Følger vi regjeringens logikk om at det nødvendige nasjonale lovverket først må på plass, gir vi stater som ikke har kommet like langt som Norge en god grunn til ikke å ratifisere barnekonvensjonens tilleggsprotokoll.

Gry Larsen argumenterer i Dagsavisen (19/1) for at regjeringen før de ratifiserer en rekke menneskerettighets-instrumenter vil sikre at det nødvendige nasjonale lovverket er på plass slik at de kan leve opp til konvensjoners forpliktelser. Med disse forutsetningene burde regjeringen raskt kunne ratifisere tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen.

FNs barnekonvensjon er nemlig inkorporert i norsk lov. Det betyr at Norge allerede kan leve opp til forpliktelsene og at barn i Norge har et sterkt vern. Dessverre er det ikke tilfelle i mange andre land. De mest utsatte barna lever i dag i land med svake rettssystemer og svakt rettsvern. Det er også i møte med disse statene at Norges argumenter blir farlige. Følger vi regjeringens logikk om at det nødvendige nasjonale lovverket først må på plass, gir vi stater som ikke har kommet like langt som Norge en god grunn til ikke å ratifisere protokollen.

Ved å signere og ratifisere tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon kan Norge gi et viktig internasjonalt signal for å fremme barns rettigheter. I tråd med Soria Moria II, kan Norge på denne måten lede an i det internasjonale arbeidet for å løfte arbeidet med barns rettigheter internasjonalt og bli det foregangsland alle forventer.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.