ANNONSE
hdebatt2510

OSLO KOMMUNE: Tida er inne for å se nye måter å organisere institusjonsbarnevernet på, skriver innleggsforfatteren. FOTO: NTB SCANPIX

Vis bildetekst

25-10-2016

Anbud – en politisk hengemyr

Det strides i Oslo kommune for tiden mellom private velferdsprofitører og det rødgrønne byrådet.

Striden står om private selskaper kan utelukkes fra anbudsrunder ved innkjøp av barnevernstjenester, mens ideelle non-profitt organisasjoner inkluderes. Det er et viktig, men et moderat grep som er vedtatt av Byrådet. Vedtaket er rettsprøvd og godkjent. Hvis det gjøres på rette måter er det helt innafor både EØS-regelverk og barnehageloven. Vi skal se på en utvikling av anbudsregimet innen barnevern av betydning for velferdssektoren generelt.

Det som har skjedd i Oslo er i første omgang at syv kommersielle barnevernsselskap, med NHO i ryggen, stevnet byrådet i Oslo for å bare ville bruke egne og ikke-kommersielle aktører innen det kommunale barnevern. Her tapte de altså. Men med Private barnehagers landsforbund og NHO i ryggen truer de nå, med henvisning til EØS-avtalen, å bringe saken inn for ESA, Eftas rettslige overvåkingsorgan. Så langt vet vi ikke konklusjonen.

Staten eier og drev i 2014 et antall på 69 barnevernsinstitusjoner. Private stiftelser, organisasjoner og omsorgskonsern drev mer enn det dobbelte; 152. Barneverninstitusjoner som er privat drevet trenger fra 2016 ikke lenger konsesjon for å behandle personopplysninger.

Ideelt Barnevernsforum (IB) organiserte 20 barnevernsselskaper, som er stiftelser eller organisasjoner. Kirkens Sosialtjeneste, Frelsesarmeen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Bymisjon, Bergen Diakonissehjem og Oslo Sanitetsforening er blant forumets medlemmer.

NHO Service organiserte 21 private barnevernsbedrifter, der Aleris Ungbo & BOI er Norges største. Samlet trekkes det ut av disse profitt i hundremillionersklassen i form av kapitalavkastning.

Tiden er inne for å se nye måter å organisere institusjonsbarnevernet på. Hvor det kommunale barnevernet er med som premissleverandør for byggingen av tiltaksbarnevernet, og hvor mest mulig av tiltaksbarnevernet bygges innenfor det offentlige, gjerne i samarbeid med ideelle aktører og andre non-profitt aktører. Som i Oslo, må kommunene, staten og politikere på alle nivåer ta ansvar for at dette skjer. Det gjelder for øvrig velferdstjenester generelt.

Regjeringen har forankret anbudspraksisen med fri konkurranse mellom tilbydere etter anbudsrunder i EØS-avtalen. Dette har skapt en rettslig hengemyr slik som i Oslo kommune. Uttalelser fra flere fremtredende norske jurister med Europarett som spesialitet tyder på at dette ikke holder. Professor Hans Petter Graver har for eksempel uttalt at barnevernet ikke er et marked i EØS-avtalens forstand, på linje med private tjenester i helsevesenet og eldreomsorgen. Barnevernet er en del av den statlige myndighetsutøvelse, og staten har ingen konkurrent som kjøper av barnevernstjenester. Professor Graver og hans juskolleger mener derfor det er en politisk avgjørelse når regjeringen legger slike tjenester ut på anbud. I så fall er det vår oppfatning at regjeringen har utøvd et dårlig politisk skjønn. En god barnevernstjeneste forutsetter at de som har det daglige ansvaret for den, kan basere seg på langsiktige og trygge rammevilkår. Barnevern er således dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. – Det gjelder for øvrig for alle norske universelle velferdstjenester. De representerer ikke noe marked, slik Graver uttrykker det, men representerer en kommunal og statlig myndighetsutøvelse. Slik tenkt vil Byrådet i Oslo seire i forhold til EØS-avtalen og ESA.

Det skjer noe fra vår blåblå regjerings side, uten at den gjør hengemyren til fast grunn. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil nå skjerme de ideelle fra korte tidsavgrensede kontrakter i barnevernet basert på anbud. Nylig sendte BLD brev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og opplyste at slike anbudsavtaler heretter skal erstattes av langsiktige avtaler som løper til en av partene sier dem opp.

Ideelle organisasjoner og private tilbydere må altså fortsatt konkurrere med hverandre når nye avtaler skal inngås, men de slipper altså å gjøre det igjen og igjen. Dette for å skape større stabilitet og kontinuitet for de aktuelle barnevernsbarna. De ideelle organisasjonene er glad over nyheten. – Dette er veldig gledelige signaler. Nå kan vi komme bort fra de kortsiktige avtalene og begynne å tenke langsiktig igjen, fastslår en talsperson for disse. Og videre.

Fra 2017 innføres nye regler for offentlige anskaffelser. Stortinget ønsker at stat, kommuner og fylkeskommuner gjennom sine innkjøp skal bidra til færre brudd på menneskerettigheter og bærekraft, også andre steder i verden gjennom underleverandører og eierskap. Derfor skal offentlige innkjøpere nå kreve egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og bærekraftig utvikling ved innkjøp fra leverandører med risiko for brudd på disse områdene. Alle tilbydere må vise at de har gode nok rutiner for å avdekke kritikkverdige forhold. Dette kan bli vanskelig for mange private selskap og bedrifter i en til dels kaotisk markedsøkonomi.

Men i hvert fall, i barnevernet gjelder både menneskerettigheter og bærekraft.


nyemeninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!