Kultur

Arbeiderpartiet uten solidaritet med romfolk

Romfolk truer ikke den norske modellen med smitte eller råte, det eneste de truer er eventuelt vårt grandiose selvbilde, og vår tro på at vi kan leve suverent alene i vårt luksuriøse boblebad.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fredrik Mellem, leder av Oslo Arbeidersamfunn, går i en kronikk i Morgenbladet nylig og på bloggen Sosialdemokrat.no http://morgenbladet.no/ideer/2013/de_gode_hjelperne?fb_action_ids=10151724906416420&fb_action_types=og.likes&fb_ref=.Ucg1V7heWzc.send&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582 langt i å spre negative myter om rom. For meg var det en overraskelse da jeg oppdaget at kronikken er skrevet av en med posisjon i Arbeiderpartiet. De har jo, iallefall historisk sett, krevd solidaritet med de fattige, og kjempet mot utstøting og marginalisering.

Mellem begynner sin artikkel i en tilsynelatende lett sommer-kåserende stil: " Våren er over og trekkfuglene er kommet for lenge siden. Nå er sommeren her, med den kommer foruten ferien, også trekktiggere og trekkkriminelle fra Sør- og Øst-Europa." Foruten den distanserte tonen, og koblingen mot kriminalitet, vil man merke seg at rom beskrives som et naturfenomen, de er nomader som fuglene. Ifølge den franske historieprofessoren Henriette Asseo, som er en fremstående forsker i Frankrike, er rom slett ikke nomader, de er fastboende. ( Le Monde Norge Nei, romfolket er ikke nomader http://www.lmd.no/index.php?article=12745...) . Kun en liten prosentdel er fortsatt reisende. Ved å beskrive dem som nomader blir de enda mer rettsløse, ingen land behøver å ta fullt ansvar for deres rettigheter, de er uansett på evig flyttefot.

De europeiske landene kan alle vise til et annet sted, i et uverdig spill. Vest-Europa viser til landene i Øst-Europa, de nye nasjonalstatene som har vokst frem i tidligere Øst-Europa definerer til dels rom utenfor nasjonen. Nomadebetegnelsen gjør også at de mest sentrale grunnene til at folk reiser, som vil være nød, fattigdom og direkte forfølgelse, forsvinner. Som Tor Jarl Bielenberg skriver i sin bok: Roma/Sigøynere i går, i dag, i morgen: " I Italia blir sigøynere jaget og til og med drept uten at de ansvarlige stilles for retten. De som flykter fra dette er "nomader". Karusellen er igang igjen."

Maria Rosvoll, forsker knyttet til Holocaustsenteret i Oslo, skriver i en artikkel i Materialisten at det de siste tiårene har blitt arbeidet blant forskere i Europa med å teoretisere begrepet antisiganisme. " For stereotypier og fordommer om rom er like over hele kontinentet, også i Norge, og har historisk sett hatt en forbløffende kontinuitet."

Det er grovt sett to stereotypier som går igjen om rom- en positiv og romantiserende og en negativ og stigmatiserende fremstilling. Disse fremstillingene kan overlappe hverandre, og er ikke gjensidig utelukkende.

Rosvoll skriver at rom i all hovedsak har vært fremstilt som kriminelle og parasitter i hele Europa. " Forestillingene er mange, og ofte består de av utsagn som " sigøynerne vil ikke jobbe", " sigøynerne lever på trygd", "sigøynerne har ikke noe yrke", sigøynerne er skitne", " sigøynerne er tyver" og " sigøynerne sender ikke barna sine på skole".

Den norske debatten om rom fikk en ny omdreining og en ny dynamikk da Ruskengeneral Jan Hauger ble brukt som kilde høsten 2011 av magasinet dittOslo. Det het, under overskriften:

Spiser hunder og rotter

"Usjenert ligger søppel, gamle klær, muggen mat, ekskrementer og rottebein slengt rundt. Lukten av denne blandingen ligger som en eim i området. Middagsrestene er grillet rotte, men duer, ender og hunder har også stått på menyen. Nylig ble restene av en hund funnet."

Helge Øgrim i Journalisten har påvist hvordan historien om hundegrilling og rottespising var falsk og ikke tålte etterprøving, men at den allikevel ble ukritisk spredd. Den ble gjengitt av Aftenposten uten at alarmklokkene ringte. Ruskengeneralen, som er ekspert på søppelhåndtering, fikk utbre seg om menneskehåndtering på riksdekkende tv. På merkelig vis fikk disse historiene nedslag i Norge. Det virket som om gamle forestillinger falt på plass og ble bekreftet.

Dette er gamle antisiganistiske myter i tidsmessig hygienisk Rusken-drakt. Forestillinger om urenhet, smitte og kobling til foraktede og fryktede dyr er virksomme i hierarkisering av mennesker. Likeså anklagen om å bryte kulturelle tabuer. ( Spise hunder). Mary Douglas behandlet dette temaet i boka Rent og Urent allerede i 1966.

Da Mellem spredde sin kronikk fra Morgenbladet også på bloggen Sosialdemokrat.no la han nettopp til et illustrasjonsfoto fra DittOslo, hvor det sto med store typer: ”De griller hunder og bæsjer i buskene.” Han fjernet bildet med denne teksten, da jeg gjorde ham oppmerksom på dets tvilsomme historie, og skrev til meg han hadde vært for rask da han valgte det som illustrasjon.

For meg ser det ut som om forestillinger om urenhet blir dels raskt og ukritisk, dels aktivt og målrettet spredd og brukt mot rom i Norge, noen ganger eksplisitt, andre ganger mer fordekt. Det er påfallende at dette går sammen med en stor motstand mot å tilby sanitæranlegg.

Lederen i Oslo Arbeidersamfunn skriver i sin artikkel: " Den prisen synes å være at vi må være så kulturrelativistiske at vi må avstå fra å adressere samfunnsproblemer knyttet til etnisitet eller kultur – og heller tilrettelegger for en ukultur som systematisk reproduserer elendighet. Skal vi dømme etter sporene som etterlates i Oslos gater, parker, portrom, barnehager og private hager er ukultur neppe et for sterkt ord." Referansen til avføring er ganske eksplisitt, og koblingen til etnisitet og kultur er tydelig for enhver som kan lese.

Mellem ser ut til å legge hele skylden på rom selv, eller deres kultur, for det meste av problemer:

” Men blant de frukter denne kulturen avler finner vi også systematisk reproduksjon av analfabetisme, fattigdom, dårlige boforhold – og dårlig folkehelse. Alt sammen er råtne frukter som vi i Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen i Norge har bekjempet i mer enn 100 år.”

Han nevner ikke den systematiske diskriminering som rom har møtt og møter både i tidligere Øst–Europa, med dårligere tilgang til sosiale ordninger, diskriminering i forhold til arbeidsmarkedet, at rom-barn i flere land systematisk har blitt plassert i spesialskoler med tilbakestående, økende hatkriminalitet og voldelige angrep fra høyreekstreme, og utkastelse fra boliger og manglende beskyttelse fra myndigheter. Han nevner ikke at det visse steder har blitt bygget murer for å skille rom fra andre. Han nevner ikke vold mot rom i Italia, Hellas eller tvangsflytting i Frankrike. Han nevner ikke bulldosere eller brannbomber.

Han nevner ikke at de betydelige midler som skulle komme romfolk til gode gjennom EU-systemet etter EU utvidelsen, systematisk har forsvunnet på veien.

Han nevner kort sagt ikke noe av bakteppet for nøden, men legger ansvaret tungt og ensidig på de som kommer for å tigge. Egentlig bruker han her en fortolkningsstrategi som høyresiden tradisjonelt er eksponenter for.

Til sist ser han ut til å advare mot at de fattige som kommer til Norge skal true den norske modellen, og bringe smitte eller råte inn i den norske frukthagen. Men rom truer ikke den norske modellen med smitte eller råte, det eneste de truer er eventuelt vårt grandiose selvbilde, og vår tro på at vi kan leve suverent alene i vårt luksuriøse boblebad.

Mer fra: Kultur