«Friheten skal gjelde overalt, for alle», står det som overskrift på Venstres hjemmeside. Borgerlønn representerer reell frihet, økonomisk frihet og har vært på partiets program i mange år.

I programmet for 2009-2013 foreslo Venstre en borgerlønn tilsvarende omlag160.000 kroner. Dette er en minsteinntekt alle skal få - selv om de ikke arbeider. Meningen er å erstatte de mange ulike trygdeordningene med borgerlønn.

Helga 12-14 april skal Venstre ha landsmøte. ABC Nyheter kunne i går fortelle at i programforslaget for 2013-17 er ikke borgerlønn nevnt med et ord. Dette er det uenighet om i partiet og det er blitt levert inn et endringsforslag som skal opp til debatt. Solveig Schytz, leder i Akershus Venstre og Alf Helge Greaker fra Hordaland Venstre er blant dem som er klar til å debattere for borgerlønn.

På 90-tallet var Unge Venstre ivrige og kjempet for borgerlønn, men nå har de endret syn. Leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, sier at han har problemer med at man skal få pengar uten noen form for innsats selv. Han tar videre opp at det prinsipielt må lønne seg å arbeide og at han er redd for at borgerlønn vil føre til mer «naving» og gjøre færre interessert i vanlig arbeid.

Men Rotevatn roter litt med hva borgerlønn egentlig er. Det vil alltid lønner seg å arbeide med borgerlønn for det skal ikke være noen avkortning av arbeidsinntekten.

I dagens system lønner det seg ikke å arbeide fordi hver krone som blir tjent av den trygdede blir trekt i stønaden. Det finnes ikke insentiver for å arbeide når man er på de aller fleste formene for offentlige ytelser. Tvert imot låses folk inn i uverdige fattigdomsfeller.

Spørsmålet er heller hvor høy borgerlønnen bør være? Når er den så høy at insentivet for å arbeide forsvinner?

Jeg lurer derfor på hvordan Unge Venstre forholder seg til sin egen ideologi? Følgende står skrevet på hjemmesiden til Venstre -

«Liberalismens mål er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn.»

Mener Unge Venstre at friheten bare skal gjelde for de som har mye penger?Er det bare snakk om frihet til å konsumere? Frihet til å velge hvilken type corn flakes eller telefonabbonnement man vil ha?

Reell frihet får man ikke før man også har økonomisk frihet!

Poetokrati er et begrep laget av den norske historikeren Ernst Sars i 1902. Sars pekte på et fenomen han mente var spesielt for Norge, nemlig at dikterne og forfatterne har hatt stor innflytelse på samfunnet helt siden 1814.

Innlegget er skrevet sammen med Grete Antona Nilsen, nestleder i Borgerlønn-BIEN Norge.

Forfatterne var ikke bare forfattere, men også politikere. Den første poetokraten var Henrik Wergeland, men det mest framtredende var Bjørnstjerne Bjørnson. Han spilte en betydningfull rolle som ideolog for Venstre på slutten av 1800-tallet. Poetene var helt sentrale i nasjonsbyggingen frem mot selvstendigheten i 1905. Men selv om 1800-tallet regnes som poetokratiets største tid i Norge hadde forfatterne fremdeles en sterk posisjon i samfunnsdebatten utover 1900-tallet.

I dag står vi igjen foran store utfordringer. Samfunnet preges av en nesten uoverkommelig miljø- og klimakrise, samt gjentatte finanskriser. Vårt økonomiske system premierer grådighet og fører til enorme miljø-ødeleggelser og store velstandsforskjeller, både innad i nasjonene, mellom nasjoner og verdensdeler.

Gregory Bateson mener at hovedproblemene i verden har sin årsak i forskjellen mellom hvordan mennesker tenker og hvordan naturen fungerer. Vår økonomiske tenking har vært frakoblet økologien, selv om økosystemet er selve grunnlaget for all menneskelig virksomhet. Våre problem knyttet til klima, miljø, befolkningsvekst, matmangel, fattigdom, fordeling og bruk av naturressurser, finans og økonomi har ikke forskjellige årsaker, men er knyttet til en: Vår manglende evne til å se og forstå oss selv som integrert i Jordens økologiske vev.

Vekstøkonomien fungerer som en tredemølle, et monster som hele tiden vil ha mer. Vi blir stadig oppmuntret til å forbruke mer, akkurat som om det i seg selv ville være et gode. Vi forbruker verdens ressurser raskere enn noensinne. Hvis alle i verden skal leve slik som vi gjør i Norge trenger vi 3-5 jordkloder. I Norge kan vi ennå ikke føle konsekvensen av den pågående globale finanskrisen, men den vil kunne ramme oss hvis vi ikke gjennomfører en alvorlig kursendring. De strukturene som holder dagens system ved like ikke er bærekraftige. Vi kan flyte på oljen, men vi er samtidig en del av det økologiske og økonomiske systemet.

Det er nå på tide å ta spranget fra Homo oeconomicus til Homo ecologicus. Homo oeconomicus er mannen som alltid søker å maksimere sin nytte. Når han skal ta et valg, kalkulerer han omgivelsene inn i sin nyttefunksjon. Han handler egoistisk uten å la seg påvirke av empati eller andre forstyrrende følelser. Homo oecologicus er en mer helhetlig beskrivelse av potensialet for menneskelig atferd. Hun relaterer til sine omgivelser og er en del av et hele.

Vi må på nytt gi rom for poetrokatiet. Vi må slippe til kunstnerne og de kreative i skapelsen av vårt fremtidige samfunn slik at vi kan få muligheten til å se på livet og samfunnet med nye øyne. Vi trenger igjen å løfte blikket og skape en visjon for fremtiden.

Flertallet av norske ungdommer mellom 15 og 26 år ønsker et høyt skattenivå slik at vi kan fortsette å opprettholde velferdssamfunnet. Dette kan sees på som et tegn på at norsk ungdom ønsker å skape et samfunn basert på nestekjærlighet – et samfunn hvor selvrealisering blir holdt høyt hevet. Et samfunn folk er stolte av og som de vil arbeide for.

Folk flest innser at de økonomiske strukturene som har skapt vår velstand nå truer livet på Jorden og at et vellykket samfunn må ha minst mulige forskjeller mellom rik og fattig. Det er derfor på høy tid at vi vi innfører borgerlønn, en universell basisinntekst som skal utbetales betingelsesløst til alle.

Mange lengter etter å jobbe for noe som gir mening. Borgerlønn kan gi mennesket en reell frihet, frihet til å velge hvordan man ønsker å leve. Mange vil kanskje velge å være hjemme med barn,

eller i større grad ta seg av sine funksjonhemmende og eldre. Dette kan kanskje også avlaste det offentlige og føre til mindre stress og psykologiske problemer. Frivillighetsarbeid kan få en stor oppblomstring. Lokalsamfunnet kan bli levende igjen og lokaldemokratiet kan bli styrket.

Innføring av borgerlønn kan føre til en oppblomstring av innovasjon. Det går an å slutte i jobben og prøve seg på egne prosjekter uten å risikere hus og hjem. Kunsten kan på nytt blomstre. Nyutdannede kunstnere kan lettere satse på kunsten sin, og det kan oppstå større miljøer for kultur av alle slag. Og ut av disse miljøene kommer kanskje det ene som fornyer og skaper noe helt nytt til glede for oss alle.

Borgerlønn har også et miljøaspekt. Full sysselsetting er ikke bærekraftig. Arbeid til alle er ikke egentlig realistisk. Industriproduksjon blir stadig mer automatisert. Snart er det roboter som utfører det meste av produksjonen og det blir mindre arbeid som må gjøres. Dette burde egentlig vært til glede for alle og ikke bare en liten elite som eier produksjonsmidlene.

Helt siden den industrielle revolusjon har vi i økende grad kunne produsert nok til alle med mindre arbeidsinnsats. Dessverre har ikke produksjonen blitt fordelt. Vi må tenke gjennom hvordan vi lever på nytt. Det er på tide nå at vi begynner å tenke mer helhetlig.

Det var en tid mantraet arbeid for alle gagnet samfunnet, men nå er det på tide å se på helheten. Vi er nødt til samarbeide og dele. Dele på arbeidet og dele på ressursene. Tilbake får vi alle mer tid. Det er på tide å stille spørsmålet om hva som er arbeid, hva er verdiskaping?

Med en borgerlønnreform kan poesien og kunsten komme til uttrykk, både i skapelsen av den og som konsekvens av den. Vitenskap, fagkunnskap og poesi kan styrke hverandre. Vi trenger mening i tilværelsen, en retning å gå i som samfunn, og den må vi skape sammen. Som Albert Einstein sa: "Vi kan ikke løse problemene våre med den samme tenkemåten som vi skapte dem med."

- sa gründer og milliardær Ståle Kyllingstad til DN, 1.feb.2013. Bærekraft og olje hører ikke sammen. Istedet bør vi innføre en borgerlønn til alle. Det vil gi samfunnsøkonomien øket fleksibilitet og samtidig kan det gi hver og en reell frihet.

Ifølge Kyllingstad er det et umettelig behov i markedet for ingeniører. Oljeservicekonsernet hans, IKM Gruppen, er et av de største i Norge med rundt 2500 ansatte og har nå behov for mellom 200 og 300 ingeniører til.

Definisjonen som vanligvis er brukt på bærekraftig utvikling er som følger: «Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine.»

At Kyllingstad i det hele tatt våger å bruke begrepet bærekraftig i denne sammenhengen viser mer enn noe annet hvordan samfunnsdebatten og media hverken er kritisk til oljeutvinning eller markedsøkonomien.

Jeg akter ikke å diskutere hva oljeforbruket gjør med livsgrunnlaget vårt. Det har det allerede blitt skrevet mye om. Det tempoet oljen blir tatt opp i dag er både en katastrofe for klimaet og et ran fra de generasjoner som kommer etter oss. Vi frarøver dem både et levedyktig miljø og en verdifull og anvendelig råvare som oljen tross alt er. Å øke oljeutvinningen kan på ingen måte kalles bærekraftig.

Den globale økonomien er tett knyttet til dollar og olje. Etter at den internasjonale valutaen ikke lenger var knyttet til gullstandarden ble den istedet knyttet til oljehandelen. Handel med olje foregår i dollar og de land som forsøker å selge olje i andre valutaer risikerer invasjon.

Dollaren er avhengig av olje for å beholde tilliten i markedet. USA har så mye gjeld i dag at det er umulig for dem å noensinne tilbakebetale den. Det er derfor bare et spørsmål om tid før tilliten til dollaren forsvinner. Gjelden må på et tidspunkt slettes og kreditorene må ta et tap. Det norske oljefondet er en kreditor og før eller siden vil store deler av fondet forsvinne.

Hverken gjelden eller de strukturene som holder dette systemet ved like er bærekraftige. Vi bør forberede oss på en bærekraftig fremtid. Vi trenger forskning og satsning på alternativ energi, ren energi. Det er mange ingeniører som ønsker å forske på dette, men olje og oljerelatert industri suger dem til seg.

Den fysiske virkelighet er begrenset og det må vi forholde oss til. I dag skjer det en rovdrift på våre ressurser. Globalt blir det produsert tilstrekkelig mat til 12 mrd mennesker, likevel går omlag en milliard mennesker sultne til sengs. Vi har ikke et produksjonsproblem, vi har et fordelingsproblem.

Verdenssamfunnet bør finne en ny valuta eller en annen løsning på internasjonal handel. En helt ny økonomisk orden løsrevet fra handel med olje og fossil energi. Å øke oljeproduksjonen i Norge fører kun til at vi bidrar til å forlenge levetiden til disse maktstrukturene som er ute på dato.

Imellomtiden kan vi gi folk reell frihet til å velge hva de vil bruke tiden sin til, frihet til å kjenne etter og virkelig ta ansvar for sin fremtid. Vi er alle unike og har ulike talenter og interesser. Mennesker som brenner for det de gjør vil alltid unne andre det samme. Det er en enorm kreativitet som ligger latent i det norske folk. Problemet i dag er ikke at for få velger å bli ingeniører, tvert imot problemet er heller at folk velger et «økonomisk fornuftig» yrke i stedet for å velge det som de egentlig ønsker å gjøre. Det som som gir dem mening.

Det er på tide å innføre en borgerlønn! En universell, betingelsesløs minsteinntekt til alle. Borgerlønn kan fungere utmerket i en markedsøkonomi. Samtidig som den gir frihet til den enkelte er det samtidig et insentiv til å ta arbeide i og med at det ikke er noen avkortning ved arbeidsinntekt. Dette kan gi en fleksibilitet i økonomien og en frihet vi ikke har kjent før. 

Hva vi virkelig trenger er ikke tilgjengelig. På mentalt og åndelig plan er vi sulteforet og der er det ingen begrensninger, der er det ingen grenser for bærekraft. Vi trenger rett og slett en eksponentiell økning i kultur, dans og poesi.

Vi trenger mening!