Når arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre åpner døren med det store skiltet «flere i jobb» er det seg selv han møter. Arbeiderpartiet hever fanen høyt og pakker budskapet om at bemanningsbransjen er en folkefiende inn i store ord og valgkampretorikk. Da kan det være greit å ha i bakhodet at ansatte i bemanningsbedrifter utgjør kun 1–2 prosent av arbeidsstyrken.
Skal Arbeiderpartiet nå sitt mål, er det ikke klokt å begrense mulighetene for dem som ønsker seg inn i arbeidslivet, eller de som trenger verdifull arbeidserfaring. Bemannings-bedriftene kan være denne muligheten. Aps holdning til bemanningsbransjen rimer dårlig med at «alle skal med». For den største ulikheten er mellom dem som har jobb og dem som ikke har.
Fast ansettelse er og skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Faste ansettelser er bra for alle. De ansattes kompetanse er bedriftenes viktigste ressurs, og norske bedrifter investerer mye i kompetanseutvikling.
Vi skal være glade for at bedrifter har mange oppdrag og mye å gjøre, det gir arbeidsplasser og bidrar til å finansiere skoler, sykehjemsplasser, veier og andre ting samfunnet trenger.
Noen ganger kan det likevel være behov for å ta inn ekstra mannskaper. De aller fleste virksomheter bruker vikariater ved kortvarige, uforutsette eller sesongbaserte behov. Restaurantbransjen har top-pen sin i julebordsesongen, helsesektoren trenger prekært med folk i juli. Hvis bedriften har et behov for å leie inn ekstra personell for å kunne gjennomføre en stor industrikontrakt, må de ha tilgang på kompetent arbeidskraft. Bemanningsbyråene sørger for at de klarer å dekke opp dette be-hovet. Det er begrenset hvor mange sveisere som er tilgjengelig, for eksempel på Stord eller Verdal. Innleieadgangen bidrar til å beholde arbeidsplasser i distriktene.
Selv om behovet kommer til ulike tider, vil ikke en enkelt person kunne dekke disse, på grunn av kompetansekrav og geografi. Da er det bra at bemanningsselskapet er der og kan formidle kompetent arbeidskraft. Bemanningsbransjen gjør en god og nødvendig jobb for samfunnet og fyller et behov.
NHO ser også utfordringer ved dagens regelverk, særlig innen bygg- og anleggsbransjen der bedriftene benytter innleie istedenfor faste ansettelser. Slik kan vi ikke ha det, og vi har derfor spilt inn forslag til endringer til regjeringen. Forslaget er med på å sikre like konkurransevilkår mel-lom de ordinære bedriftene og bemanningsbedriftene.
Regjeringen kom nylig med sitt forslag til løsning. Men Støre går lenger, han argumenterer for faste og forutsigbare stillinger i bemanningsbedriftene uten å fange opp bransjens særpreg. Hele to tredjedeler av markedet for en bemanningsbedrift er utenfor bygg- og anleggsbransjen. Med sitt forslag ødelegger han bemanningsbransjens viktige rolle som døråpner for dem som jobber ved siden av studier, ønsker høy grad av fleksibilitet, er arbeidsledige eller sliter med å komme seg inn i arbeidslivet. I DN fredag 30. juni kunne vi lese om en ung energimontør med fagbrev som ikke kom inn på arbeidsmarkedet fordi arbeidsgiverne søker etter personer med erfaring. Å ta oppdrag for en bemanningsbedrift kan gi nettopp den nødvendige jobberfaringen som trengs for å få fast jobb.
Bemanningsbedriften er avhengige av oppdrag for å kunne tilby arbeid. De kan ikke betale folk for ikke å jobbe. I realiteten vil Støre begrense bemanningsbedriftenes muligheter for å fungere som en døråpner inn i arbeidslivet. Fordi bemanningsbedriftene må holde seg med en minimal base som de er sikre på å få arbeid til, vil det bli færre tilgjengelige ressurser for de bedriftene som trenger folk i en periode. Og bemanningsbedriftene vil måtte skyve fra seg personer som står i utkanten av arbeidslivet.
Mitt spørsmål til Støre er om du mener at det er bedre å sende dem som til nå har vært tilknyttet bemanningsselskapene over til NAV eller inn i det svarte arbeidsmarkedet? Da blir de jo virkelig stående med lua i hånda.
Derfor mener vi at bemanningsbyråene er dine venner, Støre, du må fremsnakke dem.