ANNONSE
ANNONSE

04-04-2013

Anmeldelse av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre: LIBYA-krigen

Jeg vil med dette få takke Edvard Vogt som har anmeldt Jonas Gahr Støre og Helge Sunde for krigsforbrytelser efter Norges angrep på Libya. Hjertelig takk også til nestleder i RØDT, Marielle Leraand for engasjementet for internasjonal rettferdighet.

ANNONSE

Jeg vil med dette få takke hjertelig nestleder i RØDT, Marielle Leraand med venner for engasjementet for rettferdighet hva gjelder Libya-krigen. Det Norge bidro til i denne sammenheng, er helt forferdelig og et brutalt overgrep mot menneskeverdet. Vi kan ikke forbli stille i denne saken.

Vedlagt link til min blogg der jeg kommenterer at Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Grete Faremo og Harald Sunde nå er anmeldt av nestleder i RØDT, Marielle Leraand med venner, for krigsforbrytelser og medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Libya krigen. http://www.hannenabintuherland.no/?p=3343 Samt den hendelse som Rune Fardal gjorde meg oppmerksom på ved sitt innlegg: "Anmeldelsen media Norge ikke snakker om" der der fremgår at "Edvard Vogt har anmeldt utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Helge Sunde for krigsforbrytelser efter Norges angrep på Libya. Edvard Vogt er professor emeritus i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Vogt er blandt annet kjent for sin rolle i avsløringene av politi-vold sakene i Bergen. HVORFOR ER DET FULLSTENDIG STILLHET I MEDIA NÅR DISSE ER ANMELDT FORKRIGSFORBRYTELSER?"

Kommentert her: http://www.hannenabintuherland.no/?p=3332 Tusen takk også til Rune Fardal som skrev dette innlegget.

Jeg tar meg friheten å vedlegge min artikkel i Aftenposten 27.10.2011 om dette temaet og ønsker igjen å takke nestleder i RØDT som viser at partiet og de andre som deltok faktisk i praksis bryr seg om internasjonal rettferdighet:

NATOs overgrep i Libya. Aftenposten 27.10.2011

NATOs krigføring og bidrag til folkemordet i Libya er et av vår tids verste eksempler på Vestens overgrep. I en rettferdig verden ville de politisk ansvarlige bli stilt for domstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten. For NATO har i vår levetid gått fra å være en transatlantisk forsvarsallianse til en maktpolitisk angrepsallianse mot svake stater der Vestens interesser er truet.

Huntington påpekte i sin bok The clash of civilizations? fra 1996 at fremtidens konflikter kom til å gå langs kulturelle skillelinjer, fordi sivilisasjonene ikke forstår hverandre. NATOs krigføring i Libya er et grotesk eksempel på dette. NATOs krigføring i Libya kan ses som et eksempel på dette. Huntington sier at vestlige lands dominans i FNs sikkerhetsråd har gjort at FN lenge har fungert som tjener for vestlige interesser, mens det dobbeltmoralsk presenteres som om det handler om verdenssamfunnets beste, demokrati og beskyttelse av sivile.

Man har skaffet seg legitimitet i FN til å angripe en stat basert på antagelser og forskutterte bevis, misbrukt FNs flyforbudsmandat og bombet Afrikas rikeste land sønder og sammen, bidratt til massemord på sivile, blandet seg inn i et lands indre anliggende ved ensidig å støtte den ene part og nå sist, støttet regimer som bryter enhver internasjonal regel for håndtering av krigsfanger. Hilary Clintons latter da hun hørte om Gadaffis død mens hun siterte Julius Caesar om sin egen rolle i saken, taler for seg selv. Tildelingen av Nobels fredspris til president Barack Obama, som har gitt USAs klarsignal til dette, fremstår som et betydelig feilgrep.

Huntington påpeker at i en global verden er den vestlige tanken om at Vestens verdier er universelle potensielt meget farlig. Den gir en kunstig legitimitet til å destabilisere nasjoner, bidra til krig og borgerkrig, noe som på sikt kan føre til Vestens eget fall. En annen statsviter, Robert Kagan påpeker vesten i det siste tiåret har ført en aggressiv og selvforherligende global politikk med det mål å forme en verden etter sine verdier, og har i denne prosessen har de tvunget andre til å bøye seg etter deres vilje på måter som var dømt til å fremprovosere et tilbakeslag. I en verden preget av ulike kulturelle, etniske og religiøse identiteter er det avgjørende at Vesten erkjenner at dens kultur og verdier er distinkt, men ikke universell. Den har råderett i den vestlige kultursfære, men ikke på alle andres territorium.

Den brutale lynsjingen av Moammar Gadaffi og hans sønn Muatassim bryter ethvert konsept om internasjonal rettferdighet, noe som ifølge CNN raskt har gitt Gadaffi martyrstatus i afrikanske og muslimske land, land som nå knapt våger å si et ord, hvilket ikke er underlig tatt i betraktning den nådeløshet Vesten har vist verden at vil ramme dem som sier dem imot. Og dette er demokratiets og menneskerettighetenes forkjempere? Det fremstår som utilgivelig kynisk når norske myndigheter krever at drapet ’undersøkes’ for å ’finne ut hva som skjedde’. Vi vet hva som skjedde – vi så videoen. En slik ’gransking’ kan mistenkes å ha som sitt virkelige mål å retusjere virkeligheten.

Alle er enige om at Gadaffi i likhet med vestlige ledere ikke var feilfri, han har blant annet fengslet meningsmotstandere uten lov og dom og håndtert opposisjonelle hardt, men han var også en sekulær modernisator. Dette utelates gjerne i vestlig presse, hvis ensidige mediedekning villeder vestlig opinion. Libya var før Vestens “humanitære bombing” Afrikas rikeste land med høyere levestandard enn Italia og Australia, gratis skole, helsevesen og rett til studiestipend i utlandet for menn og kvinner, arbeidsledighetstrygd og stønad på $ 50. 000 ved familieetablering. 82 % kan lese og skrive. Sosialisten Moammar Gadaffi har latt oljerikdommen komme befolkningen til gode, store statlige utenlandsfond skulle sikre fremtiden. I de siste årene har man tilpasset seg Vesten, nedbygget hæren og åpnet for vestlige investeringer.

I den grad Gadaffi var en tyrann, viser Vestens maktovergrep at tyrannen ble fjernet av en enda verre tyrann. For det er lenge siden professor Jacob L. Talmon viste hvor lett demokratier kan bli totalitære, der arrogante politiske eliter utøver et nådeløst gruppepress mot både media og befolkning. Med Vestens nåværende aggresjonsstrategi, bør man i ærlighetens navn i det minste fjerne slagordene om håp om fred i Midtøsten. Libya-krigen vil med all sannsynlighet medføre betydelig militær opprustning i land som ikke tilhører den vestlige allianse, et sterkt voksende hat i fattige land mot neo-kolonialismen og en demokratisk innføring av militant islamisme i regionen som samlet øker krigs- og terrorfaren betydelig i årene som kommer. Det kan vi takke oss selv for.

Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

ANNONSE

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!



ANNONSE