Der gikk Birkelund rett i musefellen til Anfindsen.

For nå kan Anfindsen, med Birkelunds egen logikk, si at det blir påstand mot påstand (noen hevder X, andre ikke-X). Ergo, at saken ikke er avgjort. Så kan jo bare fremtidig forskning avgjøre det omstridte spørsmålet. Dermed kommer jo også Ulsteins sletting i sitt rette lys: den var fullkomment usaklig.

At slettingen var usaklig har man uansett lenge kunne konstatere, ettersom den hviler på en uvanlig kreativ opfinnelse av en hemmelig lesenøkkel som alene åpner tekstens "egentlige innhold." Så problematisk var slettingen at den satt Dagsavisens redaksjon i et ordentlig dilemma: gi en liten ørefik til Ulstein eller påstå at slettingen var 100% riktig med støtte av "alle, fullt og helt" --- altså en noe utroverdig påstand. (Som jo også ble dementert av en ærlig Helmikstøl.)

Slapp av Sherlock

Det er søndag. :-)

Og imorgen er det månedag. For meg spiller det ingen trille. :)))

Et for alle praktiske formål identisk innlegg som det ble slettet fra NM, finnes på Verdidebatt. Dette er primært en artikkel som drøfter prinsipielle spørsmål, og som i liten eller ingen grad drøfter faglige spørsmål.

Dersom noen ønsker å undersøke hvilke argumenter jeg gjør bruk av (samt finne ut hva jeg faktisk hevder at det er vitenskapelig konsensus om, og hva jeg åpent og uten omsvøp understreker at det er stor uenighet om), da bør de lese min bok Selvmordsparadigmet (650 sider). Der er bl.a. alle de momentene Strømberg nevner i sin kommentar, drøftet.

Den som ønsker å lese litt mer på nettet før man evt bruker tid og penger på en bok, kan ta en titt på en tematisk ordnet oversikt over tidligere VD-artikler (samt motinnlegg fra Hogne Øian m.fl.), eller se litt på anbefalt litteratur (både pro et contra mitt eget ståsted).

Der gikk Birkelund rett i musefellen til Anfindsen. For nå kan Anfindsen, med Birkelunds egen logikk, si at det blir påstand mot påstand (noen hevder X, andre ikke-X).

I så fall står Anfindsens påstand langt svakere enn min, som er basert på vitenskapelig konensus.

Hovedspørsmålet, som Anfindsen stadig vrir seg unna, for å bruke hans egne ord, og som heller ikke du kommenterer er dog:

La oss si at Anfindsen mot formodning har rett i at enkelte "raser" er mindre smarte enn andre (IQ-tester er ikke noe bevis for det, men la oss anta det allikevel). Hva vil han med den kunnskapen? Hvilke konsekvenser mener han at den skal få når man samtidig vet

1. At det eneste man kan si med 100% sikkerhet når det gjelder IQ-tester er hvor flink et menneske er til å løse IQ-tester. Testene sier i alle fall INTET om hvilket engasjement og hvilken energi en person vil legge inn en oppgave han/hun er satt til å løse.

Apropos: Det sies om enkelte idrett og musikk-stjerner at de er naturtalenter mens andre er "treningsprodukter". Hvilken rolle spiller det så lenge resultatet er det samme, nemlig topp-resultater (og hva er forresten talent annet enn vilje til å øve/trene?)?

2. At score på IQ-tester varierer mer innenfor en menneskelig "rase" enn mellom "rasene".

Vi faller altså uansett ned på at det er den enkeltes evner og engasjement som teller. Og i et samfunn trenger man mange typer forskjellige evner. Det er et utall av oppgaver å løse/arbeid som må gjøres.

Så hvorfor bruker han så mye energi på dette spørsmålet, et spørsmål som bare er egnet til å så splid og hat, og dessuten avsporer fra viktige spørsmål? Jeg skjønner virkelig ikke vitsen.

-----------------

At slettingen var usaklig har man uansett lenge kunne konstatere, ettersom den hviler på en uvanlig kreativ opfinnelse av en hemmelig lesenøkkel som alene åpner tekstens "egentlige innhold." Så problematisk var slettingen at den satt Dagsavisens redaksjon i et ordentlig dilemma: gi en liten ørefik til Ulstein eller påstå at slettingen var 100% riktig med støtte av "alle, fullt og helt" --- altså en noe utroverdig påstand. (Som jo også ble dementert av en ærlig Helmikstøl.)

Om slettingen var riktig eller ikke har jeg ingen mening om. Men Dagsavisen er i sin fulle rett til å tolke sine egne regler. Det blir som om du hadde invitert gjester hjem til deg; hvis gjestene ikke oppfører seg ift dine kriterier for skikk og bruk så er du i din suverene rett til å kaste dem ut. Sjøl har jeg fått slettet mange innlegg uten at jeg dermed har begynt å rope på sensur.

@ Sverre Rimberg - Kommentar #261

du la kanskje ikke merke til min lille ironiske undertone?

Jeg mærkede nok noget, men kunne ikke finde ud af, hvad det var - derfor mit, 'joe...'.

Det var for å belyse eller få litt mer balanse i debatten om IQ,raser, etnisitet, kultur og geografiske områder.

Nå ja, men det er jeg som vist sagt enig i - en debat bliver jo bare meget polariseret, når den ene part kun orienterer sig efter dogmer og er fakta- og argumentresistent. Da kommer den anden part til at argumentere langt og monomant, for at modgå alt det uinformerede, som tråden fyldes op af.

Som sagt, ser man indvandringsprojektet som problematisk, behøver man ikke genetiske argumenter for at illustrere de problemer, man henviser til. Det genetiske er bare endnu et moment i et stort og kompliceret fænomen. Det eneste særlige ved det er at genetik ikke er videre tilgængelig for hurtige forandringer - fraset muligheden for menneskeavl - og derfor heller ikke tilgængeligt for manipulation fra samfundsarkitekters side - hvorfor samfundsarkitekter meget naturligt ønsker omtale af disse forhold gjort forbudt (mere eller mindre formelt). Disse samfundsarkitekter er overvejende venstreorienterede, indvandringstilhængere og går ind for et begrænset/'styret' demokrati med bl.a. begrænset/'styret' ytringsfrihed.

Indvandringskritikere på deres side mener at et sådant forbud er generelt problematisk eller direkte illegitimt og det af helt principielle demokratiske og erkendelsesteoretiske grunde.

Dertil mener de at indvandringsprojektet hidtil har udvist nogle problematiske egenskaber og ønsker derfor at se på alle aspekter af det og er ikke overbeviste om at det klogeste er bare som hidtil at gå ud fra at problemerne vil gå over med tiden. Her er det at genetikken kommer ind som et moment, som næppe uden ulemper kan ignoreres, idet den nuværende viden peger i retning af at en del af problemerne ikke vil gå over ned tiden, men er så pas meget genetisk, og altså relativt uforanderligt, funderede at der vil ske en permanent ændring af landets karaktér i retning af de lande, man modtager indvandring fra. Denne overbevisning om at det klogeste er at medtænke alle komponenter, inklusive genetik, bestyrkes af at udviklingen hurtigt går i retning af at tillægge genetik en stadigt større betydning.

Faktisk mener jeg ofte at man ser en biologistisk overvurdering og modeagtig begejstring overfor disse nyvundne indsigter - lige bortset fra området indvandring - hér er biologisk viden lig med at være i pagt med Den Onde selv.

Der er meget magisk tænkning (normalt for tre-fire-årige) på området og socialpsykologien overfor 'racisme' er meget lig den, der er aktiv i heksejagter - vi er virkelig nede på et meget primitivt niveau for menneskelig tænkning og erkendelse og ligeledes nede i de allermest primitive gruppemekanismer.

Det er noget af, hvad jeg mener skal medtænkes, når man lægger sig fast på, hvad der er balanceret.

BNP kan brukes tilo så mye rart, og det blir også gjort.

Det er vi så enige om - uinteressant er det selvsagt heller ikke - siger noget om kapacitet, men ikke om den bruges godt.

Debatten om psykiatri og samfunnet rundt er ikke av ny dato. Vår store dikter Hamsun, med nobelpris i litteratur, ble stilt for retten etter krigen p.g.a. sitt forhold til nazismen. Han ble underkastet psykiatrisk observasjon, ble ikke dømt for landssvik men fikk diagnosen "varig svekkede sjelsevner" Riktignok var han gammel, men ingen bestrider misbruk av psykiatrien.

Nå ja, det havde jeg glemt - også at diagnosen var præcist sådan.

Jo, det kunne ligne. I grunden synes jeg at det er noget underligt noget at man ikke kan skille en kunstners politiske overbevisning fra hans kunst. Det mener jeg er det eneste fornuftige - der er jo ingen sammenhæng mellem at kunne skrive stor musik eller romaner og så at være en stor eller bare god politisk tænker. Kunstnere har vel ofte en lidt anden vinkel på meget end det gennemsnitlige og er vist også generelt politisk på yderfløje - i vor tid på venstrefløjen.

En mangeårig leder af SF (VG) var nazist i sin ungdom og mange med ham.

Derfor virker det helt forkert at mene at hans nazisme var resultat af varigt svækkede sjælsevner - jeg har snakket en del med en norsk mand fra Trondheim, som bor lige ved, og han har fortalt en del om de emner Hamsun skrev om og udfra det mener jeg at det ligger lige for at han blev nazist, da det var den nye store åbenbaring i horisonten - han var bare langsommere end de mere socialt adrætte til at springe fra i tide, da vinden vendte.

Man skal jo huske at nazismen dengang stod som lidt af en universalløsning, som globaliseringen gør det idag.

Jeg har tænkt lidt mere over Breiviks diagnose og tror egentlig at det kan blive meget svært at placere ham som enten sindsyg/psykotisk eller som politisk fanatiker - der er tale om en 'psykose' som er svær at skelne fra politisk fanatisme og fanatisk religiøsitet. Politik og religion er jo områder, hvor psykiatrien er lidt på glat bane, for de to ting er i vidt omfang irrationelle i deres indhold og dertil underlagt omfattende gruppetænkningsprocesser. Her kan psykiatrien - fraset sovjetpsykiatri o.l. - dårligt gøre ret meget andet end vurdere om man er nogenlunde 'normal', gennemsnitlig' på de områder. For at gå til noget helt andet, så er jo UFO-troende en slags (pseudo)religiøse, men det ville virke urimeligt overfor de fleste at tale om at de er psykotiske.

@ Solveig Albrecht Wahl - Kommentar #260

Hanni, er ikke dette en selvmotsigelse å ”sitte inne med mye kunnskap …” og å bli diffus og unnvikende?

Jeg synes omvendt at det er karakteristisk for folk med stor viden at de er tilbageholdende med at udtale sig for kategorisk - ikke mindst på vidensområder i accelererende udvikling.

Problemet med denne tenkninger er at, hvis man skyver, gjemmer eller kaster tanken på bålet, så forvinner det ubehagelige 'problemet'.

Det gjør det desverre ikke. Det forsterker seg, og blir en skjult sannhet.

I norsk, ja i europeisk forskning og i alle sykehus foregår i dag genetikk. Fra genetisk forskning om hva som forårsaker psykoser og til ymse kreftsyksdommer. Det som er påviselig at jo mer du isolerer en populasjon, dårlig helse, dwarfisme, og lav IQ etct er resultatet. Dette har vi forsket på i PSU, og fant her flere korrelasjoner mellom lav genetisk spredning til høy grad av genetisk spredning. For å si på ett banalt språk, finner du deg en kone fra Spania isteden for på den skandinaviske halvøy, er den spredningen genetisk sunt for ditt barn.

Det dominerende synet blant forskere på feltet i dag er at rase er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi. Grunnen er at de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er små, og i hvert fall mye mindre enn de morfologiske og genetiske forskjellene innenfor hver rase (uansett hvordan disse velges definert).

Hva er dette for en debatteknikk, Anfindsen? Kim Strømberg har konkrete spørsmål til deg og du nekter å svare på dem. Du promoterer din bok gratis her og vi må kjøpe den for å finne ut av det???

Over til det jeg er opptatt av: Den dagen du kan legge frem randomsirte kontrollerte (og helst repliserte) studier av sorte og hvite adoptivbarn der IQ er markant forskjellig, så får vi i alle fall denne biten av tvil om genetikk-IQ ut av verden. For sikkerhets skyld så tar vi med det samme ramdomserte kontrollerte studier av eneggete tvillinger som ble adskilt ved fødsel og deres målte IQ etter et nærmere bestemt antall år. Men for å finne ut genetikken-IQ kontra miljø må tvillingene vokse opp i forskjellige sosiale miljøer.

@ Kim Strømberg - Kommentar #277

IQ ikke brukbar utenfor de kulturelle og miljømessige forutsetninger IQ er skapt for.

Det betyder vel, set fra den anden side, at IQ helt pragmatisk siger noget om, hvor god man er til at indgå i den kultur og bl.a. dens uddannelses- og erhvervsstruktur.

Det er er jo ett ett paradoks for sanne raseteoretikere at hvor større genetisk spredning du har, ditto sunnere avkom.

Det gælder kun på steder med stor indavl. I lande med flere millioner indbyggere er man for længst kommet over den grænse, hvor udavl har positive sundhedsmæssige effekter.

Så faktisk ¨raseblanding¨er sunt for gener og faktisk i det rette miljø få en langt høyere intelligens enn homogent avl.

Sådan blev vi danskere for årtier siden belært at vores mest solgte skønlittterære forfatter (hvor skulle man ellers hente medicinsk/biologisk ekspertise ;-))

Han, Klaus Rifbjerg, udytrede at: 'Uden indvandring ender vi med korte arme og ben, med vand i hovedet og hareskår og ganespalte - raceblanding er racens overlevelse'.

Det er aldeles misforstået - ikke at jeg tror han prøver at forstå, han siger bare det, som er moderne - og det er proportionerne, det som så ofte er galt med.

Det gælder for både fysiske og psykiske egenskaber at udavl kun har betydende positiv effekt på populationer, som tælles i hundreder og tusinder - ikke, dem der tælles i millioner.

Flere forsøk på dyrepopulasjoner viser med høy grad av samvariasjon (korrelasjon) mellom god genetisk spredning og god helse.

Man kan ikke uden videre overføre fra hus-/selskabsdyr til mennesker fordi de første oftest er meget mere indavlede - 'forædling' og 'indavl' er i vidt omfang to ord for det samme.

Dette har jo kommet fram b.la, fra helseindustrien at man i visse innvandrepopulasjoner der det er høy grad av inngifte, (f.eks søskenbarn) har man en høy grad av arvelige belastede sykdommer.

Ja, men i de tilfælde er der netop tale om en meget stor grad af indavl med mange generationer efter hinanden af ægteskab mellem fætre og kusiner, som genetisk er som halvsøskende. Danmark har ikke forbud imod det og det har aldrig givet problemer, fordi det hos os er en undtagelse at gifte sig så tæt.

Det jeg vil sige er altså bare at det er rigtigt nok, det du siger, men det har betydning i populationer som f.eks. Amish-folk og for traditionelt levende pakistanere eller andre klansamfund, men ingen praktisk betydning i forbindelse med indvandring til europæiske lande.

Anfindsen forlanger i det hele tatt mer av andre (at de skal lese boka hans og en rekke milelange sitater han klistrer inn) enn av seg sjøl (svarer ikke på spørsmål fra debattanter, bl.a. meg).

IQ sier intet om hvor stor vilje et menneske har til "indgå i" en bestemt kultur "uddannelses- og erhvervsstruktur". Det er hvert enkelt menneskes vilje/engasjement/dedikasjon som er det avgjørende uansett hva som skal gjøres.

Et godt eksempel på at moderators ønske om å unngå negative personbeskrivelser blir fulgt opp.

Det er når fotballdommeren blåser for det første frisparket han/hun sier noe om hva han vil tillate av kroksettinger resten kampen.

La meg først understreke at jeg uttaler meg her generelt grunnlag men la meg utdype dette.

Sitat start ¨Det betyder vel, set fra den anden side, at IQ helt pragmatisk siger noget om, hvor god man er til at indgå i den kultur og bl.a. dens uddannelses- og erhvervsstruktur.Sitat Slutt

Helt korrekt oppfattet. Det er sosiale, miljø, ernæring og kultur(og annet) som er avhengig av av bestemmelsen av IQ. Det har ikke med etnistet, eller folkegrupper. Hvis en nordmann eller danske, skulle leve i en populasjon som er på jeger og sanker i samfunnsutviklingen, og vi fikk overlevert en IQ test basert på den kulturen, så må man anta vi hadde en lavere score en den gjeldene populasjonen. Med andre ord. Intellekt er nødvendigvis ikke målt i kvadrater, sirkler, og eller spørsmålstillinger om hvalen er ett pattedyr eller fisk likeså hvordan man skal ekstraktere venom ut av en padde for å sette på pilspissen. Negre er ikke dummere enn hvite, og hvite er ikke dummere enn negrere. Igjen kulturbetinget + andre forhold.

Sitat start¨Det gælder kun på steder med stor indavl. I lande med flere millioner indbyggere er man for længst kommet over den grænse, hvor udavl har positive sundhedsmæssige effekter.Sitat Slutt

Igjen er dette på genererlt grunnlag.

Det er flere sykdommer og defekte genetiske verdier man finner i det man kaller den nordiske befolkningen. Dette skyldes klart at seleksjon av genmateriale har vært dårlig. Dette skyldes mangel på mobilitet i en populasjon. For eksempel, ett stort antall nordmenn kan føre sine aner til vikingene. Det betyr en stor andel av oss har det samme genmaterialet. Man kan i UK, Irland finne b.la ledd lidelser, som er av norsk opphav. Bragt over av vikingene.

Når man ikke hadde tog, fly, bil, men kun ett esel, en hest, eller okser som trakk en vogn, var det innenfor ett snevert geografisk område make ble selektert. Interessant nok, Norge har en annen demografi en f.eks Danmark. Fysiske hindringer gjorde det vanskelig. Nå var vi jo så heldig at vi var i union med Danmark. Kanskje fersk gener derifra ryddet opp? Det er korrekt som du sier at hvor større en poulasjon er, ditto sunnere er den genetisk.

Sitat Start ¨Man kan ikke uden videre overføre fra hus-/selskabsdyr til mennesker fordi de første oftest er meget mere indavlede - 'forædling' og 'indavl' er i vidt omfang to ord for det samme.Sitat Slutt

Det er feil, utprøving av medisin, etc, og bivirkniger av disse er utprøvd på mus, med forskjellig genetisk opphav. Samme når det gjelder verifisering av genmateriale ved populasjoner og deres innbyrdes effekt. Så man kan med man sannylighetsgrad nær 97,8% at uendret populasjoner over 6 generasjoner, medføre flere arvskadelige sykdommer. Det er da nevrotiske sykdommer, dwarfisme, forskjellige psykiske lidelelser og ymse annet. Når man overfører så disse studiene på mennesker, så har du helt rett at det er vanskelig å få sammenligningsgrunnlag. Så i USA, Geagua County in Ohio, hvor vi har en stor Amish populasjon, fant man ut av det var 10% barn som trengte special medical expertise. 55%-60% av disse barna var Amish. M.a.o en høy overrepresentasjon i forhold til normal befolkningen. Samme trender finner nå innen visse innvandrer grupperinger i Europa hvor søskenbarn ekteskap er vanlige. Det interessante vil jo være om noen i det korrekte Europa vil se på religiøse sekter her, f.eks Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige eller Jehovas Vitner, hvor kirkemedlemskapet er relativt konstant og ekteskap finner sted. Hvordan er deres genetiske variasjon i forhold til normal befolkningen, dette burde være interessant, men det er ikke mulig å foreta denne type vitenskap, vil jeg anta i ett politisk regime som oser av korrekthet.

Når det gjelder innvandring generelt, så har det vært store innvandringsbølger i Danmark, og tildels Norge. Så genetisk er den nordiske sunn. Det var heller aldri mitt hovedpoeng. Det gikk på den vitenskapkritiske delen av Arnfindsen innlegg. Det er derfor at innlegg som Arnfindsen skal trykkes, slik at hans argumenter kan systemkritiseres. Ikke slett dem, gjemme dem, eller brenne dem på bålet. Arnfindsen svar til meg var å lese en bok på 650 sider. Helt uaktuelt, med en som har forsket genetikk, arvmasse, og har statistikk som mitt liv. Han svarte ikke, nettopp fordi han kommer til kort. Han har qvasi teorier, som han sier er vitenskapelig kan bevises feil.

Skal slike innlegg som Arnfindsen ikke slettes!

Jeg gikk inn på klingen, og da ble det unnværenhet. Var engang av ett større forskerteam, som studerte sammehenger mellom genetikk, intelligens og sykdommer. Jeg kan hevde at A = X. Den teorien står ikke før den har blitt testet. Når jeg så system kritiserer, så blir jeg bedt om å lese hans bok på 650 sider. Hadde han hatt vitenskaplig begrunnelse for sine påstander, så hadde vært bærre lækkert, som man sier i trøndelagen.

Isteden, null til ingenting av svar.

Innlegg # 293 som svar til deg skrev jeg :

Sitat Start ¨Interessant nok, Norge har en annen demografi en f.eks Danmark.' Sitat Slutt

Det skal være Interessant nok, Norge har en annen topografi enn f.eks Danmark.

Beklager!

Kanskje dette gir svaret på gåten ;-) Les side 94-95.

Det er ikke mer komplisert enn at jeg i drøyt to uker nå har vært ganske overveldet av at som har skjedd i Dagbladet, Ny Tid, Verdidebatt og Nye Meninger, og at tiden min rett og slett ikke strekker til. Jeg har ingen mulighet til å svare på alle spørsmål som stilles til meg, og er nødt til å prioritere hardt (og noen ganger blir det litt tilfeldig) ikke bare hvilke kommentarer jeg skal gi respons på, og hvilke jeg bare må la passere, eller hvilke som er såpass respektløse/provokatoriske/ignorante/hovmodige/bedrevitende/belærende/nedlatende/... (stryk det som ikke passer) at jeg i det minste avventer en stund før jeg griper fatt i dem.

Jeg har imidlertid vært gjennom lignende runder med 'innbyggerne' på Verdidebatt (VD), og har brukt mye tid på å besvare mange av de samme spørsmålene der. Se f.eks. disse artiklene (utvalgt i hui og hast nå på morgenkvisten):

30.05.2010. Etniske hensyn. Når folk foretrækker at leve i samfund, hvor de fleste ligner dem selv, betyder det ikke, at de er racister. Det er ikke det samme som at mene, at folk, der ligner én selv, er mere værd end andre. Ny viden viser, at større etnisk forskellighed skaber lavere livskvalitet og større social usikkerhed – og det kan true demokratiet, hvis der ikke tages etniske hensyn. Det er filosofen Kai Sørlander som skriver dette i en fersk kronikk i Berlingske Tidende.

07.11.2009. Biodiversitet. Raseforskinga er attende. Det er umoralsk å hevda at det ikkje er genetiske skilnader mellom menneskegrupper, seier to amerikanske professorar i tidsskriftet Nature. Slik lyder ingressen til Jon Hustads artikkel Inni er vi ulike i siste nummer av Dag og Tid.

26.04.2010. Politisk korrekthet. Hva er egentlig politisk korrekthet? Kan dette begrepet i det hele tatt gis en fornuftig definisjon, eller er bruk av PK-begrepet bare en retorisk krykke for intellektuelle sjarlataner; et element i en viss type hersketeknikk?

05.05.2010. Offisielle løgner. Påstanden om at rase kun er en sosial konstruksjon er et helt sentralt premiss i den handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som Bondevikregjeringen i sin tid la frem (AID 2002).

08.05.2010. Rasisme. Jeg innrømmer at rasediskusjonen er vanskelig, og jeg står selvsagt til rette for alt jeg har skrevet om emnet. Men dersom utsagn eller påstander skal kunne stemples som rasisme, må det kunne påvises minst ett av følgende momenter.

06.04.2011. Forskere om raseproblematikk. Opp gjennom historien har det stort sett vært bred enighet blant forskere og intellektuelle om at det finnes raseforskjeller. Rasefornektelsen som ble (tvangs)innført etter 1945, vil snart fremstå som en historisk parentes.

19.05.2011. Den politiske forpligtelse. Kai Sørlander omtales ofte som Danmarks ledende, politiske filosof. Med utgivelsen av sin nye bok ”Den politiske forpligtelse” har han styrket sin stilling ytterligere.

Og det finnes altså mange andre artikler i den tidligere nevnte tematiske oversikten (med større eller mindre grad av relevans for herværende diskusjon).

Den teoretiske delen av menneskehetens angivelige likhet eller forskjellighet skal jeg fortsatt holde meg langt unna. Men det må være lov å dra visse slutninger ut fra det daglige liv. Dagbladet viser i dag et bilde av en gruppe kvinner som føler seg presset og utnyttet av arbeidsgiveren. At det er innvandrerne som må ta drittjobbene her i landet er det liten tvil om. Siden bilder sjelden lyver kan det se ut til å være en overveldende majoritet av kvinner med orientalsk bakgrunn blandt våre nye landsmenn. Eller har denne etnisiteten et særegent gen for arbeidslyst og arbeidsvilje ?