Debatt

Alternative svenske tilstander

Halvparten av befolkningen i Norge er usikre på om de kan tro på nyhetene. Det baner vei for alternative medier med alternative fakta.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mandag kunne NRK melde om resultatene av Medietilsynets undersøkelse om falske nyheter, bestilt av kulturminister Linda Hofstad Helleland (H). Undersøkelsen, som ble gjennomført i mars, viser at halvparten av befolkningen ukentlig eller oftere ser nyheter som de er usikre på om er helt sanne. 40 prosent vet ikke om de klarer å oppdage falske nyheter. Hver fjerde av de spurte har opplevd å ha delt en nyhet som senere ble avslørt som falsk.

Undersøkelsen er nedslående lesning i en tid der tilliten til media er under press, og NRK, VG og Dagbladet bruker ressurser på et eget nettsted som skal avdekke falske nyheter.

Med Donald Trumps inntog i amerikansk politikk ble begrepet «fake news», falske nyheter, for alvor etablert. På hjemmebane ser vi profilerte Frp-politikere, blant dem justisminister Per-Willy Amundsen, anklage norske medier for å publisere falske nyheter. Skremmende fort har forestillingen om at de etablerte mediene ikke er til å stole på spredt seg. Det er alvorlige anklager som baner vei for de alternative medienes «nyheter», som spres på Facebook.

«Vi har tida på vår side. Nå vinner vi det her».

Det minner om krigsretorikk når Nya Tiders viseredaktør, Sanna Hill, i en kommentarartikkel beskriver utviklingen til den høyrepopulistiske avisen som nå igjen debatteres heftig i den svenske offentligheten.

For kort tid siden ble det kjent at Nya Tider skal være blant utstillerne ved den årlige Bokmessen i Göteborg, en av Nordens viktigste møteplasser for bokbransjen. Deltakelsen har vakt sterke reaksjoner fra både forfattere og forlag, som truer med boikott. Og de sterke reaksjonene tjener Nya Tider godt på. Kanskje er det også derfor de søker seg til Bokmessen? Trusselen om knebling er høyrepopulistenes beste venn.

«Nya Tider har på kort tid fått en bred støtte blant frittenkende mennesker som har gjennomskuet hykleriet i den etablerte pressen», skriver Hill, som takker avisens motstandere for at avisen i 2016 nådde 5.000 abonnenter, og dermed kan cashe inn stadig mer statlig pressestøtte, og vokse som det Hill kaller «alternativ media». Disse mediene vokser seg store ved å overbevise folk om at de kjemper en kamp mot det de mener er den politisk korrekte mediebransjens falske nyheter.

«Alternativ media øker og når ut bredere. Det er betydelig flere som klikker «like» på Facebook i dag, og flere deler nyheter de liker (...) Vinden har vendt, framtida er vår. Folk kjenner det på seg», skriver Sanna Hill på Nyatider.nu. Her får leserne saker som «Svenske kirkens kollekter går til aborter og HBTQ» og «Antallet utenlandsfødte svenske medborgere nå over 1 million», og Nya Tider lover leserne sine et politisk ukorrekt og ærlig innhold. Med det legger de som premiss at de etablerte mediene lurer folket.

Sanna Hills analyser får stå for hennes egen regning. Men at tida er på Nya Tiders side, har hun skremmende nok rett i, og avisens framgang bør tas på alvor, også utenfor Sveriges grenser.

Lav tillit til de etablerte mediene baner veien for de såkalte alternative mediene som Nya Tider er del av. Det likes og deles ukritisk på Facebook. Vi har friskt i minne at til og med vår egen oljeminister, Terje Søviknes (Frp), kom i skade for å drive svært dårlig kildekritikk da han på Facebook delte en propagandavideo fra den høyrepopulistiske bevegelsen Britain First.

Bokmessen i Göteborg møtte sterke reaksjoner da de i fjor først tillot Nya Tider å delta, så ombestemte seg og utestengte dem, for så å ombestemme seg igjen og la dem delta. Etter fjorårets messe skrev Svenska journalistförbundet under på et opprop der de lovet å boikotte messen om Nya Tider eller lignende organ skulle gis plass igjen. Ønsket om å boikotte er forståelig, men det er likevel en ufornuftig reaksjon som bidrar til å bekrefte det bildet de alternative mediene forsøker å tegne om at det pågår en kamp mellom de etablerte og de alternative mediene. Kreftene bak alternative medier møtes best med sannferdig kvalitetsjournalistikk.

Bør vi frykte svenske tilstander i Norge, spørres det for tida. Kanskje bør vi det, med tanke på fremveksten av de alternative mediene.

Kulturminister Helleland mener det ligger et stort ansvar hos de etablerte mediene for å øke befolkningens mediekompetanse og kildekritikk. Da er feilaktige anklager om falske nyheter fra politikerhold det siste vi trenger i arbeidet for å gjenreise tilliten til mediene.

Mer fra: Debatt