Kvinnegruppa Ottar lyktes etter mange års kamp, endelig med å få gjennomslag for parolen om å legge ned Pro-senteret i årets 8.mars tog, gjennom det som av flere av de andre kvinnebevegelsene betegner som et kupp av paroleavstemningen. Med det har de endelig også lyktes i å engasjere kvinner utenfor egne rekker til kamp -mot Ottar. De massive reaksjonene har ført til at 8.marskomiteen har innkalt til nytt parolemøte mandag 5.mars.
Resten av komiteen viser altså at de er lydhøre for signaler fra kvinner både i og utenfor de forskjellige kvinnebevegelsene. Det samme kan på ingen måte sies om Ottar selv. I dag kom meldingen om at de trekker seg fra arbeidsutvalget i 8.marskomiteen, i det de kaller «protest mot skittent spill og udemokratiske metoder». De mener seg utsatt for en bakvaskelseskampanje for å styrke «pro-prostitusjonslobbyen». Videre skriver de at «Kvinnegruppa Ottar mener at kvinner ikke skal finne seg i overgrep og trakassering, og har derfor tatt beslutning om å avslutte dette uheldige forholdet, og gå ut av arbeidsutvalget»
Pro-prostitusjonslobbyen??? Overgrep og trakassering??? Er det alle som har protestert mot parolen om å legge ned ProSenteret, som tillegges å være en pro-prostitusjonslobby? Er det saklig kritikk fra Amnesty, Kvinnefronten, Rødt, Krisesenter-sekreteriatet, LLH, MIRA, Anniken Huitfeldt m.fl og mange engasjerte enkeltpersoner, som betegnes som trakassering og overgrep?
Dersom jeg har forstått det riktig var det ikke flertall i 8. marskomiteen for parolen, derfor var den ikke med i komiteens innstilling. Den ble likevel fremmet på nytt og vedtatt på parolemøtet. At Ottar benyttet det dårlige oppmøtet til å trumfe igjennom en parole de vet at de normalt ikke ville fått flertall for, betegnes som svært uheldig av flere.
På arrangementssiden til 8.marskomiteen svarer Ottars leder Ane Stø, kritikerne på denne måten «Å kreve bedre hjelpetiltak for prostituerte i steden for den bakstreverske prostitusjonshjelpen Oslo kommune finansierer i dag, er kvinnekamp på sitt aller beste. Jeg skjønner at organisasjoner som trenger funding må gå litt stillere i dørene, men Prosenterets sammenblanding av roller er en skandale som det er pinlig å se ellers oppegående damer forsvare». Vel Ane Stø, det ser ut som vi er ganske mange kvinner som mener at den organisasjonen som burde gå litt stillere i dørene for å ikke miste sin funding (200 000 i statsstøtte, eller?) er Ottar selv! For å bruke hennes egen måte å argumentere på; Å kreve bedre tiltak til å kjempe for kvinners sak, i stedet for den bakstreverske Kvinnegruppa Ottar som staten (og kanskje kommunen også?) finansierer i dag, DET må være kvinnekamp på sitt aller beste.
Enkeltrepresentanter fra Ottar besvarer all kritikken mot parolen med en arroganse, nedlatenhet og hånlighet jeg sjelden har sett maken til. Her et par eksempler fra facebooksidene til komiteen «Det er alltid lett å finne en eller tusen grunner til ikke å delta og engasjere seg. Det er vel seint og litt vel enkelt å klage på parolene etter parolemøtet, og uten at du har engasjert deg.», eller hva med denne « Nå er det lagt ut en rekke bakgrunnsopplysninger på denne sida om hvorfor denne parolen ble vedtatt, så da kan jo de som er for sløve til å bruke tida si på å komme på parolemøte slutte å sutre. Og […] kanskje du skulle se litt bedre etter hva som var hovedparole før du uttaler deg om noe du ikke har peiling på. "Bekjemp menns vold mot kvinner" er hovedparolen. Imot det også kanskje?» Dette var for øvrig en respons til denne kritikken « 8.mars-komiteen har dessverre utdefinert seg selv som en forkjemper for kvinners rettigheter når de har "Legg ned Pro Senteret" som hovedparole. Dette er en parole som virkelig angriper rettighetene til en av de aller mest marginaliserte gruppene i samfunnet. Jeg kommer derfor til å oppfordre til en aktiv boikott av 8. marskomiteens aktiviteter i år.» De to første kommentarene er betegnende, for hvordan fire-fem kvinner fra Ottar og komiteen besvarer den massive kritikken, som kommer fra kvinner og menn i og utenfor kvinnebevegelsen, både på sosiale medier og i avisene.
I en kronikk i Aftenposten den 25.2 beskriver Ottars Marielle Leerand Pro Senteret på denne måten «Pro Sentrets holdning er at prostitusjon kan være et akseptabelt yrke, og at te, kondomer og glidemiddel er det som skal til for å hjelpe folk på veien.» Å redusere arbeidet Pro Senteret gjør for de prostituerte til te, kondomer og glidemiddel er for det første vanvittig nedlatende både overfor senteret og dets brukere, for det andre underbygger det bare inntrykket av at Ottars søstersolidaritet er forbeholdt den lille kjernen kvinner som mener det Ottar mener. Jeg har til gode å se en eneste en av dem besvare sine kritikere med et snev av ydmykhet for at ønsket om nedleggelse av senteret, ikke støttes av kvinner flest. Flere har beskrevet svarene som gis på kritikk, som rene hersketeknikker. Er virkelig kvinnefrigjøringa kjempet frem for at en liten gruppe kvinner skal overta retten til å overkjøre den store majoriteten som ikke deler deres syn, og det attpåtil med støtte fra staten?
At det ikke hjelper å sutre når man ikke har engasjert seg, er for så vidt greit nok. Vi er alt for mange som har latt Ottar holde på uforstyrret med sitt i årtier og tenkt at det de driver med ikke angår andre kvinner, enn dem selv. Det bør vi nok slutte med. Ottar argumenterer også for at deres metode for å trumfe igjennom parolen, er fullt lovlig og det har de jo for så vidt også rett i. Dersom Ottar noensinne skulle lykkes med å få nedlagt Pro Senteret, foreslår jeg derfor at vi mobiliserer til kamp mot Ottar og benytter samme metode mot dem selv. Svaret på hvordan det kan gjøres effektivt tror jeg at jeg har funnet i Ottars egne vedtekter
Ǥ 8 Nedleggelse
Kvinnegruppa Ottar kan vedtas nedlagt på landsmøte med 2/3 flertall. I tilfelle organisasjonen blir nedlagt, skal midlene tilfalle formål som er i samsvar med Ottars formålsparagrafer. Landsmøtet bestemmer hvilket formål.»
Altså foreslår jeg at både prostituerte selv og alle andre kvinner som er i harnisk over Ottars behandling av de prostituerte, melder oss inn og stemmer for å nedlegge hele driten. Å skaffe 2/3 dels flertall for det, tror jeg blir a piece of cake. De er vel bare rundt 500 medlemmer, dersom alle stiller på landsmøtet. Dette burde altså være en demokratisk forsvarlig metode. Og midlene Ottar måtte besitte, ja de vedtar vi selvfølgelig å overføre til Pro Senteret!