Kultur

Arkitekturens symbolkraft

Etter terroren 22. juli 2011 er arkitekturens symbolkraft kommet i søkelyset. Når AUF denne helgen virkelig har tatt Utøya tilbake, er arkitekturen en viktig, men tilsynelatende beskjeden ramme rundt begeistringsrusen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I dagene etter 22. juli 2011 var det mange som påpekte at omrisset av Utøya minnet om et hjerte. Sammen med Twitter-meldingen «Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen» ble kjærlighetssymbolikken en sterk og sentral del av det bildet som ble skapt av Utøya og AUFs leirsted.

Men symboler er bare tomme skall hvis de ikke inngår i en sammenheng. Sammenhengen må skapes av menneskene som møtes til sommerleir, eller som Mani Hussaini sa i åpningstalen på Utøya i går: «AUFs hovedkvarter ligger ikke på Youngstorget. Det ligger her, det er dette som er vårt hjem.» For å skape et hjem trengs gjerne en bygning. Det er her arkitekturen kommer inn som et avgjørende element.

Deltakerne på den første sommerleiren etter terroren får bedre bygningsmessige forhold enn noen av deltakerne tidligere. Et nytt kantinebygg med peisestue og konferansesal står ferdig. Det kalles «Torget», og neste år vil det bli supplert av et minnebygg, «Hegnhuset». Det skal reises rundt det gamle kafébygget.
Ute i naturen har sårene grodd igjen, men inne i kafébygget er det kulehull og ødelagte vegger. Dette skal tas vare på for ettertiden, men bare en del av bygget vil bli bevart. En sidefløy er allerede revet for å få plass til Torget, og størstedelen av Storsalen skal etter planen rives. Det var her Gro Harlem Brundtland talte før terroristen rakk fram til Utøya, og selv om hun var ett av terroristens hovedmål har AUF valgt å konsentrere historien om dem som ble rammet.

Opprinnelig var tanken at hele kafébygget skulle rives. Denne tanken er skrotet til fordel for å bevare deler av bygget, inkludert Lillesalen og toalettene. Det første rommet bevares fordi de fysiske sporene synliggjør at det var her 13 ble drept, det andre fordi toalettbåsene var stedet der 18 leirdeltakere gjemte seg og kunne slutte seg til de rundt 500 andre overlevende etter at terroristen var arrestert. De overlevde fordi terroristen var redd for lukkede rom – der trodde han at han kunne bli overfalt.

Med dette som bakgrunn er det påfallende at det nye bygget preges av stor åpenhet og rom med sjenerøse dimensjoner. Arkitekturen er lun og inkluderende, veggene er kledd i tre både inne og ute, og selv om de spisse saltakene strekker seg høyt til værs, er interiørene forbausende intime grunnet god dimensjonering.
Torgets bygninger er særpregede, men de er også arketypiske og enkle nok til å gli inn i landskapet. Byggene danner en vinkel, og de skaper et uterom som vil bli en naturlig møteplass for diskusjoner og møter. Torget blir et senter som supplerer bakken like nedenfor der deltakerne samler seg for å høre på én taler. På torget kan alle komme til orde. I dette ligger et klart symbol for likhetstanken som er en bærebjelke i det norske samfunnet. Torgets arkitektur er med på å bygge fellesskap og samhandling.

Arkitekt Erlend Blakstad Haffner har vært med i prosessen fra tidlig høst 2011. Det har vært en lang vei å gå, men det viktigste arbeidet gjenstår. Neste år skal Hegnhuset stå ferdig. Det skal hegne om minnet om de drepte ved å slå en beskyttende søylerekke rundt restene av kafébygget. Det skal også romme et læringssenter der man setter Utøya og terrorangrepet inn i en kontekst.
Med sine 21 x 21 meter vil ikke Hegnhuset bli stort. Lærings­senteret vil bli dimensjonert for en skoleklasse. Men symbolikken har store dimensjoner. Rundt kafébygget skal 69 søyler, som symboliserer de drepte på Utøya, bære taket. Utenfor disse igjen vil en tettere rad av rundt 500 søyler symbolisere alle som overlevde. Det at de står tett og skjermer for innsyn, skaper beskyttelse, samtidig som de vil være åpne nok til å gi utsyn for dem som er inne i bygget. Så enkelt kan arkitekturens muligheter for å skape samhold og fortelle historier uttrykkes.

Mer fra: Kultur