Kultur

Asiatisk ukultur: ekteskapsforventninger

I en alder av 30 merker jeg ekteskapspress. Ironisk nok, er det ikke fra min egen familie, men fra minoritetssamfunnet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg har alltid tenkt på tvangsekteskap som det største og eneste ekteskapsrelaterte problemet blant sør-asiatere. Jeg har hørt historier om at folk synes det er så bekvemt med arrangerte ekteskap, det gjør jobben så lettere når et helt nettverk av familie, venner og bekjente tilrettelegger for at du finner «den rette». I et tilfelle hvor personen det gjelder ønsker å gifte seg, ser jeg ikke problemet med en slik løsning. Men det blir litt annerledes når nærmest hver eneste samtale en singel person har med sør-asiatere resulterer i et konkluderende spørsmål; «Når skal du gifte deg»?

Joda, dere vet det like godt som meg, nærmer du deg 30, så skal alle spørre. Det er synd å måtte si det, men sør asiatisk ukultur ser ut til å gå i arv blant norske etniske minoriteter. Unge etniske minoriteter, født og oppvokst i Norge, selverklærte frihets- og likestillingsambassadører, og selv de minoritetene du ser i det offentlige ordskiftet. Du vil bli forbauset over hva du vil finne av grumsete samtykker til ukultur, og blant hvilke personer. Ofte som en del av deres egen ubevissthet, men andre ganger som en del av dobbeltrollen mange minoriteter utspiller hver eneste dag. Et ansikt for sitt etniske samfunn, og et annet for det norske samfunnet.

De fleste er spøkefulle om ekteskapspress, fordi de egentlig ikke vil innse hvor stor mental påkjenning de påfører noen av dem det gjelder, og hva for en idiotisk praksis man selv er en del av. Kvinner som har bikket 30 og fortsatt er ugift er «stakkarslige». La oss innse det, uansett hvor mye en sørasiatisk kvinne oppnår i livet sitt, har hun ikke lykkes med mindre hun er gift. Vår kultur er forankret i en tradisjonell mentalitet der foreldrene er ofte altfor involvert og opptatt av å gifte fra seg sine barn - både mannlige og kvinnelige - så raskt som mulig. Det er en forventning om at ved en viss alder skal du bli gift, ha et barn og ha et hus.

Men selv de som har liberale foreldre vil merke tidspresset. Jeg har ikke funnet noen ennå, men mine venner og bekjente gjøre ofte rutinen med å si ting som «nå er det din tur» eller «du er nestemann», det videreformidles som om det er en fantastisk spøk. Haha. Bryllupsfiksering er så omfattende blant sør-asiatere, at vi glemmer normal folkeskikk. Snoking i andres privatliv er en normal del av vår sosialiseringsprosess. De fleste av oss er selverklærte «matchmakers». Uhemmet invaderer vi bekjente og fremmedes privatliv, mens vi tilbyr dem spleising fordi vi kjenner noen som kjenner noen. Det er bare gitt at alle vil gifte seg så fort muligheten byr seg.

Mange vil argumentere for at vi har kommet en lang vei, JA(!), det har vi faktisk. Men jo lengre vi går, virker det som om veien bare blir forlenget. Det er ingen spøk at slik mentalitet fortsetter å gå i arv til nyere generasjoner, det gjelder både ekteskapsforventninger og det generelle nedlatende kvinnesynet som er vanlig å se blant flere konservative miljøer. Dette betyr i praksis at problemet vil vedvare i flere generasjoner.

Jeg har sett litt for mange ulykkelige ekteskap i det pakistanske og indiske miljøet. Årsaken er nesten alltid at de kulturelle rammene fikk overstyre sunn fornuft eller friheten til å velge uten en nedtelling. All det tidspresset som minoritetssamfunnet er med på å bygge rundt en singel person resulterer i at mange friker helt ut. Deretter rusher de seg inn i forlovelser og ekteskap, i frykten for «hva folk vil si». Bryllupsvideoer og bilder sirkulerer på sosiale medier, her ser man overdådige middager og velstandseksponering uten like. Alt for å få aksept og anerkjennelse blant minoritetssamfunnet. Men sluttresultatet er ofte ulykkelige ekteskap, skilsmisser eller brutte forlovelser. Og jeg trenger vel ikke å fortelle hvilke sanksjoner minoritetssamfunnene gir de «stakkars» menneskene? Jepp, selv da vil «folk snakke».

Du som er en etnisk minoritet, tenk litt over dette. Asiatisk ungdom, uansett alder eller kulturelle forventninger bør aldri måtte bli påvirket eller konstant måtte høre at tiden for å gifte seg er inne. Stopp med det. Eller stopp andre med det. Veien til å kvitte seg med slik ukultur er lang, og den ser ut til å bli lengre hvis vi ikke stopper.

Twitter: @UmarA5

Mer fra: Kultur