«Samarbeid er å gi og ta, man kan ikke bare velge fra øverste hylle», skriver Vidar Helgesen om EØS-avtalen i Dagsavisen 26. mai. Én ting kan vi være enig om: med dagens EØS-avtale har Norge ikke valgt fra øverste hylle. Som flere fagmiljøer påviste i grunnlovsåret, uthuler EØS-avtalen folkestyret. Råderetten over naturressursene, alkoholpolitikken, likestilling, distrikts- og regionalpolitikken og arbeidslivet er noen eksempler der avtalen griper inn i en helt annen grad enn forutsatt da den ble inngått. Helgesen spør «hva er alternativene?». Vi har etter flere års utredningsarbeid kommet til at en fornyet, tosidig handelsavtale med EU vil være den løsningen som best ivaretar norske interesser. Det er en avtale som frigjør Norge fra den i praksis automatiske importen av markedsregler fra EU som vi opplever i EØS. Helgesen har selv brukt uttrykket at Norge «måker inn» EUs regelverk.
Statsråden erkjenner at toll ikke vil være et problem for Norge heller uten EØS, men hevder at ulike standarder vil skape problemer for eksporten. Det han da ser bort fra, er at arbeidet med felles tekniske standarder skjer blant annet i Den europeiske komiteen for standardisering (CEN). Her er flere av medlemslandene utenfor EU/EØS, som Sveits og Tyrkia. CEN utvikler standarder for alt fra maskiner og elbiler til gjødsel og drivstoff. Norske varer er tilpasset det europeiske markedet, med eller uten EØS. EUs eksisterende handelsavtaler med for eksempel Sør-Korea viser at det er mulig å inngå en ny avtale som også regulerer tjenestehandelen. Det er opplagt i EUs egen interesse, EU-landene har et overskudd på tjenestehandelen med Norge. Helgesen er bekymret for fiskeeksporten uten EØS, men dette er en frykt som i flere rapporter er tilbakevist som grunnløs. Det er grunn til å minne om at 75 prosent av sjømaten EU importerer kommer utenfra EØS, avtalen kan umulig være avgjørende. Statsråden hevder at Norge ikke kan få til noen bedre avtale enn EØS, fordi det den gangen var flere EFTA-land som forhandlet sammen. Han ser da bort fra at EØS-avtalen ble konstruert som et middel for tilpasning av EFTA-landene til EU-medlemskap – ikke med mål om å skape en varig og balansert handelsavtale. Derfor kan nye forhandlinger i dag gi Norge en bedre løsning i betydningen en mer avgrenset og likestilt avtale. Når Helgesen gjør det han kan for å forsvare EØS og avfeie alternativene, er det selvsagt fordi han fortsatt håper på et EU-medlemskap. Helgesen skriver at spørsmålet om EØS-alternativ «trenger mer oppmerksomhet». Det er vi enige: Vil han da følge opp Europautredningen med en offentlig utredning av alternativer til dagens EØS-avtale?