenes læring og progresjon og følge opp faglig er verken tidstyveri eller byråkrati, men kjernen i lærerarbeidet.

Samtidig med oppslagene i Dags­­avisen, konkluderte en fersk forskningsrapport med at skolen ikke klarer å kompensere for familiebakgrunn når det gjelder elevenes prestasjoner. Dette må være utfordrende lesing for noen hver, fordi det dreier seg om selve «gull­­paragrafen» for norsk skole. Utviklingen i Oslo peker i noen grad i en annen retning, ifølge rapporten. Kanskje fordi regelmessig kartlegging og testing gir oss viktig kunnskap slik at hver elev kan få en bedre mulighet til å strekke seg litt lenger, uavhengig av bosted og familie­­bakgrunn.