AP-politiker refser alle som vil ha slutt på undertrykking av rusmiddelbrukere

AP-politikeren presterer å fremstille et politisk standpunkt som å trekke på skuldrene av helserisikoen knyttet til rusmiddelbruk. Utspillet tyder på skremmende mangel på kunnskap og egner seg til å ramme ytringsfriheten til de som ønsker narkotikapolitisk reform.

Slike utspill er ikke verdig den narkotikapolitiske debatt. Jeg trodde problemet med intolerante politikere, med tro på at de er alene om å ha forsvarlige holdninger var gått ut på dato. Særlig nå etter at så mange av verdens fremste politikere, inkludert president Obama, har tatt realitetene over seg og endret standpunkt.

Robin Kåss er nemlig så lei, stakkars, alle utspillene som går imot undertrykkingen av de som velger alternativer til tobakk og alkohol. Kåss presterer å si at dette skaper holdninger blant unge om at det ikke er så farlig. At det fører til en slags dobbeltkommunikasjon.

Uten å forstå at gjeldende ruspolitikk medfører grell bagatellisering av alkoholbruk og grell demonisering av enhver som velger alternativer.

Når man etter femti års mislykket og inhuman ruspolitikk stadig ser en gradvis forverring og ikke forstår hvorfor, da synes det best å legge skylden på de som ønsker endringer.

I bunn og grunn er Kåss sitt budskap at man må utvise total mangel på toleranse og aksept for andres valg, for slik å fremstille det som risikabelt eller farlig. Hvor er analysen?

Kåss har dessverre latt seg forlede. Utspillet hans kom ikke etter møte med mennesker med egenerfaring, men etter et møte med politimester Rita Kilvær. Hva med å lytte til forskere isteden?

Holdningen til Kåss er fordomsfull og urealistisk. De færreste brukere av rusmidler får problemer. De fleste som får problemer med rusmidler er traumatiserte i oppveksten eller har en psykiatrisk diagnose.

Begrepet løvetannbarn benyttes ofte for å forklare årsaksforholdene. Å kriminalisere disse for sitt reaksjonsmønster, innebærer ytterligere forverring av tilstanden.

Slik undertrykking bør høre fortiden til.

I USA pågår en endring som vi er nødt til å ta innover oss. 21 stater har legalisert cannabis til medisinsk formål. Enda 14 stater vurderer å gå samme vei i år. Statene Washington og Colorado har legalisert cannabis til rekreasjonelt formål, ved folkeavstemning. Orlando og Alaska ventes å gå samme vei i år.

I Uruguay er cannabis legalisert og New Zealand brukte forskningsbasert kunnskap angående utviklingen av syntetiske alternativer, og derfor legaliserte de disse, for å få kontroll.

58 prosent av USAs befolkning støtter nå forslaget om å legalisere cannabis. Norge burde gå foran i denne utviklingen, for vi er i verdenstoppen hva gjelder statlig regulering. Med polsalg.

USA er derimot drevet av en markedsliberalisme der det oppstår salgssteder med tiltrekkende reklameskilt og blinkende neonlys. Reklamens mål kjenner vi, det er å skape illusoriske grunner til å ville kjøpe og bruke produkter.

Vinmonopolet har strenge åpningstider, regulert antall salgssteder og vi er trygge på at legitimasjon kontrolleres ved behov. Polet har dessuten en helt annen karakter enn de amerikanske utsalgsstedene.

Polet fremstår som et postkontor eller NAV-kontor. Dette skaper ingen unødvendige illusjoner om produktene som selges.

Dersom Rusmiddelmonopolet kan selge kokablader, khat, cannabis og alkohol kan man endelig ta hensyn til at folk tåler de forskjellige rusmidler forskjellig, uansett vil alkoholproduktene være de desidert skadeligste i utvalget.

Kåss utviser en grovt forenklet misforståelse når han presterer å si at legalisering gir økt tilgjengelighet. Det er måten det er tilgjengelig på, som egentlig betyr noe.

Kåss definerer enhver som er imot total intoleranse mot cannabisbruk, som mennesker med uheldige holdninger. Ironien kan nesten ikke bli sterkere, når det kommer fra en som ber om opprettholdelse av undertrykkingen av de som velger alternativer til majoritetens rusmiddel.

Når man ønsker endring av politikken betyr det ikke annet enn at man har samme mål, men ønsker andre virkemidler. Kåss må gjerne forsøke å spa fram en rapport som sier at rusmiddelforbud virker heldig for folk og samfunn.

Robin Kåss tror «narkotika» bare vil komme som tillegg til alkohol. Tro kan man gjøre i kjerka, evidensen viser at han tar feil.

I Colorado gikk antall dødsulykker i trafikken ned med 19 prosent på fem år, etter at de slapp opp reglene for cannabis, først til medisinsk formål, deretter til rekreasjonell bruk.

Stadig flere utviklingstrekk viser at alkohol snarere byttes ut når man får tilgang på mindre skadelige alternativer.

I dag er narkotikapolitikken repressiv. Altså undertrykkende. En human og restriktiv ruspolitikk vil derimot virke etter hensikten.

Da Robin Kåss var statssekretær for Jonas Gahr Støre sa han så klokt på et Røde Kors – arrangement at det er når det kommer til pasientgruppen rusavhengige at man må minne hverandre om at dette også er mennesker. Da er det særlig overraskende at han enda ikke har forstått hvorfor.

Kåss er åpenbart grundig forledet av Politiet. Og her finner vi holdningene som Kåss omfavner.

Polititjenestemann Lennart Karlsson uttalte til Fredrikstads Blad at «naive debattører, politikere, noen med dunkle motiver, dømmer ned narkotikapolitikken. Forlagene er å øke substituttvirksomhet og sprøyteprogrammer og legalisere cannabis. Listen kan gjøres lang. Alle forslag har en sak felles. En total mangel på respekt for den enkelte misbruker»

Politiet har åpenbart grunn til å glede seg over flere konsekvenser av annekteringen av Krim-halvøya. Putin forbyr toleranse og stanser alle skadereduserende tiltak med sprøyteutdeling og metadon. Konsekvensene er tragiske, men både Politiet og Robin Kåss vil garantert sette stor pris på gratulasjoner.

Arild Knutsen, leder i

[ Foreningen for human narkotikapolitikk ]