ANNONSE
Hdebatt1511

NEDERLAG: Vi kjenner Støres brølere, skriver Leonard Ibsen. Her er Ap-lederen fotografert på Sørstranda i Florø under valgkampen i høst.FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

Ap i fiksjonens lys

Krisen i Arbeiderpartiet er så grunnleggende at vi må ty til en roman for å forstå.

Norges største parti, Arbeiderpartiet, ligger nede med brukket rygg. Varslene burde vært synlige lenge før valgkampen: Partilederen Jonas Gahr Støre ville bekjempe Forskjells-Norge, men ble forhindret av sin private drøm om å trekke Ap mot kristendom og humanistisk liberalisme. Dessuten ville han øke skattene markant og forsvarlig, men uten å formidle et attraktivt formål med pengebruken. Vi kjenner Støres brølere. Men saken er at vi står overfor en krise i Arbeiderpartiet av så grunnleggende karakter av vi må ty til en av høstens romaner, «Berge» av Jan Kjærstad, for å forstå.

Romanen «Berge» gir ikke bare en tolkning av årsakene til 22. juli, men tegner også et nådeløst portrett av Arbeiderpartiet. Kjærstads romanfigur, den drapssiktede Nikolai Berge, mener han på begynnelsen av 2000-tallet stilte Ap-diagnosen: Han peker på at krisen allerede den gang var av en så dyptgripende karakter «at den ennå ikke var fullt merkbar, men derfor var det desto viktigere å ta debatten […], legge alle hoder i bløt for å stake ut en bedre kurs, preget av helt nye visjoner». Er det nettopp en langvarig mangel på visjoner for egen politikk, manglende tiltak for å bedre den enkeltes livsvilkår som i siste valg rammet Ap så hardt? Skal ikke Ap lenger gjennom kollektive satsninger på for eksempel boligutbygging bedre livsvilkårene til det norske folk? Skal ikke Ap gå i bresjen for å bygge svømmehaller og treningssentre i statlig regi og til subsidierte priser?

Ifølge Nikolai Berge lider ikke Ap bare under mangel på visjoner, det er også noe grunnleggende feil med partikulturen: «(…) jeg ble styrket i mitt syn på at AUF, eller hele Ap, minte faretruende om et selvtilfreds og overmett kirkesamfunn». Nikolai Berge er opplagt inne på noe, for var det ikke nettopp selvtilfredsheten vi var vitne til i høstens valgkamp? At Jonas Gahr Støre undervurderte sine motstandere og mulige samarbeidspartnere? Hvorfor så Støre seg for god til å diskutere ytringsfrihet med Frp og Rødt som en uverdig samarbeidspartner? Enda viktigere: Har ikke Berge rett når han mener Aps partiledelse ikke lytter til medlemmer som utfordrer vanetenkingen i partiet?

Ifølge den klarsynte Berge er Ap mer enn moden for reformasjon: «For meg var Arbeiderpartiet det samme som den katolske kirken hadde vært for Luther. Som datidens pavekirke hadde dagens Ap altfor lenge hatt sine kardinaler, biskoper og prester. Et hierarki med et uforståelig språk. Et maktapparat som hadde mistet det vesentlige». Nå kan man selvsagt innvende at Kjærstad har skrevet en roman, at dette er fiksjon og ren diktning, og at beskrivelsen av Ap-kulturen ikke er adekvat. Men som partimedlem må jeg dessverre si at jeg kjenner meg så altfor godt igjen i Kjærstads fiksjon.

Det kan nemlig virke som det reelle beslutningsrommet i Ap er lukket for dem som ikke har vært medlem siden tenårene. I 2015 skulle jeg søke en stilling i partiet og ringte kontaktpersonen for de utlyste stillingene, men en dyp mannsrøst i den andre enden sa rett ut at jeg ikke hadde sjans på grunn av manglende organisasjonserfaring! En stilling i partiet slo jeg derfor fort fra meg, men sosialdemokraten i meg tenkte at veien til innflytelse kunne gå gjennom lokalpolitikken i Oslo: I august i år ble jeg møtt med latter da jeg på en debatt om boligpolitikk i Lilleaker Folkets Hus sa at mulighetene for å komme inn i og klatre i bolighierarkiet i Norge er betinget av arv og ekteskapsinngåelse. De andre Ap-medlemmene fra bydel Ullern var kommet for å beskytte gress og epletrær mot lange truende skygger.

Jan Kjærstad har skrevet en tankevekkende roman om 22. juli, om et parti i forfall, som innenfor feltet bare overgås av Åsne Seierstads «En av oss». Virkeligheten er det mest hjerteskjærende av alt.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!