Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Alf Holmelid
Innlegg: 17
Kommentarer: 1

Kven skal eige Borregaard?

- 1060 visninger Innlegg

Dette er ei oppsummering av eit innlegg eg heldt på eit seminar om framtida til Borregaard når Orkla skal selje bedrifta.

Eg har jobba i industrien, nærare bestemt Elkem, i ein liten mannsalder. Eg har også jobba ein periode ved Universitetet i Agder der eg samarbeidde med ulike industribedrifter. Det har gitt meg erfaring med industrielt eigarskap og industriell utvikling. Mitt utgangspunkt er at vi bør ha nasjonalt eigarskap i strategisk viktige bedrifter i bransjar som er viktige for norsk industriutvikling. Om nødvendig bør staten medverke ved å gå inn på eigarsida.

Det er ikkje slik at norsk eigarskap alltid er betre enn utanlandsk. Vi har mange eksempel på godt industrielt eigarskap av utanlandske eigarar, og vi har dårlege eksempel av norske eigarar. Ein del av smelteverka i Elken blei for mange år sidan kjøpt opp av det franske selskapet Eramet. Mange vil vel meine at dei har vist minst like godt industrielt eigarskap som Orkla som overtok resten av Elkem.

Men på eit område er det forskjell. Langsiktig forsking og utvikling som ligg utanfor dagens forretningsområde, og som ein skal leve av i framtida, blir gjerne lagt til heimlandet. Utanlandske eigarar kan satse her i landet, og dei kan drive forsking for å styrke konkurranseevna på det aktuelle forretningsområdet. Men den langsiktige forskinga blir oftast lagt der konsernet har sin heimebase.

Dersom vi får berre utanlandske eigarar i ein strategisk viktig bransje, kan det føre til mindre forsking på nyte område og redusert vår evne til å møte nye utfordingar. På litt lengre sikt kan det gå ut over vår industrielle kompetanse og vår innovasjonsevne.

Borregaard er ei innovativ bedrift i ein strategisk viktig bransje. På bakgrunn av det som er sagt ovanfor, er det ei bedrift der norske eigarar bør ha ein sentral posisjon. Sidan vi har mangel på industrielt privat eigarskap i Noreg, bør staten ta eit ansvar her, utan at eg her vil ta stilling til kva modell ein bør bruke.

Til sist vil eg peike på at prosessindustri er ein bransje der innovasjon er kapitalkrevjande. Produkt- og prosessutvikling på laboratoriet kan koste millionar. Men skal ein opp i full skala blir det raskt hundretals millionar, og då trengst det investeringskapital.

Alf Holmelid

Ole Ånon Langeland
Innlegg: 32
Kommentarer: 629

Noen generelle meninger

Kommentar #1

Hvis ikke dette landet tar vare på sin industri og sitt jordbruk, blir dette landet til slutt et utviklingsland.

Folket er blitt bortskjemt med billig import og svært rimelige sydenreiser. Det må en mentalitetsendring til fra topp til bunn. Ellers kommer det til å gå riktig ille.

Vi har i dag et oljefond, takket være at oljealderen ble innledet med en klok og balansert politikk. Utenlandsk kompetanse og kapital ble utnyttet for å skaffe inntekter til landet.

På samme måten må en nå finne den rette mixen for å utvikle fastlandsindustrien i en framtid hvor olje og gass ikke lenger er alt det dreier seg om. Hvis utlendiger kommer hit for å grave til seg kompetansen vår, så vil dette være veldig speilvendt i forhold til det som skjedde i utviklingen av oljealderen, m.a.o. en motsatt utvikling som skader landet.

Kostnadsnivået i Norge synes å gjøre at bedrifter flyttes ut. Etter min mening må dette problemet angripes bevisst fra flere vinkler. Jeg vil mene dette:

Boligmarkedet må under offentlig kontroll. Det blir like galt å bygge for mange eller feil type boliger som for få boliger. Ettersom boligutgifter inngår som en betydelig del av utgiftene til folk, vil en reduksjon av disse utgiftene kunne avhjelpe kostnadsnivået og dermed kunne gjøre produksjon og eksport-rettet virksomhet mer lønnsomt. En større grad av boliger som leies i stedet for å eies, vil kunne gjøre flytting mindre økonomisk belastende slik at arbeidskraft lettere kan lokaliseres hvor det trengs.

Det må ha skjedd en veldig overinvestering i varehandelen i form av astronomisk store varesentra. Det er en utvikling som stjeler store ressurser og som nødvendigvis til slutt må inngå i den prisen som betales for varene.

Selvsagt må det være riktig, også det som de borgerlige mener, at veibygging og infrastruktur må spille en stor rolle. Jernbanebygging har framtida for seg. Men det vil sannsynligvis bli et luftslott å satse på f.eks. en helt ny jernbane langs Sørlandskysten i dag. Det må da bli altfor dyrt!

Dessverre er det så vidt jeg forstår renten i Norges Bank som i dag er "styrepinne" i den økonomiske politikken utenom størrelsen på statbudsjettet. Devaluering snakkes det lite om.

Alle må vi omstille oss. Det gjelder også blårussen. Deres trangsynte visjoner holder ikke.

Del dette innlegget: