ANNONSE
hdebatt2104

BESTRIDER FAKTA: USAs president Donald Trump og hans stab assosieres med begreper som populisme og alternative fakta viden kjent. FOTO: CARLOS BARRIA/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

21-04-2017

Antivitenskapelige holdninger er en trussel mot samfunnet

JORDENS DAG: Lørdag arrangeres «March for Science» over 400 steder i hele verden.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Christina Moberg, Kungliga Veteskapsakademien i Sverige, og Mogens Høgh Jensen, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab

 

Fremveksten av populisme, kunnskapsmotstand og alternative fakta er en trussel mot samfunnet. Det skaper en usikkerhet rundt demokratiske prosesser, spesielt fordi vi i dag ser at politikere noen ganger ser bort fra fakta og velbegrunnete teorier. Den økende mistroen til vitenskap og kunnskap tar ikke hensyn til at det gode liv vi lever i dag er basert på vitenskap. Tenk bare hvordan verden ville sett ut uten vår kunnskap om helse, telekommunikasjon, menneskelig adferd og ikke minst forståelse av vår kultur. Alt som vi tar for gitt er skapt gjennom drøyt 200 års vitenskapelig utvikling og gjennom forskeres og oppfinneres innsats.

Vitenskapen nyter fortsatt stor respekt hos mange, ikke minst i Skandinavia med stor tiltro til forskere og forskningsresultater. Med støtte fra populistiske partier er det imidlertid i dag sterke motkrefter som prøver å forvanske fakta og erstatte sannheter med falske påstander. Det hevdes til og med at meninger er like relevante som evidensbasert kunnskap. For å tilbakevise disse synspunktene trenger vi forskning på bl.a. historie, kommunikasjon, språk og samfunnsinstitusjoner.

For å understreke betydningen av vitenskap og vitenskapelig basert kunnskap arrangeres det i dag, på Jordens dag, en «March for Science». Marsjen arrangeres på over 400 steder over hele verden, inklusive de tre skandinaviske hovedsteder. Hensikten er ikke å protestere mot enkeltpersoner eller spesielle partier, men å påpeke fiendtlige tendenser mot vitenskap.

Store utfordringer

Vi har store globale utfordringer og store behov for vitenskapelige framskritt. Det handler om hvordan vi skal skaffe mat til jordens befolkning, men også om det stadig økende problemet med overvekt, som i dag er mer utbredt enn underernæring. Det handler om helse og behovet for å behandle og hindre utvikling og spredning av alvorlige sykdommer, og ikke minst antibiotikaresistens. Det handler om tilgang til energi og behovet for fornybare energikilder som ikke ødelegger klimaet. For å håndtere disse problemene trenger vi kunnskap og effektive verktøy. Vitenskapen arbeider for å gi oss disse.

Vitenskapen forsøker også å gi svar på en lang rekke andre spørsmål av økonomisk, sosial og kulturell betydning for samfunnets og individets beste. Den hjelper oss med å tilfredsstille vår nysgjerrighet ved å undersøke forutsetningene for vår eksistens, hvordan vår verden er satt sammen, hvordan samfunnsinstitusjoner opprettholdes og normer og etikk kan begrunnes.

Kan etterprøves

Hva er det som gjør at vitenskapelig kunnskap er mer til å stole på enn ubegrunnede synspunkter, pseudovitenskap, folketro og allmenn synsing?

Den avgjørende forskjellen er at vitenskapen kan kontrolleres. Metoden bygger på at påstander eller hypoteser systematisk etterprøves med metoder som er tilpasset problemene som skal løses. Vitenskapelige resultater må tåle kritisk gransking, og forskerne må åpent legge fram data som ligger til grunn for konklusjonene. Det er et omstendelig, spennende arbeid som forutsetter kreativitet og djerve ideer.

Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kungl. Vetenskapsakademien i Sverige er uavhengige organisasjoner som har som formål å fremme vitenskap. Akademiene består av forskere med høy samlet kompetanse innen hele vitenskapsområdet. Fri tanke og fri utveksling av kunnskap på tvers av fag og grenser er grunnleggende prinsipper for oss. Det er viktig at forskere kan diskutere resultater uten politisk munnkurv. Derfor utgjør akademiene sammen med universitetene viktige pilarer for ytringsfrihet og demokrati.

Akademiene arbeider aktivt med å spre vitenskapelig kunnskap til politikere, andre beslutningstagere og til allmennheten. Politikere må ofte ta beslutninger som krever innsikt i kompliserte vitenskapelige spørsmål. Akademiene gir derfor beslutningstagere både på nasjonalt og internasjonalt nivå et faktaunderlag.

Folk flest har også rett til å få innsikt i forskningsresultater, ikke bare for å få valuta for skattepengene, men også for få en mulighet til å ta standpunkt i saker som krever et vitenskapelig faktagrunnlag. En viktig oppgave for våre akademier er å legge fram forskningsresultater på en forståelig måte.

Vi vil ikke bare viske ut spørsmålene og klargjøre risikomomenter. Vi vil også fortelle om vår fantastiske verden og all den nye kunnskapen som vokser fram, om hvordan universet ble til og har utviklet seg, hvordan liv ble til, og de andre store gåtene.

Bare gjennom beslutninger basert på vitenskapelig kunnskap kan den positive utviklingen fortsette. Vitenskapen må heve røsten når vitenskapelige fakta settes til side. Derfor marsjerer vi for vitenskapen den 22. april.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!