22. juli var en trist dag, også for Cuba. I en bilulykke ble den fremste demokratiforkjemper Osvaldo Paya drept.
Han var mannen som i perioden 1998 til 2003 samlet 25.000 underskrifter for å få en folkeavstemming om ettpartistatens framtid. Varela-prosjektet skulle gi cubanerne mulighet til å stemme om retten til demokratiske valg, foreningsfrihet, amnesti for politiske fanger og frihet til å etablere privat virksomhet. Osvaldo Payá var kristendemokrat og leder av Movimiento Cristiano Liberacion (MCL). I 2002 fikk han Europaparlamentets Sakharovpris. Det beste bevis på arbeidet for menneskelige rettigheter. Han ble også flere ganger nominert til Nobels fredspris. En av Payás nærmeste medarbeidere, Harold Cepero, ble også drept i samme bilulykke. Heldigvis sto ikke disse personer alene. Opposisjonen på Cuba vokser og tar nye skritt. Samfunnet har i seg en trykkoker som krever endringer og forbedringer, men som blir holdt på plass ved hjelp av politistatens metoder. Cuba har de siste år gjennomført enkelte økonomiske reformer. Dette som forsøk på å øke matvare – og tjenesteproduksjonen. Imidlertid har ingen nye tiltak blitt gjennomført for å utvikle det som er grunnleggende demokratiske rettigheter i samfunnet. Flere og flere opposisjonelle tør å være tydelige demokratiforkjempere i sine lokalsamfunn. På tross av kontinuerlig overvåking fra sikkerhetspoliti og betalte naboer, åpenlys trakassering, gjentatte fengslinger og innesperring i 24 timer uten dom og yrkesforbud med små muligheter til å sikre egen families eksistens gjør disse menneskene et arbeide som er Cubas håp. Jeg har ved et par anledninger møtt en av disse sterke personene. Raul Risco er leder for Alianza Democratia i Pinar del Rio. 2 minutter etter vårt siste møte i april ble Raul arrestert. Midt på hovedgaten La Rampa i bydelen Vedado i Havanna ble han tvunget inn i en bil og tatt med av sikkerhetspolitiet til forhør. Forhør om hva han snakket med meg om. De gaver jeg hadde med ble også beslaglagt, deriblant et nummer av ”The Economist”. Jeg møtte Raul igjen dagen etter. Da hadde han blitt sluppet ut av sikkerhetspolitiets arrest etter 22 timer og var tydelig preget av det han hadde vært igjennom. USAs årelange handelsboikott av Cuba har få tilhengere. Den har like lenge gitt Castro-brødrene mulighet til å bruke embargoen som en syndebukk for alle Cubas problemer. For nye generasjoner fremstår Castros marxistiske løsninger og gamle krigsretorikk som fjern og lite relevant for å løse de daglige problemer menneskene og samfunnet står midt oppe i. Sterk støtte til Cubas opposisjonelle og nye samarbeids-/utviklingsprosjekter med Cuba vil være de viktigste bidrag fra oss for å støtte cubanerne og en demokratisk utvikling. Jo mer kontakt - jo bedre. Reis gjerne til Cuba, men legg inn en Havanna-sightseeing på søndagen og støtt ”Damas de Blanco”-markeringen (Kvinner i hvitt) utenfor St. Rita kirken. To viktige stemmer stilnet 22. juli 2012. Men kampen for demokratiet kjempes fram videre, også på Cuba.