I boken Weisse Barbarei, skriver den røde Advokaten og forfatter Rosa Amelie Plumelle-Uribe, underbygger de venstreradikales synspunkter, nemlig at blodtørstigheten er hvit. Den hvite mann er i.h.h til henne genetisk bestemt til å drepe, voldta og plyndre. Denne forfatteren reiser på turner i Europa, etter inivitasjoner fra venstresiden til holde fordrag om den hvite mann, og hans blodtørstighet. Jeg legger trykk på genetisk, siden du har dette som begrunnelse for sletting av innlegget. I venstreradikale miljøer hylles denne forfatteren.

Vil Hege Ulstein, nekte Rosa Amelie Plumelle-Uribe, rasistiske uttalelser mot den kaukasodiske folkegrupper i Dagsavisen og NM hvis dette skulle bli aktuelt? Hvis ikke, betyr dette at rasisme er forkastlig, så fremt den ikke er rettet mot den genetiske hvite mann og kvinne og deres kultur?

La meningene komme fram, slå ned på ufinheter, men ikke la politisk korrekthet være den ledene flamme i sletting av ytringer og innlegg. For hvem vil komme i den situasjon at det er ett mindretall som skal fremføre ¨sannheter¨ og politisk korrekt form. Det vil kun bli oppfattet som propaganda.

Jeg har nettopp sjekket Verdidebatten i Vårt Land. Anfindsen har den samme artikkelen der som Ulstein slettet her på NM. Den er ikke blitt slettet.

Det neste logiske skrittet for Ulstein blir vel da å anklage Vårt Land for å spre rasisme.

Hvor den pseudovitenskaplige "rasebiologien" som Anfindsen promoterer plasserer den "rasen" som nordmenn tilhører i forhold til det generelle hierarkiet av "raser", er sjølsagt ikke relevant for kategoriseringa av denne pseudoforskninga og dens promotører som rasistisk eller ikke rasistisk.

@ Mohamed Abdishazan - Kommentar #61

Jeg var også av den formening før i tiden (for eksempel David Irving).

Det var jeg også (30 år siden) og har helt skiftet mening.

Jeg er et af de slemme mennesker, som forsvarer Israel, når jeg mener, det bliver uretfærdigt kritiseret og i andre sammenhænge kritiserer diverse jeg dæmonisernger af jøder generelt, ligesom jeg har haft nogle heftige disputter med jødiske kredse, som jeg er politisk uenig med.

Alligevel mener jeg at Holocaustbenægtelse nødvendigvis må være helt lovlig - dels fordi det aldrig går an at lave politiske vedtagelser af videnskabelige sandheder og dels fordi det, som du siger, er muligt at argumentere overbevisende imod og fordi modgående oplysninger er så rigeligt til stede.

Det kan være svært at sætte sig til dommer over lande som Tyskland og Østrig, hvor Holocaustbenægtelse eller -relativering er belagt med fængselsstraf, men principielt er det en meget forkert vej at gå.

@ Torgeir Salih Holgersen - Kommentar #67

Forestillinga om at det eksisterer ulike menneskeraser med ulik intellektuell kapasitet har ingen støtte i seriøs forskning.

Den slags kan altså som sagt kun afgøres i en saglig debat - som så ikke kan føres her på stedet, fordi man allerede ved, hvad der er tilfældet eller ikke er interesserede i at der kommer klarhed over, hvad der er tilfældet.

Begrunnelsen her var større fordi innleggsforfatteren (uansett hva du måtte tro om forfatterens personlige intensjon) ikke villeder leserne i retning av en hvilken som helst, empirisk sett feilaktig, forestilling, men i retning av en rasistisk forestilling om eksistensen av en hvit og intellektuelt overlegen rase.

Ja, det var, hvad europæisk racisme gik ud på før genetikken kom til. Derefter kunne man ikke tale om gruppeforskelle i årtier, men nu er genetikken (der omfatter, hvad du kalder, 'racebiologien') så pas fremskreden at der er et skel mellem videnskab og 'den offentlige mening' - og genetikken peger ikke på hvide europæere som de mest kapacitetsfulde, men på østasiater.

Det får ikke mig til at føle mig mindre værd og sådan ser jeg heller ikke på hvide mennesker generelt.

@ Nils Svendsen - Kommentar #68

Sådan opfattede jeg også det slettede indlæg og er enig i dine rationaler.

Mener du at den samme moralen også bør gjelde vitenskaplige fagtidsskrifter, eller er det bare medier retta mot folk flest som bør ha publiseringsplikt overfor pseudovitenskaplig søppel?

Er svært ofte redaktører gjemmer seg under. Jeg undret på om det er andre maktpåliggende forhold som rent ønske om styre debatten i den retning som tilfaller det sittende regime. I flere sammenhenger blir uttrykket ekstremist (både av høyre og venstresiden), rasist etc benyttet som årsaker til å nekte ytringer. Spørsmålet er om midlet tjener samfunnet. Hva er akspetabelt? Vi har debantater i denne tråden som tidligere har vist sin ivrighet i å slenge ordet Islamofob til alle som stiller systemkritiske spørsmål.

En slik kritisk kultur forutsetter toleranse. Imidlertid har toleransebegrepet i nyere tid gjennomgått en transformasjon hvor den kan undergrave ytringsfriheten snarere enn å fremme den.

Å være gjenstand for systemkritikk kan være svært ubehagelig, og til og med oppleves som krenkende. Enhver oppfatning kan gjøres til gjenstand for kritikk, og selv om kritikken skulle være dypt krenkende, innebærer ikke det i seg selv at den ikke bør beskyttes av ytringsfriheten. Enkelte mener at hatefulle ytringer tilhører en spesiell kategori som ikke bør ha samme beskyttelse fra retten til ytringsfrihet som andre ytringer. Etter min mening er ikke det faktum at en ytring er hatefull eller krenkende avgjørende for hvor hvorvidt den bør tillates, og da spiller det heller ingen rolle hvor hatefull eller krenkende den er.

Det viktigste hensynet i mellommenneskelig kommunikasjon er ikke å skåne andres følelser. Det kan være et relevant hensyn at man ikke bør såre andre, og det er utvilsomt umoralsk å krenke noens følelser ene og alene for å krenke dem, men en slik umoral bør ikke rammes av Hege Ulstein eller hennes redaksjonelle linje.

Det er her Hege Ulstein redaksjonelle dømmekraft svikter.

Nei, det er ikke "genetikken" som peker i den retninga, men enkelte marginale pseudoforskere som Anfindsen, Ferling og andre høyreekstremister støtter seg på.

Jeg ser du tillegger FN's konvensjoner og definisjoner innhold de ikke har. Det privilegiet har ikke vi andre.

Så dette må du nesten dokumentere.

Hege Ulstein, du plasserte innlegget til Ole Jørgen Anfindsen på troneplass i over en uke. Han har tilknytning til universitetet, og det gir automatisk adgangskort til de fremste plassene i media. Da var det ingen av dere i redaksjonen som reagerte på innholdet i innlegget. Det gjorde derimot jeg, og var en av de første som svarte Anfindsen med følgende kommentar 18. november:

Heidi Stakset

Ny tid Publisert 18. november Ole Jørgen Anfindsen – gå til den siterte teksten.

«Rasisme» brukes ikke, verken av dem eller folk flest, som en nøytral betegnelse på visse virkelighetsoppfatninger eller politiske synspunkter. Tvert imot brukes begrepet for å betegne holdninger og handlinger som man mener er moralsk forkastelige, og som derfor fortjener å fordømmes." Ole Jørgen Anfindsen

Begrepet "rasisme" har utspring i bruken av ordet "rase" som bidrar til å splitte, framfor å forene menneskeheten. Den tar utgangspunkt i evolusjonsteoriens tanke om "naturlig seleksjon" som går ut på at de best tilpassede individene med flest fordelaktige egenskaper, har størst sjanse til å etterlate seg avkom". Genetisk styrke står i fokus, og fortrenger våre verdibaserte valg.

Det som innleggsforfatteren kaller "rase" er helt og holdent ytre nyanserikdommer i hårfarger, i kroppsstørrelser og hudfarger. Denne nyanserikdommen vitner om den fundamentale kreativiteten i skaperverket.

Naturen har ingen moral, derfor er det ikke mulig å tenke verdier i forhold til "raser". Forbindelsen mellom mennesker må basere seg på en etisk motivert forståelse. Dersom samfunnet sentreres omkring genetisk styrke og seleksjon- vår fysiske utrustning- får vi et samfunnshierarki basert på biologiske preferanser. Det er en farlig utvikling.(min uthev)

Lik nyanserikdommen i skaperverket, finnes det mange måter å forholde seg til virkeligheten på. Å åpne seg mot andre kulturer, mennesker og måter å betrakte verden på, får personen til å tre ut av sin egenverden."

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg fastholdt koblingen mellom rase og rasisme gjennom hele debatten, i motsetning til mange andre, og imøtegikk Anfindsen på dette punktet. Når jeg videre leste Anfindsens utlegning om rase og iQ, så jeg denne teorien som et uttrykk for en spaltnig; en mental disharmoni. Min kommmentar om dette ble -helt ukritisk- slettet av dere, antagelig på oppfordring av Anfindsen eller hans medsammensvorne. I dette øyeblikk så jeg at dagsavisen hadde stilt seg på raseteoretikernes side, og det var ikke oppløftende, siden jeg jobbet hardt og alene med å gå klart og kompromisstløst i mot den raseklassifiseringen Anfindse forsøkte å spre. Nå ser jeg at flere andre tar et klarere standpunkt i denne tråden, i etterpåklokskapens navn.

Derfor, Hege Ulstein, er det overraskende at du nå tar æren for kritikken av Ole Jørgen Anfindsens innlegg som du selv plasserte på troneplass i minst en uke.

Det er enkelt å trykke på en knapp og slette et innlegg. Noe helt annet er det å svare innleggsforfatteren. Det krever fokus, arbeid og hjernekapasitet.

For en gangs skyld er jeg enig med deg. Men det er ikke det debatten handler om her. Det debatten handler om her, er om Dagsavisen og andre seriøse medier burde publisere artikler av holocaustfornektere eller artikler som promoterer andre former for pseudovitenskapelig rasisme, i dette konkrete tilfellet rasebiologisk sludder. Og det sier jeg altså nei til, samtidig som jeg også sier nei til straffeforfølging av såvel holocaustfornektere som Anfindsen og andre av vår tids skallemålere.

Høyreekstremist?

Søren Ferling,

Er de motgående opplyswninger av en slik art at Holocaust kan benektes? Eller opereres det med ulike definisjoner på Holocaust?

Kan vi komme i en situasjon hvor drapene på Ulvøya havner i en for og imot diskusjon?

@ Torgeir Salih Holgersen - Kommentar #69

Et annet argument, som andre allerede har påpekt, er at Dagsavisen faktisk eksplisitt har fastslått i sine retningslinjer at rasistiske innlegg ikke er ønska.

Problemet er at begrebet 'racisme' ikke har en universel definiton og tager man efter Store Norske o.l. får man mest at vide, hvad man ikke ved og ikke meget om, hvad man ved på området.

Anklager om 'racisme' har altså samme status som anklager om at være 'kontrarevolutionær' i Sovjet og anklager om at 'fornærme tyrkiskheden' i Tyrkiet og anklager om at 'fornærme islam' i Egypten.

Bekvemme gummianklager som et regime kan bruge imod dem, som truer dets magt - i vor tid ofte ved at skubbe angivelige ofre foran sig.

En opplagt fare ved å fjerne innlegget til Anfindsen som rasistisk, er at selv om innlegget i seg selv kanskje ikke er så veldig viktig, og mange (inkludert undertegnede) trolig ikke ser poenget ved å gjøre innvandrings- og integreringsdebatten til en rasedebatt, risikerer vi at fjerningen av innlegget reduserer "takhøyden" for hva som kan sies i samfunnsdebatten.

Idag går grensen for hva som offentlig kan sies om grupper av mennesker, for eksempel etniske minoriteter, ved å sammenligne dem med insekter eller lignende. Det betyr at knapt noen ville foreslå å forby folk å diskutere selvvalgte religiøse og kulturelle praksiser, for eksempel hijabbruk. Om det blir uhørt, ja kanskje til og med ulovlig, å gi uttrykk for den type oppfatninger Anfindsen propaganderer for, risikerer vi at presset for å undertrykke også kritikk av selvvalgte religiøse og kulturelle praksiser som ekstremisme og rasisme øker.

Idag er de fleste former for pornografi tillatt. Det betyr at grupperinger som vil forby nakne mennesker på tv, om slike grupperinger fremdeles finnes, bare gjør seg til latter. Om vi forbyr porno, risikerer vi at vi igjen får en diskusjon om nakenhet på tv er skadelig. Trolig er det endog slik at graden av ytringsfrihet i en "særsfære" som porno påvirker den generelle graden av ytringsfrihet i et samfunn. I et samfunn der det er aksept for å fjerne "upassende" seksuelle ytringer, vil presset for å fjerne andre "upassende" ytringer, for eksempel "unasjonale" eller "usosiale" ytringer, øke. Uten at jeg har emirisk belegg for påstanden, vil jeg påstå at det er en klar sammenheng mellom hva som tolereres av porno i et samfunn og den generelle graden av politisk frihet i vedkommende samfunn.

De fleste mennesker ser heldigvis disse sammenhengene og forsvarer derfor på prinsipielt grunnlag både blasfemikeres, pornografers og rasisters rett til å ytre seg.

Nei, jeg har ikke tillagt FN noen definisjoner de ikke har utgitt seg for å ha. Jeg har på generelt og analytisk grunnlag skrevet om forholdet mellom rasisme og rasediskriminering som altså ikke er synonymer. FN har laga en definisjon av det siste men ikke av det første. Det er DU og bare DU som omtaler FNs definisjon av rasedistriminering som om det samtidig er en definisjon av rasisme. Det har aldri FN hevda.

Det fremgår at han mener at evolutionsprosesser har tilpasset mennesker til de forhold, de har levet under og at en del af denne tilpasning er genetisk baseret.

Når det er snakk om rase, kan jeg ikke forstå det annerledes enn at det for Anfindsen del er snakk om rent genetiske størrelser, som i seg selv ikke har med kulturelle og sosiale tilpasninger å gjøre. I de tilfellene der begreper om etniske grupper eller identiteter anvendes, er kulturelle og sosiale tilpasninger selvfølgelig ikke til å komme utenom. I følge den raseideologien Anfindsen forfekter er kulturelle og sosiale forhold strukturert av genetiske rammebetingelser (IQ). For min del virker det uklart hvorvidt Anfindsen slutter seg til Lynn og Vahanen sin påstand om at fattigdom ikke i seg selv er et problemet i Afrika, ettersom fattigdommen angivelig er et entydig resultat av at befolkningen er mentalt tilbakestående.

Det ved du godt at han ikke har skrevet. Du fortolker.

Jeg siterer ikke, men ser hvilke implikasjoner hans ideologi må ha. For hvordan kan individet ha egenverdi når dets verdi bestemmes av rase.Anfindsen er vel ganske klar på dette punktet. Han har talt varmt for «den hvite rasen» sin selvbestemmelsesrett og at «den hvite rasen» bør ha territorier som er deres egne. Dette kan vel ikke forstås annerledes enn at han ser for seg en global, territoriell organisering basert på prinsippet om raseforskjeller?

Som jeg har dokumenteret (men ikke fået kommentarer på) er det en realitet at mennesker oplever stigende vanskeligheder med at sameksistere, jo mere forskellige på alle områder de er.

Dette er vel ikke noe som uten videre kan «dokumenteres», ettersom det i høy grad er snakk om perspektiver og fortolkninger. Dessuten er vi kanskje ikke uten videre enige om at årsakene til konflikter er gitte. Etter min oppfatning er det uansett reduksjonistisk å forstå konflikter som utslag av genetiske forskjeller eller etnisitet som primordial identitet. Det finnes også noe som kalles økonomiske, sosiale og politiske interesser.

At folk har ulik hudfarge, forfekter etniske eller nasjonale identiteter og knytter seg til forskjellige kulturelle tradisjoner, fjerner ikke det som faktum. Mange grundige empiriske studier viser hvordan etnisitet brukes bevisst politiske for å mobilisere i konkurranse om økonomiske og politiske ressurser.

Når det gjelder f.eks. USA, er utviklingen på ingen måte entydig: F.eks. er det ikke til å komme forbi at slaveriet, lynsjingen (1, 2) og rasesegregeringen tilhører fortiden. At dette har satt dype spor, er imidlertid ikke til å undres over. Men kan for eksempel slaveriet forklares med teorier om «raser» eller etniske nepotisme?

Alesinas velferdsstatstese er mildt sagt omstridt, og bygger etter mange syn på en fundamental mangel på historisk og politisk analyse.

For ordens skyld; ingen av disse bemerkningene er ment som en sarkasme fra min side.

Dette argumentet om variasjon innad i grupper vs mellom grupper burde vi nå være ferdig med. Å bruke slik retorikk til å konkludere med at det ikke finns raser er akademisk uredelig.

Jeg er sykepleier og kan litt om genetikk. Man finner fx større genetisk variasjon blandt golden retrivere enn mellom hunder generelt. Og bruke det faktum til å konkludere med at "det ikke finns hunderaser" blir jo bare vrøvlete.