LO Stats årlige konferanse på Gol er en debattinstitusjon i det politiske Norge. Den tar pulsen på aktualitetene med utkikkspunkt i det norske arbeidsmarkedet. I år var ikke noe unntak. Bakteppet var flyktningsituasjonen som preger oss her hjemme, men også en hel verden. G20-lederne, som nylig møttes i Tyrkia, er enige om at flyktningstrømmen fra Midtøsten og Afrika er et globalt problem – og at det må løses med en global og samordnet innsats.
Vi må håndtere flyktningstrømmen. Folk flykter fra krig, det vil fortsette så lenge krigen raser, de sterke må samle seg og bidra til at krigen slutter. Folk på flukt kommer til Europa, vi må håndtere strømmen i hvert land og sammen i Europa. Folk på flukt kommer også til Norges grenser, vi må sikre kontroll over hvem som kommer til landet, de som ikke har krav på beskyttelse kan ikke bli. Det må vi i politikken bidra til gjennom et tydeligere regelverk.
Folk med opphold skal starte livene sine i Norge, og en vei mot dette målet går via språk og arbeid. Da er vi inne i det norske arbeidsmarkedet, en av de viktigste arenaene for integrering, og samtidig en av de mest sårbare. Vi må sette inn kreftene våre på å hindre fremvekst av et a-, b- og c-lag. Fagbevegelsens rolle vil bli avgjørende. Vi må lære av blant annet Fellesforbundet som har lykkes i å organisere mange av de nye på arbeidsmarkedet. Terskelen til organisering må senkes, terskelen til sosial dumping må heves.
I dag er det 128.000 arbeidsledige i Norge, det høyeste tallet på over 20 år. Det er alvorlig for den enkelte som står uten jobb og for fellesskapet. Bedriftene mister verdifull kunnskap og kompetanse. Fellesskapets inntekter går ned og utgiftene øker. Å omstille oss er noe vi gjør sammen, som samfunn og som nasjon. Derfor er det å bekjempe den økende ledigheten avgjørende for vår evne og mulighet til å gjennomføre en slik omstilling på en måte som kommer fellesskapet til gode. Dette perspektivet klarer LO å ivareta. Jobb nummer én må alltid gjøres, også når andre tema preger dagsordenen.
I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 legger vi opp til en langt sterkere satsing for å bekjempe ledigheten enn det Regjeringen legger opp til. Det handler om tiltak for dem som nå står uten jobb, og tiltak overfor bedrifter som sliter. Vi foreslår 1000 flere ordinære tiltaksplasser, 1000 flere tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne og et mer fleksibelt permitteringsregelverk. Vi foreslår 400 millioner mer til jernbane og 700 millioner mer til kollektivutbygging i byene, i tillegg til 1 milliard til en rekke tiltak for å fremme innovasjon.
Vi kan greie dette, samtidig som vi legger oss også på en lavere oljepengebruk enn regjeringen. Vi sier nei til de store skattekuttene regjeringen legger opp til, skattekutt som heller ikke er særlig gunstige for økonomien. Å redusere bruken av oljepenger er også et bidrag til omstillingen vi er inne i.
De nye kapitlene om Norge skal skrives i et land i omstilling. Verden forandrer seg, teknologien forandrer seg, og befolkningen endrer seg, nå med flere flyktninger som skal finne sin plass. Da må også vi forandre oss. Det kanskje viktigste for å lykkes med omstilling er at alle bidrar. Da er betydningen av tilliten vi har i arbeidslivet helt grunnleggende. Trygghet gir frihet og vågemot, til å ta imot nye arbeidskamerater med en annen bakgrunn og erfaring, mot til å møte teknologiske endringer som en mulighet, ikke bare en trussel.
Lenge tok vi det som en selvfølge at vi hadde denne tilliten, tryggheten og friheten i Norge. Arbeiderbevegelsen i Norge ble en kraft som avskaffet den frykten og ufriheten som rådde i arbeidslivet. Men det er ikke noen naturlov at det er sånn arbeidslivet skal utvikle seg. Og i en tid med økende ledighet må vi særlig være på vakt mot useriøse aktører, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
Å sikre seriøsiteten i arbeidslivet har stor betydning, ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også for kvaliteten på arbeidet som utføres. Arbeidslivskriminalitet og lavlønnskonkurranse svekker produktiviteten i viktige næringer. I Stortinget har Arbeiderpartiet tatt initiativ til en fjerde handlingsplan mot sosial dumping, og i budsjettet for 2016 foreslår vi å styrke arbeidstilsynet, bygge ut ordningen med regionale verneombud og opprette flere sentre mot arbeidslivskriminalitet. Flere aktører må jobbe sammen for å lykkes i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
I en tid med økende arbeidsledighet og flyktninger som skal finne sin plass i arbeid og lokalsamfunn er det avgjørende at vi evne å gjøre begge deler; legge til rette for at det skapes flere jobber, og hele tida sørge for at de jobbene vi har er gode!